søndag 29. oktober 2017

Dag 1: Fra Store St. Bernard-pass til Étroubles.

Aldri har vi startet en vandring, pilegrimstur eller andre lengre turer, i vakrere omgivelser enn denne morgenen da vi dro fra Store St. Bernard-pass. Jeg hadde fulgt med på været her oppe i lengre tid før vi dro hjemmefra, og det hadde vært veldig mye regn. Jeg hadde et inderlig ønske om at skyer og tåke skulle være borte når vi kom slik at vi fikk se denne vakre naturen. Og jeg fikk mitt ønske oppfylt.

Like før halv ni var vi klare til å legge ut på første etappen på en vandring som ville vare i hele 26 dager. Vi passerte fort den sveitsiske grensestasjonen, og like etter var vi inne i Italia.


Vi går opp fra Lago del Gran San Bernardo og på den lille høyden like ved står en stor statue av Saint-Bernard.


Fra nesten 2500 m.o.h. gikk det ganske fort nedover, til tider ganske bratt.



Etter et par-tre km kom vi til et overnattingsted med noen få bygninger og et kapell. Fonteinte er bygget i nærheten av et gammelt romersk sted. Det var grunnlagt i 1258 og ble brukt som herberge til 1791. Donasjoner gjorde at stedet fra 1936 tilbød husrom og transport til reisende som ikke kunne fortsette reisen til fots. Det lille kapellet som er her i dag var tidligere et tilbygg til herberget og var muligens også grunnlagt i det 13 århundre. Den lille bygningen ble hyppig restaurert gjennom det 17. og 18. århundre, men i slutten av det 19. århundre hadde det forfalt så mye at det ble brukt til ly for dyr som ble brukt av reisende som dro forbi. Dedikert til Notre-Dame-des-Neiges, snøens kvinnelige helgen, er kapellet nå i bruk igjen for bønn. I august hvert år starter en prosesjon fra sognekirken i Saint-Rhémy og går bakkene opp hit, og det holdes en messe i kapellet.

Det lille kapellet.


Over dalen ser vi det som er begynnelsen på St. Bernhard-tunnelen, den nesten 6 km lange veitunnelen som går mellom Italia og Sveits. Dette gjør at selv om veien over passet kan være stengt fra juni til sist i september pga. snø, er det muligheter til å ta seg gjennom passet. Bygginga varte i omlag syv år og ble åpnet i 1964.

Til og begynne med denne dagen var underlaget vi gikk på berg og stein. Nå var det mye gress og grus. Lyden av gresshopper hørtes og etterhvert hoppet de også rundt oss på stien.


En hvit gravstein er festet i berget til minne som sigøynere. Teksten var på italiensk og vi greide ikke helt å forstå hva som sto, men i ettertid har vi funnet ut at det kan være at noen mistet livet her under snøvær og at de ble funnet i den lille "hulen" ved siden av. Dersom noen andre vet mere om dette, eller har en annen historie, vil vi gjerne vite den.


Like nedenfor gravsteinen er det en vannpost og Steinar passer på å få fylt opp flaska si.


Etter syv km var vi kommet til Saint-Rhemy og her var det tid for en kaffekopp.


Til og med lyktestolpene ønsker pilegrimer velkommen i Saint-Rhemy.

Det hadde bare vært et par grader da vi startet i høyden i dag morges. Det gikk fort nedover og allerede i Saint-Rhemy hadde det blitt så varmt at vi kunne skifte til shorts. I bortimot fire uker, så lenge turen varte, ble nesten ikke langbukse brukt igjen. Kanskje bare på morgenen når vi startet tidlig.



De små tettstedene kommer fortløpende og etter to nye km var vi i Saint-Léonard.







Cerisey.

Det er stadig nye småsteder å passere. Denne gangen Saint-Oyen.  




To km etter Saint-Oyen var vi kommet til dagens mål, Étroubles. 14 km er en kort dag for oss, men ettersom det, så godt som hele tiden, hadde gått nedover var det helt greit. Vi hadde hatt en nedstigning på 1253 høydemeter.

Étroubles ble grunnlagt for over 2000 år siden, og i romertiden var det det viktigste sentrum gjennom dalen. Napoléon Bonaparte bodde i Étroubles den 20. mai 1800 da han passerte på vei over Store St. Bernard-passet fra Sveits. Stedet har, siden 2005, hatt et utendørs kunstgalleri rundt om i byen. En kan oppleve skulpturer, fresker og malerier av anerkjente kunstnere. Vi vil absolutt anbefale et opphold i denne koselige landsbyen. Kulden da vi startet i Store St. Bernard-passet denne morgenen hadde absolutt forsvunnet, her var det 27 gr og skyfri himmel. Men før kvelden kom skyet det over og det ble tordenvær.


Hotel Beau Sejour hvor vi bodde. 





En titt inn i en bakgård. 


Kirken med det frittstående klokketårnet.



Vi tar turen rundt i gatene og tar en titt på noen av kunstverkene.

Det gule bygget under er postkontoret. Det er dekorert med tegninger som viser hvordan pilegrimer i tidligere tider ble tatt i mot av lokalbefolkningen langs løypa.


Til venstre er det gamle Hospice du Grand St. Bernard bak Lago del Gran San Bernardo. 









Viaggiatore sedentario di fronte al Grande av Andrea Granchi.

Il Viandante av Sergio Zanni. 


Pegaso av Hans Erni.


Via Francigena av Italo Bolano.

Mon courti av Chicco Margaroli. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar