mandag 16. oktober 2017

Real Alcázar i Sevilla.

Real Alcázar var det stedet jeg absolutt ville tilbake til ettersom vi, pga kraftig regn, ikke fikk utforske stedet nok da vi var i Sevilla året før. Da sto det bare noen få personer i kø under paraplyene sine, nå var det lengre ventetid for å komme inn på dette fantastiske stedet, som står på UNESCOs verdensarvliste. 


Real Alcázar har en historie som strekker seg over mer enn tusen år tilbake og er en av de mest komplekse og viktigste bygninger i verden. Stilen er en blanding av maurisk (muslimsk), gotisk og renessanse, og omfatter tre palasser med labyrintlignende rom, smykket med nydelige fliser og vakker stukkatur. Du vandrer gjennom de forskjellige periodene i spansk historie, og du går gjennom rommene slik Al-Mutamid, kong Ferdinand III (skytshelgen av Sevilla), kong Filip V, dronning Isabella og kong Peter I av Castilla og Leon (Peter den grusomme) tidligere har gjort. Fortsatt bor den spanske kongefamilien her når de besøker Sevilla og dette er dermed det eldste palasset i Europa som fortsatt blir brukt av en kongefamilie.

Historien om det islamske palasset er som historien om byen selv. En by som vokste i størrelse sammen med dens politiske påvirkning og arkitektoniske rikdom. En stor del av disse veggene og palassene står fortsatt. Riktignok forkledd eller endret av de forskjellige kreftene som har bebodd disse rommene siden den katalanske erobringen. 

Det første palasset ble oppført så langt tilbake som i år 913 som palass for guvernøren i kalifatet (islamske styreform) i Cordoba. I det 13. århundre startet kastiljanerne (spanjolene) å tilpasse seg det kongelige livet i palasset. Arkeologiske utgravninger har avdekket disse forandringene, den mest spektakulære endringen ble satt i gang av kong Peter I i 1356. Hans regjeringstid var 1350-1369.

Dette kartet viser Alcázar og numrene som står i parentes i teksten under viser stedene på kartet. Opplysningene er stort sett hentet fra informative plakater som det var mange av i Alcázar. 


Patio de la Monteria (4).

Patio de la Monteria (jaktgården) er hovedgårdsplassen i Royal Alcázar og sentrum av palassbygningene. Den nåværende utformingen som arkitektonisk patio (gårdsplass), og forværelse til palassene, kommer fra perioden da kong Peter I bygde sitt palass. Opprinnelsen av navnet Patio de la Monteria kommer av at den var jegernes møteplass før de skulle ut å jakte sammen med kongen. Under steinene på gårdsplassen er det funnet ruiner etter Almohad (muslimske) palasser fra det 12. århundre. På vestsiden av denne plassen ble Casa de la Contratación (6 og 7) (handelshuset) etablert i 1503. Den nåværende fasaden, med en søylegang, ble bygd i løpet av det 17. århundre. Den østre fasaden ble bygd i 1755, etter jordskjelvet i Lisboa, som også gjorde stor skade i Sevilla.


Til venstre når vi står på den store plassen Patio de la Monteria ligger Palacio del Yeso. De to rommene der, som ligger etter hverandre, hører til den islamske perioden og ble oppdaget av arkitekter sist på 1900-tallet.

Sala de la Justicia (2).

Det første av de to rommene i Palacio del Yeso du kommer inn i er Sala de la Justicia. Dette er den første bygningen mudéjarene (benevnelsen på muslimene som valgte å bli igjen på den iberiske halvøya etter den kristne gjenerobringen) bygde i Alcázar. Den ble bygd av Alfonso XI (regjeringstid 1312-1350 og var Peter I sin far) i midten av det 14. århundre. Rommet er dekorert med gipsarbeider og forener elementer av muslimsk tradisjon og castillianske symboler. I midten av rommet er en fontene med en liten vannkanal som er forbundet med et basseng i det tilstøtende rommet. Rommet er kronet med et vakkert tretak. Denne hallen ble senere brukt som rettssal under Peter I, derfra navnet Sala de la Justicia.

Til venstre sees buegangen inn til det andre rommet i Palacio del Yeso, Patio del Yeso. 


Sala de la Justicia.


Det flotte gulvet i Sala de la Justicia med fontenen midt i rommet. Den lille vannkanalen leder vann inn i bassenget som er i det tilstøtende rommet. 

Det andre rommet i Palacio del Yeso, Patio del Yeso, er forbundet med Sala de la Justicia gjennom en buegang.

Litt av den nydelige dekorerte buegangen mellom de to rommene i Palacio del Yeso. 


Patio del Yeso (3).

Dekorasjonen på veggene i Patio del Yeso (gipshaven) kalles tsebka, en typisk Almohad og sevilliansk stil. Midt i rommet er et basseng.




Dersom du istedet for å gå inn til Palacio del Yeso, når du kommer inn på den store plassen Patio de la Monteria, tar til høyre kommer du til Casa de la Contratación. Også denne delen består av to rom.

Cuarto del Almirante (6).

Det første rommet du kommer til i Casa de la Contratación er Cuarto del Almirante. Dette var et handelshus, en institusjon stiftet i Sevilla i 1503 av dronning Isabella I etter oppdagelsen av Amerika, slik at handelen mellom Spania og den nye verden kunne kontrolleres. Sevilla var den valgte havnen av dronningen ettersom den var sikker mot pirater, og dermed ble byen til en havn og dør til Amerika. Sevilla ble dermed den europeiske hovedbyen for handel i det 16. århundre. Dette er hallen hvor kapteinene på skip til Amerika, Magellan og Elcano, planla den første reisen rundt jorda. Og det var her Juan de la Cosa laget det første verdenskartet i historien. Cuarto del Almirante er dekorert med malerier med historisk tema fra det 19. og tidlig 20. århundre. I dag er dette Alcázars konferanserom.




Capilla de la Virgen de los Navegantes (7).

Det andre rommet i Casa de la Contratación ligger rett innenfor Cuarto del Almirante. Capilla de la Virgen de los Navegantes er et lite kvadratisk rom med en steinbenk rundt alle veggene. Dette var sete for medlemmene av handelshuset, nå et kapell med et flott alter og et alterskap som dominerer rommet. Altertavlen viser Virgen de los Mercantes (Jomfruen for sjøfarende) som gir ly til en gruppe innfødte amerikanere under sin kappe og med fire helgener på sidene, St. Sebastian og St. James på venstre side og St. Telmo og St. John på høyre side. Det er mulig å se de syv skipstypene som ble brukt på den tiden. Rommet har et fantastisk hvelvet tak fra det 16. århundret, med åttekantede og stjerneformede mønster.


Det flotte taket i Capilla de la Virgen de los Navegantes.


Fra Capilla de la Virgen de los Navegantes går vi inn i et nytt område, Casa del Asistente. I løpet av det 18. århundre ble dette området av Alcázar gjort til bolig for borgermesteren i Sevilla, Pablo De Olavide. Rundt De Olavide, som var peruaner og også rektor på universitetet, ble det organisert en litteraturgruppe. Ombyggingen av dette området førte til flere gårdsplasser.

Patio del Asistente (8).
Etter castiliansk tradisjon og utformingen av middelhavshus, som kan sees i de fleste av Alcázars haller, har denne gårdsplassen en samling av sevilliansk fliser som daterer seg fra 15. til 20. århundre.


Patio de los Levies (9).

Rett innenfor Patio del Asistente ligger Patio de los Levies.



Fachada del Rey Don Pedro (5).

Vi går tilbake til den store hovedgårdsplassen Patio de la Monteria (4). Når du kommer inn i Alcazár utenfra og står på gårdsplassen har du fasaden til Palacio del Rey Don Pedro på veggen rett foran deg. Dette er inngangen til kong Peter I´s palass og den framstår nesten som en stor altertavle med muslimske og bysantinske motiver.


 Palacio del Rey Don Pedro er det store mudejarbidraget i Alcázar, og ble bygd mellom 1364 og 1367. Når du går gjennom hovedporten inn til kong Peter I´s palass kommer du til to passasjer. En til venstre som er inngangen til Patio de las Concellas og til høyre er inngangen til boarealet, Patio de las Muñecas. De to passasjene har rette vinkler for å bevare rommene privat, ifølge islamsk skikk.


Patio de las Doncellas (10).

 Patio de las Doncellas (jomfruens hage) var sentrum av det offentlige området i Palacio del Rey Don Pedro og er antagelig det stedet i Alcázar som er mest fotografert. Vi forstår det så godt, for denne gårdsplassen er bare fantastisk. Plassen er omgitt av buer, et av de mest karakteristiske dekorative motiver i Almohad-dynastiet sammen med sebka-stilen. Skjellet som er symbolet på fruktbarhet og liv, Fatimas hånd som er synonymt med beskyttelse, geometriske komposisjoner, skjematiske gipsdekorasjoner og skrifttypen kufic. Nedre del av veggene er dekket av keramikk. I det 16. århundre valgte de daværende herskere å dekke hagen og bassenget med marmorheller før de bygde en renessansefontene der. Dette ble oppdaget da arkeologiske utgravinger ble gjort i 2005 og stedet ble da restaurert slik det opprinnelig ble bygget i det 14. århundre. At det var lagt et marmorgulv over hagen og bassenget gjorde at disse hadde vært godt bevart i alle årene.






Alcoba Real (11) og Patio de las Muñecas (18).

Det kongelige soverommet (11) er delt i forværelse og et soverom med alkover på sidene. De to rommene er delt av hesteskobuer, og tidligere hang det forheng fra buene. Disse buene er kronet med skjell, symboler på livsløpet til mennesket. Det panelte og dekorerte taket i hovedrommet ble bygd i det 14. århundre. En keramisk sokkel går rundt nederst på veggene, og det originale keramiske gulvet består av renessansemarmor.

Den lille gårdsplassen Patio de las Muñecas (18) ble laget for å organisere rommene i palassets private del. Den har navnet sitt fra dukkehoder som dekorerer starten på buene nærmest lobbyen. De vakre søylene er av kalifat- og romansk opprinnelse. De øverste to etasjene ble bygd i løpet av det 19. århundre og det ble bygget et glasstak over. De private rommene rundt denne gårdsplassen ble fullstendig ombygd i løpet av de katolske monarkenes regjeringstid.







Salón de los Embajadores (15).

Salón de los Embajadores (ambassadørenes sal) var hovedhallen i palasset Palacio del Rey Don Pedro og brukt som et tronerom av kong Peter I. Der tok han imot viktige personer. Det er et kvadratisk rom, likt med det muslimske qubba hvor det kvadratiske symboliserer jorda og kuppelen er universet. Balkongene i smidd jern ble oppført under kong Philip II regjeringstid (1556-1580). Som en bord langs veggene øverst mot taket (på sidene av balkongene) er det portretter av de spanske monarker.


Kuppelen, i sedertre, som symboliserer universet. 


Jardín del Príncipe (35). 

Utenfor Palacio del Rey Don Pedro ligger Jardín del Príncipe (Prinsehagen). Hagen bevarer den muslimske påvirkningen med utforming av gårdsplasser i fire deler. Hagen er tilegnet sønnen til en av de katolske kongene som ble født i en av rommene inne i palasset. Duftende planter som rosmarin, laurbær og myrte gir behagelig aroma. Sitrontrærne fra Asia ble innført i den muslimske tiden. 




Når du kommer ut av palasset kan du se ned på Jardín del Príncipe og du får dermed god oversikt over hagen. Du kan enten gå ned i hagen og gå videre til de andre hagene, eller du kan fortsette til venstre når du står der og gå under vakre blomster langs veggen av palasset. Vi valgte det siste. 


Vi går videre langs veggen på Palacio del Rey Don Pedro.


Fra Palacio del Rey Don Pedro går vi til Palacio Gótico. Dette palasset ble bygget av Alfonso X (den Vise) under hans regjeringstid, mellom 1252 og 1284. Palacio Gótico representerer den kristne ideologis seier over den tidligere muslimske perioden. Maurere kom fra Burgos for å bygge palasset. Den nye bygningen ble oppført over det gamle Almohad-palasset, og det ble tatt hensyn til at hagen Patio del Crucero (31) ble bevart. Palasset består av to rektangulære rom som ligger parallelt med to mindre rom som står på tvers av dem i hver ende. I det 16. århundre ble palasset ombygd, bl.a. ble det satt inn store vinduer mot hagene.

Salón de los Tapices og Capilla (32).

Det første rommet vi kommer inn til i det gotiske palasset er Salón de los Tapices, eller Gobilinhallen. Hallen ble fullstendig ødelagt under jordskjelvet i Lisboa i 1755, men ble gjenoppbygd. Gobilinene som dekorerer rommet i dag er en nøyaktig kopi av de originale "La conquista de Túnez" ("Erobringen av Tunisia"). Disse bestilte kong Filip V i løpet av det 18. århundre hos Den Kongelige Gobiliner fabrikk i Santa Barbara. De originale som hang der før jordskjelvet hadde blitt bestilt av kong Karl V, etter hans seier i 1535, og vevd i veveriet til Wilhelm Pannemaker mellom 1548 og 1554.




Kapellet i det gotiske palasset har bevart hvelvene og renessansesokkelen fra middelalderen etter at det ble oppusset i det 16. århundre. Motivet på alteret, Virgin de la Antigua, er den kopi av originalen som befinner seg i kapellet med samme navn i katedralen i Sevilla, der det ble malt direkte på veggen. Dette er et av de eldste maleriene i Sevilla. 


Sala de las Bóvedas (33).

Sala de las Bóvedas, som vender mot hagene, inneholder de originale hvelvingene. Det er også kjent som selskapsrom på grunn av feiringen av bryllupet mellom kong Karl I og Isabella av Portugal. Flisene langs veggene ble laget i 1577, i Filip II´s regjeringstid som var mellom 1556 og 1580, for å hedre minnet etter hans far, kong Karl I.


Jardín de la Danza (38).

Fra Palacio Gótico går vi ut i Dansehagen som er en av de eldste hagene i Alcázar, og det vi ser i dag er det som er igjen av de originale arabiske hagene etter restaureringen til renessansehager i 16. og 17. århundre. Hagen er delt på to nivå, øvre del er dominert av to søyler med skulpturer av mytologiske figurer på toppen. Disse statuene, sammen med figurene i hekkene av myrte, ser ut som de danser, derav hagens navn. På det nedre nivå er en fontene fra 16. århundre i sentrum. Den har keramiske fliser og vannstråle.


Banos de María de Padilla (34).

Midt i hagen Jardín de la Danza kan du gå inn under de to bygningene i Palacio Gótico og videre under hagen Patio del Crucero (31) som ligger utenfor Salón de los Tapices (32). Der, gravd ned i bakken, ligger baderommet til kong Peter I's elskerinne, Maria de Padilla. Dette var en god plass for å holde ut varmen om sommeren ettersom badet har ideell temperatur og luftfuktighet. På kong Alfonso X's (den vise) ble hvelvingene under jorda omgjort til gotisk stil. På samme tid ble det storslåtte Palacio Gótico bygd over dronningens bad. I løpet av kong Filip III's tid (1598-1621) ble baderommet omgjort igjen og en kilde i manieristisk stil ble bygd. Rester av denne kan fortsatt sees i enden av bassenget.

Bassenget i Banos de María de Padilla.


Estanque de Mercurio (39).

Vi går ut i dagslyset igjen, tar til venstre og der ligger bassenget Estanque de Mercurio i hjørnet av Palacio Gótico og Galeria del Grutesco (40). Dette ble støpt i 1576. Bassenget ligger på det høyeste punktet i området og dermed høyere enn resten av hagene. Gelenderet rundt har skjold med løver i hjørnene og 18 kuler med pyramidisk topp. Kulene var opprinnelig forgylt, men bare spor er igjen av dette nå. 
På veggen av Galeria del Grutesco, som bassenget altså ligger ved, er det fresker som viser mytologiske figurer, fabler og eksotiske fugler. Disse er fra det 17. århundre. 


Galería de los Grutescos (40). 

Galería de los Grutescos er en lang smal overbygd gang hvor du kan se utover Alcazár gjennom åpninger på begge sider. Opprinnelig var dette en Almohad-vegg, men den ble forlenget og ombygd i 1612. Rustikke steiner av forskjellige bergarter dukker opp på fasaden av veggen og skal forestille havklipper. Denne stilen kalles Grutescos, derav navnet på bygningen. Som nevnt under innlegget om Estanque de Mercurio ovenfor her så er nedre del av veggen dekorert med fresker. Toppen av den overbygde gangen har spir som på en borg. De neste bildene viser utsikten fra Galería de los Grutescos.


Jardín de las Damas (42).


Her sees paviliongen Cenador del León (45) til venstre på bilde.


Gjerdet som skiller Jardín de las Damas (42) og den delen av hagen hvor Cenador del León (45) er.


Jardin de los Poetas (49).


Galería de los Grutescos sett fra ytterste del av bygningen. Den røde fontenen Fuente de la Fama (41) sees mellom stammene på palmene. 


Jardín de las Damas (42).

Alcázar kan ikke bli forstått uten dets hager som med sin variasjon og harmoni gir et vitnesbyrd om Sevillas prakt som startet i renessansen. Vi har ikke tatt med alle hagene her, men de vi synes var mest interessante. Damenes hage eksisterte allerede i det 16. århundre, riktignok i en mindre størrelse. I begynnelsen av det 17. århundre ble den utvidet og forandret. Da ble hagen laget som et stort rektangel med åtte avdelinger langs en sentral akse med fontener der stiene krysser hverandre. Mens fontene i enden av stiene er satt nær bakken er den sentrale fontenen, Fuente de la Fama (41),  stor og den har en statue av Neptun. Den står på veggen mot Galeria del Grutesco (40) og er den eneste gjenværende fontene av denne typen i Spania. Den ble for ikke alt for lenge siden restaurert med en hydraulisk mekanisme som lager musikk i orgelpiper hver time mens vannet renner.

Fuente de la Fama.


Cenador del León (45).

Denne paviljongen, og bassenget like ved, ble bygd i det 17. århundre til bryllupet mellom kong Karl I og Isabella av Portugal. Det har sin opprinnelse i muslimsk qubba og den blander den tradisjonelle mudejarstilen med renessansestilen. Paviljongen er kvadratisk med en fontene i midten og et vindu på hver vegg. Den er bygd slik at det trekker inn luft for å kjøle ned innsiden. Innvendig er rommet flislagt og keramikken som dekorerer paviljongen er fra den 16. århundre. Veggmaleriene på innsiden er nesten forsvunnet.




Jardin de los Poetas (49).

I løpet av det 20. århundre ble det som var kjent som frukthagen i Alcázar gjort om til den nåværende dikterhagen.





Vi kunne ha vært her hele dagen, men etter bortimot fire timer måtte vi videre. På vei ut av Alcázar ser vi rett på La Giralda, klokketårnet på katedralen i Sevilla. Katedralen ble bygget på tuftene etter en arabisk moské, og klokketårnet var da moskéens minaret. Den ble bygget av maurerne i 1184 og er det eneste som er igjen av moskéen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.