Firenze i Italia.

Det er merkelig hvordan en oppfatter et sted, og det er helt sikkert mange årsaker til det. Nå kommer jeg til å si noe som sikkert er som å banne i kirka! Da vi kom til Firenze hadde vi gått pilegrimsveien Via Francigena i nesten en måned, på landsbygda og de byene vi var innom var stort sett mindre steder. Vi hadde startet på grensa mellom Østerrike og Italia, på Store St. Bernard-pass, og gått 650 km sørover til Lucca. Vi har levd i vår egen boble, gått, spist og sovet. Innenfor bymuren rundt gamlebyen i Lucca er det nesten ikke biler, og selv om det var turister der også var det en rolig atmosfære. Da vi kom til Firenze, med tog fra Lucca, opplevde jeg det nesten som et sjokk. Plutselig var vi midt i trange smale gater, stappfulle av folk og med biler i alle retninger. At det i tillegg regnet godt gjorde ikke saken bedre. Beklager, men jeg greie ikke å finne sjarmen i Firenze den tiden jeg var der. Men du verden, jeg fant flotte ting der også, selvfølgelig. Som Santa Maria Novella, som jeg tror er den fineste kirka jeg noengang har sett, og det begynner å bli noen. Der kunne jeg ha brukt dager! Jeg vil også nevne her at det historiske sentrum i Firenze er på UNESCOs verdensarvliste. 

Vi ankom Santa Maria Novella langs muren på Via degli Avelli.

Santa Maria Novella ble bygget fra midten av 1200-tallet og ble ferdigstilt rundt 1360 da det romansk-gotiske klokketårnet sto ferdig. Kirken ble innviet i 1420.  

Det var dominikanermunker som hadde tegnet og holdt oppsyn med bygginga av Santa Maria Novella. I hagene sine dyrket munkene medisinske urter og brygg til det som var Italias eldste apotek. Både kirka og klosteret inneholder en mengde kunstskatter og begravelsesmonumenter, spesielt fresker av kjente mestere av gotisk og tidlig renessanse. Det var de viktigste familiene i Firenze som finansierte disse og sikret seg dermed begravelseskapeller. 

Santa Maria Novella ligger på piazzaen med samme navn. 

Santa Maria Novella.

Korset, laget av Giotto, har en sentral plass i Cappella Tornabuoni, som er hovedkapellet i Santa Maria Novella. Dette er et av de første kjente verkene av kunstneren og laget da han var tidlig i 20-årene. Størrelsen er på hele 578 x 406 cm.

Korset over alteret i Cappella Tornabuoni er fra tidlig 16. århundre. Det veldig utsmykkede hovedalteret er designet av Enrico Romoli. Fresker av Domenico Ghirlandalo fra mellom 1485 til 1490.

Sett over Cappella Tornabuoni fra høyre side, og på neste bilde, venstre side. 

Filippo Strozzi-kapellet ligger på høyre side av hovedalteret. Serien av fresker her er av Filippino Lippi og dedikert til døperen Johannes, med sener fra hans liv. Arbeidet ble fullført i 1502. 

Til venstre, øverst i hovedkapellet, ligger Cappella Strozzi di Mantova. Kapellet sto ferdig rundt 1335. Mellom 1350 og 1357 ble det dekket av fresker av Nordo di Cione. Glassvinduet forestiller Jomfru Maria og barnet. 

Det mektige alteret foran glassvinduet.

Venstre vegg i Cappella Strozzi di Mantova.

Klosterhagen. 

Chiostring dei Morti er en del av klosteret i Santa Maria Novella, som altså tilhører den dominikanske ordenen i Firenze. Det er en av de eldste delene i bygningsmassen, og en del av den opprinnelige bebyggelsen. Dødens kloster, som det altså er kjent som, har fått sitt navn fordi det i mange århundre ble brukt som kirkegård. Kilder kaller den også den nedre kirkegården eller den underjordiske kirkegården. Klosterhvelvene må allerede ha blitt reist da den første steinen ble lagt for å forstørre kirken i 1279. 

Det spanske kapellet (Cappellone degli Spagnoli) ble påbegynt ca 1343 og ferdigstilt i 1355. Andrea di Bonaiuto malte de fantastiske freskene her. Dette var tidligere klosterets kapell. 

I 1424 malte Paolo Uccello episoder fra skapelsen langs Chiostro Verde i Santa Maria Novella. Chiostro Verde er fra 1332. 

På vei rundt i Firenze gikk vi tilfeldig gjennom en bygning med mange sorte dekorasjoner. Hvilken bygning dette er har vi ikke greid å finne utav.

 Skulpturen med navnet "Armenias mor" er til minne om folkemordene i Armenia mellom 1915-2015.

Vi ville selvfølgelig se Cattedrale di Santa Maria del Fiore, men da vi kom til Piazza del Duomo bestemte vi oss for å stå over å se katedralen fra innsiden. Køen for å komme inn var for lang, vi orket ikke å bruke tiden på den. Men å se katedralen fra utsiden var også en mektig opplevelse. Katedralen ble innviet i 1436 og har plass til 30 000 personer.

På Piazza di San Firenze.

På Piazza di San Firenze er det satt opp kunst av Helidon Xhixha, en albansk samtidskunstner. Xhixha, som er født i 1970, er kjent for sine rustfrie stålskulpturer. Han smelter også ofte stålet sammen med marmor og messing.

Bygginga av Basilica di Santa Croce startet i 1294 og sto ferdig nitti år senere. Den inneholder bl.a. fresker av Giottos. Flere kjente mennesker er gravlagt her, som Michelangelo, Galileo Galilei og Nicco Machiavelli.

Piazza della Repubblica.

Elva Arno renner gjennom Firenze og gangbrua over elva, Ponte Vecchio, er en av de tingene en gjerne vil få med seg i byen. Historien til brua er fra 972 og den var en gang et kjøttmarked, nå er det tett med småbutikker, de aller fleste smykkehandlere. Ponte Vecchi er et av de eldste byggverk i Firenze. 

Ponte Vecchio.

Ponte Vecchio med smykkebutikkene. 

Langs elva Arno. 

Corridoio Vasariano er en overdekket gangvei på nesten en kilometer. Den ble bygget i 1564 og bestilt av hertug Cosimo I de´Medici i forbindelse med bryllupet til hans sønn, Francesco. Bygginga var gjort på bare fem måneder. Gangveien går mellom Corridoio Vasariano og Palazzo Pitti, familiens to palasser. Hertugen kunne dermed bevege seg trygt mellom disse to stedene, det hadde nemlig vært attentater mot Comino I. De to palassene ligger på hver sin side av elva og gangbrua Ponte Vecchio ble en del av gangveien. Da gangveien ble bygget ble kjøttmarkedet som hadde vært på brua flyttet, slik at en skulle slippe lukta av markedet. 

Corridoio Vasariano.

Palazzo Pitti, hjemmet til hertug Cosimo I de´Medici som nå var blitt storhertug. Palazzo Pitti stammer fra 1458 og var opprinnelig der bankmannen Luca Pitti bodde når han var i Firenze. I 1539 kjøpte familien Medici palasset som offisiell residens for herskende familier til storhertugdømmet Toscana. I dag er Palazzo Pitti et av Firenzes største kunstgalleri. 

Utenfor Palazzi Petti var det også satt opp kunst av Helidon Xhixha. 

På vei inn til Sala Bianca i Palazzi Petti.

På Medici sin tid var Sala Bianca brukt som forværelse i leiligheten til kardinaler og utenlandske prinser.

En titt ut på den flotte hagen til palasset.

Sala delle Allegorie var på 1700-tallet soverommet til storhertugen. Dette er det eneste rommet i denne fløyen av palasset som har orginale frisker i taket fra Medicis tid. I rommet står en marmorstatue av en ung Michelangelo, laget av en italiensk skulptør, Emilio Zocchi i ca. 1862.

Sala d´Ercole var i Medicis tid kjent som de tyske vaktenes rom og var en del av storhertugens del av bygningen. 

Takmaleri.

Sala dell´Aurora. 

Cappella delle Reliquie var hovedkapellet i palasset på Medicis tid. Det ble bygget i 1565 og renovert til ære for storhertuginnen Maria Magdalena av Østerrike, med fresker malt av Michelangelo rundt 1612, med motiver fra livet til Jomfru Maria og Maria Magdalena.

Galleria del Poccetti, enda et flott rom med fresker. 

I det 19. århundre ble Palazzo Pitti brukt av Napoleon. Dette var hans baderom i palasset i årene 1813 til 1821.

Sala dell´Iliade. 

Under Medicis tid tid var Sala del Trono audiensrom for sønnen Ferninando.

På samme side av elva Arno som Palazzo Pitti ligger også Piazzale Michelangelo. Her er en fantastisk utsikt over de røde hustakene i Firenze. Piazzale Michelangelo er en stor plass og her er alltid mange turister. De som ikke orker å gå stien og alle steintrappene opp, som vi gjorde, kan kjøre. Det er også mange turistbusser å se her oppe. Plassen er dedikert til Michelangelo og her står en kopi av hans statue av bibelpersonen David. Denne ble satt opp her i 1873 med hjelp av ni par okser. Dette er en av kunstnerens mest berømte arbeider. Michelangelo brukte tre år på originalen som sto ferdig i 1504. Den står i Accademiagalleriet i Firenze. 

  

Har du lyst til å ta deg enda lenger opp i åsen ovenfor Firenze kan du besøke Basilica di San Miniato al Monte som ligger bare ti minutters gange videre oppover, til det som er av de høyeste punktene i Firenze. De tidligste dokumenter på kirken dateres tilbake til 783 e. Kr., men bygginga startet ikke før i 1018. Kirken er regnet som et av de vakreste eksemplene på florentinsk romansk byggestil. Bygginga varte i over 200 år og i klosteret som ble satt opp ved siden av flyttet det inn benediktinermunker. I 1295 ble det bygget et palass, Palazzo dei Vescovi, ved siden av klosteret, og dette ble brukt som sommerbolig for biskoper i Firenze. I 1337 ble dette en del av klosteret. Bygningene har også blitt brukt som fort, sykehus og hospice, men siden 1924 har det igjen blitt brukt som kloster. 

Også fra Basilica di San Miniato al Monte er det en fantastisk utsikt over Firenze. Stedet har også en flott kirkegård. 

I Firenze bodde vi på Hostel Archi Rossi som ligger veldig sentralt i byen. Her er en veldig avslappet atmosfære og det er gode utemuligheter. Gjestene var i flertall unge ryggsekkturister, vi var nok blant de eldste. De har alt fra enkeltrom til sovesaler.

Spisesalen hvor det ble servert en frokostbuffet, også med varmmat.