søndag 8. oktober 2017

Sevilla i Spania.

Da vi besøkte Sevilla i april 2017 var det nøyaktig ett år siden forrige gang vi der. Da startet vi vår vandring på pilegrimsveien Via de la Plata her. Vi opplevde da et regnvær uten like, så det var ikke muligheter til å utforske byen. Allerede da bestemte vi oss for at hit måtte vi tilbake. Så nå var vi her igjen, og nå hadde vi avsluttet en ny pilegrimsvandring, nemlig Via Augusta som startet i Cadiz. Nå så vi virkelig fram til å se nærmere på Spanias fjerde største by. Hit kom Julius Cæsar i 45 f. Kr. og den var allerede en velutviklet by på den tiden. Det var ibererne som grunnlag Sevilla, men i år 712 erobret maurerne byen, og det skulle gå 500 år før den igjen var spansk. Sevilla ble en av Europas rikeste byer etter at de i 1503 fikk monopol på handelen med de spanske koloniene i Amerika. Dette etter at Christofer Columbus hadde lagt ut på sine ekspedisjoner. Større skip kunne nemlig gå elva Guadalquivir opp fra Cádiz med det de måtte ha med seg ute fra den store verden. Fra slutten av samme århundre hadde Cádiz overtatt mye av handelen.

Vi tar oss en rusletur rundt i Sevilla. Vi bodde i gamlebyen, det jødiske kvartalet Barriro Santa Cruz, eller bare Santa Cruz som det blir kalt. Derfor var det naturlig å starte her. Dette et fantastisk fint område i byen med sine smale gater på kryss og tvers og alle de små plazaer.

Catedral de Santa Maria de la Sede, som er den tredje største i verden, var opprinnelig en moske, men i 1248 ble den omgjort til kirke. Det skjedde da Sevilla ble gjenerobret fra maurerne. Ombygginga begynte på 1400-tallet, men var ikke ferdig før etter at det hadde gått et helt århundre. I 1987 ble katedralen oppført på Unesco's verdensarvliste. Da vi var i Sevilla året før var ikke katedralen i byen åpen mens vi var der. Heller ikke denne gangen greide vi å tilpasse åpningstiden, så vi fikk ikke sett den inni.


I tilknytning til katedralen i byen ligger en oase av en hage, Patio de los Naranjos, som du kommer inn i ved å passere Puerta del Perdón (Tilgivelsesporten). Navnet på hagen betyr appelsinhagen, noe den har fått fordi den er full av appelsintrær. Midt i hagen er en stor fontene. Patio de los Naranjos er det eneste som er igjen etter den tidligere moskéen til maurene. Det var her araberne foretok den rituelle renselsen før de gikk inn i moskén. 

Puerta del Perdón.


Monument til minne om Christopher Colombus, i parkområdet Jardines de Murillo. 

Plaza de Santa Cruz, en av de mange oasene i Sevilla.










En titt inn i en av de mange smugene i Santa Cruz.  




Vi går videre til distriktet Arenal, og stikker innom en kirke. Det gjør vi ofte.





Vi besøkte også bydelen Alfalfa. 


Iglesia de San Roque er en kirke ble bygget i 1760-årene. 





Et momument som hyller Clara Campoamor (1888-1972), en kvinne som var en stor forkjemper for kvinners rettigheter, bl.a. kvinners stemmerett i Spania. Monumentet er svært omstridt ettersom noen mener at Campoamors budskap i monumentet ikke kommer til sin rett.


Sist vi var i Sevilla var Plaza de Espana en av stedene vi oppsøkte, men besøket ble kortvarig ettersom været var så dårlig. Derfor var dette et sted vi gjerne ville tilbake til. Plaza de Espana er fra 1928 og er et bevis på de gode tidene i Spania. Dette er et fantastisk område hvor du kan bruke veldig lang tid, særlig dersom været er fint. Du kan også leie båt og ta en rotur på kanalene.








For å vise hvordan de kommende bilder er plassert må jeg bruke et bilde vi tok i regnværet året før. Rundt den ovale plassen mellom bygningene og kanalene ligger en rekke med benker, inndelt i felt med flislagte motiv fra steder i Spania. Under kan du se noen av disse.  






















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.