Dag 20: Fra Hospital de Órbigo til Astorga.

Siste natt på herberge var over og vi var klare for vår siste dag på caminoen for denne gang. Det var bare knappe 17 kilometer igjen før vi ville være i Astroga. 

I tre uker hadde vi vært på caminoen. De første dagene hadde vært veldig slitsomme, men etterhvert kjentes formen bedre dag for dag. Jeg hadde fått min første blemme allerede første dagen, etterhvert på de fleste tær og under foten. Men med godt stell av Steinar unngikk jeg sår og dette ble aldri et problem. Da var det verre med ankelen som jeg hadde hatt veldig vondt i de siste dagene. Skulle vi har fortsatt videre fra Astorga hadde jeg nok måtte tatt et par dagers pause. Nå tenkte jeg at jeg skulle oppsøke lege før hjemturen, men det viste seg at det ikke ble nødvendig. Det ble ganske fort bedre.  

Jeg har lest et sted at å gå pilegrimstur er:

 Langsomhet, bekymringsløshet, frihet, deling, enkelhet, åndelighet og stillhet.  

Akkurat slik følte jeg det. 

For det meste gikk dagens etappe langs N-120. Mange av de store lastebilene tutet og hilste på pilegrimene når de passerte.

 Vi gikk gjennom eikeskog og i tilegg luktet det godt av karve. Den lukten, som hadde fulgt oss flere steder på veien, var bare helt nydelig. Den kan ikke sammenlignes med det du kjenner når du lukter i en pose med samme krydder.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Den flate høysletten var over og landskapet hadde forandret seg igjen. På den siste stigninga på turen var bakken pyntet med høstkrokus. Og helt der oppe kan du skimte Crucero de Santo Toribio.

Crucero de Santo Toribio er fra femte århundre. Herfra får vi det første glimtet av Astorga helt bakerst på bilde. Vi hadde fem kilometer igjen. Nærmest ser du
San Justo de Vega.

 Etter en liten matbit i San Justo de Vega var det bare sjarmøretappen igjen. Det høres sikkert veldig klisjeaktig ut, men jeg fikk et veldig behov for at vi skulle holde hverandre i hendene da vi gikk mot katedralen i Astorga. Jeg følte plutselig et ekstra sterkt nærvær til mannen jeg hadde vært gift med i nesten 40 år. Med denne turen hadde vi opplevd noe stort som jeg ikke helt greide å sette ord på.

Den første som møtte oss i Astorga var denne pilegrimen. Nå var det bare å følge de gule pilene for siste gang.

Rådhuset, eller Ayuntamiento, som ligger på Plaza Mayor, ble bygget i stein i 1675. Men det barokke bygget er ombygd og utvidet i det nittende århundre. Dersom du ser godt etter kan du se statuene av en kvinne og en mann som står foran klokka øverst i midten av bygget. Hver time slår disse to på klokka.  

 Katedralen til venstre og det vakre bispepalasset til høyre. Jeg vil skrive mere om disse to byggene i egne innlegg. 

Katedralen.

Ettersom vi skulle være et par dager i Astorga ville vi vente med å besøke katedralen. Men det var naturlig for oss å allikevel gå en rask tur innom den ettersom den er en stor del av caminoen. Deretter oppsøkte vi herberget Albergue de perigrinos San Javier. Det var her vi hadde vår første pilegrimsovernatting i mai 2012, da vi gikk de siste 300 kilometer herfra og til Santiago de Compostela. Dersom du har lyst til å følge oss på den turen har jeg skrevet om planlegginga og turen her. Ved dette herberget hadde vi slått på endomondoen for første gang, på vår aller første pilegrimstur, og målte alle meterne vi gikk fra Astorga til Santiago de Compostela. Nå var det tid til å slå av endomondoen for siste gang på denne turen. På vår vandring fra Roncesvalles og hit til Astorga viste den nå, med feilgåing og alternative veier, 525 kilometer. Tenk at vi hadde greid å gå hele 52,5 mil!

Men nå var tiden for å bo på herberger over. Vi oppsøkte hotellet vi hadde booket for to netter her i Astorga, dusjet og tok en liten hvil. Eventyret var over! Men vil du følge oss videre fra Astorga til Santiago de Compostella, en tur vi allerede hadde gått tidligere, kan du bare trykke på Neste etappe nederst her! Du kommer da til første etappe på den turen. 

Forrige etappe                                      Neste etappe

Dag 19: La Virgen del Camino til Hospital de Órbigo.

Det ble ikke mye søvn i natt. Noen hadde lukket døra ut til gangen i løpet av natta og det var veldig varmt. Da jeg måtte opp en tur forsto jeg hvorfor døra ble lukket. Fra rommet ved siden av vårt hørtes en forferdelig snorking som iallefall ikke jeg har hørt maken til før. Jeg kan ikke forstå at de som lå der fikk sove overhode. I tillegg var det en eim av dårlig lukt fra alle skoene som sto i gangen, og fra toalettet. Ikke alle er like flinke til å skylle ned etter seg, særlig herrene.  

 Vi hadde handlet inn frokost dagen før og spiste den før vi startet, litt før halv åtte. Det hadde regnet godt i natt og det regnet fortsatt litt, så regntrekket måtte på. Men de store skybruddene uteble, bare litt yr innimellom, og utpå formiddagen kunne vi legge trekket i sekken igjen.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Like etter at vi startet fra La Virgen del Camino kunne vi velge to veier. Enten kan du gå langs landeveien N-120 eller du kan velge en alternativ vei gjennom små landsbyer. Vi valgte den første pga at den var den korteste, og tenkte at dette ville være det beste for min vonde ankel. Om veidekket hadde vært bedre på den andre veien vet jeg ikke, men dette ble iallefall en dag på mye asfalt.

Valverde de la Virgen.

 I Villadangos del Paramo tok vi en pause. 

Obs for kuskitt!

 Vi gikk langs maisåkrer og det var vanningsrenner mellom åkrene og veien.

 Vi var kommet til nest siste dag på caminoen, og kjente på et vemod over at det snart var slutt. Vi kjenner at vi både har lyst til, og krefter til å fortsette de bortimot 30 milene helt inn til Santiago de Compostela. Men uansett, ferien var snart over så det hadde vi ikke muligheten til. 

 Som jeg skrev i forrige innlegg så hadde vi en avtale i Astorga. Steinars kusine, Randi og hennes Steinar bor i Sør Spania og ville kjøre den lange veien dit for å møte oss. Det samme gjorde de også i 2012 da vi gikk caminoen fra Astorga. Da hadde vi et par dager sammen i Santiago. Nå viste det seg at de også var kommet til vårt mål for denne dagen, Hospital de Órbigo. Vi gledet oss veldig til å møte dem!

Like før Hospital de Órbigo passerte vi dette flotte vanntårnet. Den alternative veien vi kunne ha valgt på starten av denne dagen var igjen gått sammen med veien vi gikk.

En gedigen stor middelalderbro over Rio Orbigo måtte passeres før vi kom til
Hospital de Órbigo. Broen som heter Passo Honroso, er over 200 meter lang, har 19 buer og er fra trettende århundre. Tidligere, før de bygde reservoaret Barrios de Luna var  
Rio Orbigo veldig stor når det var mye vann i den. Nå passerte vann bare i et par av buene. Restaureringa av broen har pågått over ulike tidspunkt. Brua har sin egen historie, men den må du lete opp selv for den blir for lang å ta her. Men første helga i juni arrangeres det ridderspill ved denne broen. Tusenvis av menn og kvinner, kjøpmenn, bønder, konger, hekser, klovner, munker, gjestgivere, alle kledd i sine beste klær. Skjold, sverd og musikk fyller gatene i Hospital de Órbigo. Byen er da pyntet med bannere, flagg og har mange markeder.

 Å gå over brua var en ren tortur. Ankelen gjorde nå så vondt at jeg nesten ikke greide å gå på steinene i brodekket. Men ellers var formen fin. Den var faktisk på topp!

I Hospital de Órbigo tok vi inn på Albergue San Miguel. Her var det veldig fint. Driveren puslet hele tiden rundt og passet på at alt var i orden. Herberget var rene kunstgalleriet og det hang bilder overalt. Etter det vi forsto var det bare å ta malerpenselen fatt og bidra.

Vi fikk en dobbelseng i en sovesal i rommet innenfor det blå vinduet på bilde under.

Her har vi god plass.

Resten av sovesalen.

De to hyggelige damene på bilde under hadde vi snakket med av og til. Jeg husker ikke helt hvor de kom fra, muligens Australia og Amerika. De gikk ikke sammen i utgangspunkte, men hadde truffet hverandre og gikk sammen nå og da. Den ene hadde nå fått så store problemer med den ene foten at hun hadde oppsøke lege. Hun hadde fått streng beskjed om å ta det med ro noen dager. Så deres dager sammen på caminoen var nok også over. Den andre damen var forresten den eneste vi så på caminoen som alltid gikk med leppestift!

Bakgården på herberget.

 Denne dagen ble det over 26 km på caminoen. Vi oppsøkte Randi på hotellet hun og Steinar bodde. Det viste seg at Steinar Din (jeg bruker dette navnet for å skille med Steinar Min) hadde blitt syk, men vi fikk en hyggelig kveld sammen med Randi. Det ble både middag og en god del vin før vi skiltes. Vi håpet bare på at i morgen, når vi møter dem igjen i Astorga, så er Steinar Din også frisk igjen.

Søskenbarnglede!

Forrige etappe                            Neste etappe

Dag 18: Fra Mansilla de las Mulas til La Virgen del Camino.

Vi gjør oss klar til å forlate Mansilla de las Mulas, og Albergue El jardin. 

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

 Den 18. dagen på caminoen skulle vise seg å bli den minst interessante dagen på caminoen. Den første halve mila, og vel så det, gikk lang veien N-601. Det var lite bebyggelse, noen småplasser bare, men det var ingen steder å se som var åpne for å kjøpe seg en kopp kaffe.

I Puente Villarente passerte vi denne brua på N-601 som går både over elva Rio Porma og over enga.

Så var det den lange forstaden til León vi måtte gjennom, før vi ankom byen etter fire timer på caminoen. Når du kommer til byen er det slutt på de gule pilene som viser vei. Da må du se etter kamsjell i gatene.

Vi gikk forbi et vindu der vi så Pikene på broen!

Vi oppdaget ganske fort at dersom vi skulle ha overnattet i en større by på caminoen måtte det ha blitt León. Det blir ikke nå, men vi kunne godt ha tenkt oss å besøke denne vakre byen ved en senere anledning.

 Navnet León kommer av at en romersk legion hadde sin leir her fra 1. århundre f. Kr. Byen ble grunnlagt av romerne i år 60 f. Kr. og ruiner av murene fra 200-tallet kan enda sees. På 900-tallet ble byen hovedstad i kongeriket León, og på 1100 og 1200-tallet hadde den sin storhetstid.

Mat må en ha!

 Casa de los Botines til høyre på bilde er bygd 1892-1893. Bygget er designet av Antoni Gaud og er nå hovedkontoret for en sparebank. 

 

Utenfor katedralen i León finnes det to flotte skulpturer.

 Den praktfulle gotiske Santa María de León-katedralen er fra 1200-tallet. Den ble bygget på tuftene av et tidligere romerske bad fra 2. århundre. 800 år senere fikk kongen Ordoño II omgjort det til et palass. Graven til Kong Ordoño II av León, som døde i 924, er funnet i katedralen. Ved slutten av 16. århundre var katedralen nesten ferdig. De bortimot 1800 kvadratmeter med fantastiske glassmalerier er en av de viktigste turistattraksjonene i katedralen. De fleste er originale, noe som er en skjeldenhet, og er datert fra 1300- til 1500-tallet. 

 Kanskje kunne vi ha ombestemt oss alikevel, og blitt en natt i León ettersom det var så fint her. Vi kunne jo ha avbestilt den første natta vi hadde bestilt i Astorga. Men vi hadde en avtale der som vi gledet oss veldig til. Så det var bare å ta beina fatt igjen. Den første biten ut av byen var fin å gå, men etterhvert ble det igjen den kjedelige forstaden, på andre siden av byen, vi måtte passere. Den var nesten enda verre enn inn til León, syntes vi.

Vi passerer hotellet Parador de León som ligger i det tidligere San Marcos-klosteret fra 1500-tallet. Hotellet ligger på Plaza de San Marcos. Der finner vi også en flott statue av en hvilende pilegrim.

Hotellet Parador de León.

To pilegrimer som hilser på hverandre.

En liten stopp i Trobaja del Camino, og da vi kom til La Virgen del Camino stoppet vi for dagen. Det var vanskelig å finne herberget, men vi møtte et par som viste oss veien til Albergue Don Antonio y Dona Cinea. Herberget var fint, det hadde til og med et lite bibliotek. Flere vasker og dusjer, avskilt for damer og herrer. Vi sikret oss en seng innerst i en av sovesalene. 

Vi tok en tur rundt i det lille stedet. Det ville være en overdrivelse og si at vi syntes stedet var særlig vakkert, vi syntes faktisk at det virket slitt. Vi var sultne, men ingen steder serverte mat så tidlig på dagen. Omsider fant vi et sted hvor vi slo oss ned. Men der var ikke kokken, som vi forsto var sønn av driveren, dukket opp. Etter noe telefonering så ordnet det seg. Og maten var kjempegod.

Vi hadde hørt om kirken Basílica de la Virgen del Camino og ønsket å stikke innom den. En må tilbake til 1505 for å finne begynnelsen av denne kirken, men den nåværende ble åpnet så seint som i 1961. I alle årene mellom dette har det vært flere kapeller her som har vokst seg større og større.

 Over inngangen henger disse flotte statuene i bronsje. I midten, litt høyere opp, henger Jomfru Maria. Og på begge hennes sider de 12 apostlene. Hver statue er 6 meter høy.

Jomfru Maria i sorg med Jesus i sine armer. Kirken selv sier at det er ikke arbeid av høy kvalitet, men arbeidet er utført av stor hengivenhet. Den er nesten 1 meter høy og er datert til 16. århundre.

Glassmaleriet over inngangen.

Tilbake til herberget var det bare å ta det med ro. Ankelen gjorde vondt og den hadde hovnet opp. Bortimot 29 kilometer i dag, og ettersom det meste gikk på asfalt og fliser så har ikke det gjort det bedre akkurat.

Forrige etappe                               Neste etappe