onsdag 28. februar 2018

Lucca i Italia.

Lucca er en nydelig middelalderby, full av historie. Innenfor den massive muren rundt hele gamlebyen er det nesten ikke biler. Muren er en av Europas best bevarte fra middelalderen og ble bygd i tre perioder, sist fra 1550 til 1700. Den er en veldig populær turistattraksjon i byen. Da den ikke lengre ble bruk militært ble det mulig å både gå og sykle på den over 4 kilometer lange, 12 meter høye og 30 meter brede muren. Det er også populært å ha picnic her. Innenfor bymuren bor ca. 10 000 av hele byens rundt 90 000 innbyggere.

Lucca er en veldig gammel by, grunnlagt av etruskerne, og ble en romersk koloni i 180 f. Kr.  Fra 1160 ble Lucca selvstendig republikk. I 1806 ble byen overtatt av Napoleon og det ble et fyrstedømme som ble drevet av hans søster Elisa Bonaparte og hennes mann. I 1847 ble Lucca underlagt Toscana.


Piazza Anfiteatro er et nydelig ovalt torg. Her lå det tidligere et gammelt amfiteater, derav navnet. Rundt plassen er det restauranter, barer og små butikker. Bygninger er bygd hele veien rundt og for å komme inn til plassen må du gå gjennom bueganger som ble bygget for 2000 år siden. De samme buegangene som gladiatorer, og dyrene de skulle kjempe mot, brukte i sin tid.

Piazza Anfiteatro.


På Piazza Anfiteatro står et stort hode i bronse av kunstneren Igor Mitoraj. Kunstverket heter Tindaro. Mitoraj ble født i Tyskland i 1944 og døde i Paris i 2014. Vi har tidligere sett et tilsvarende kunstverk av samme kunstner i Krakow.


Duomo di San Martino er fra år 1000- til 1200-tallet. Katedralen er bare helt nydelig, og er et sted pilegrimer, som oss, ønsker å besøke.

Duomo di San Martino.


Volto Santo de Lucca sees bak den midterste søylen.


Det lille åttekantede kapellet inne i katedralen inneholder Volto Santo de Lucca, Luccas hellige ansikt. Dette viktige relikvie som framstiller ansiktet til Jesus ble skåret i tre av en av hans disipler, Nikodemus. Det er ikke helt enighet om dette er ekte eller en kopi av det opprinnelige.

Volto Santo de Lucca.






Tintoretto, en av Italias største malere, sin versjon av Nattverden. 1592-94. 


Inne i katedralen finnes en labyrint. Den skal visstnok forestille en klassisk metafor av sjelens tøffe vei mot Gud, og er derfor også et symbol på den franciskanske pilegrimsreisen som vi nå nettopp hadde avsluttet.


Middelalderkirken Chiesa di San Michele in Foro er nydelig, både ut- og innvendig. Bygginga av kirken ble startet i 1070.




Vi rusler langs Via del Fosso, en av de mest karakterisiske gatene i Lucca. Kanalen som deler hele gata ble bygget i 1376. 


Basilica di San Frediano er en middelalderkirke og en av de vakreste i Lucca. Den er fra 600-tallet, men slik den ser ut i dag er fra 1112 til 1147. Mosaikken på fasaden er fra 1200-tallet og viser de 12 apostlene og Kristi himmelfart. 


Vi kom vandrende til Lucca etter å ha gått Via Francigena 655 km fra Store St. Bernard-pass. Allerede nå visste vi at vi skulle tilbake til denne fantastiske byen om bare et halv år, for å gå videre til Roma. Vi hadde allerede bestilt fly tilbake, og vi ville bo på samme sted her i Lucca. Hjemreisa nå skulle gå med fly fra Milano, men vi ville først ta et lite opphold i Firenze. Dit ville vi ta tog, og på vei til jernbanen neste morgen gikk vi forbi katedralen.

Vi runder katedralen og går gjennom en av buegangene i bymuren og ut av gamlebyen. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.