tirsdag 16. februar 2016

Dag 7: Fra Baiona til Vigo.

Vi hadde på vei inn til Baiona mistet pilegrimsmerkene og i går kveld lette vi opp veien videre. Det viste seg at vi fant igjen caminoen bak hotellet vårt. Hotellet vi bodde på så ut til å være under oppussing. Om det var derfor de ikke hadde frokost vet jeg ikke, men vi sørget for å spise på et bakeri ikke lenge etter at vi startet å gå. Bakeri viste seg, som sist, å være et godt valg for frokost. 


Etter frokosten forsto vi at vi måtte ha rotet oss litt vekk. Og ettersom nesten ingen snakker engelsk er det ikke lett å spørre om veien. Men så var det en dame som var ute å luftet hunden sin som forsto at vi trengte hjelp. Det ble til enda et hyggelig møte. Hun var født i Uruguay, men hadde bodd i Spania i flere tiår og på dette stedet i fire år. Det beste med å bo her, sa hun, var at uansett hvilken vei hun snudde seg så var det som å se et postkort. Og det er sant, det er utrolig mye fint å se.

Det viste seg at vi skulle over en romersk bru som krysset munningen av elva Minor. Denne brua deler kommunene Baiona og Nigran og skal være en av de vakreste middelalderbruene som er bevart i Galicia. Bildet jeg har her viser ikke hvor fin den egentlig er. Den har 10 buer under og for hver bue går er det et utstikk ut på selve brua, slik som på bilde under. Brua skal bare ha blitt restaurert to ganger, i 1598 og i 1929. 

Dama guidet oss over Puente romanico de A. Ramallosa med sin hund før hun viste oss hvor merkene til caminoen gikk videre. 



Midt på brua Puente romanico de A. Ramallosa står et steinkors. Ved foten av korset er det et motiv av San Telmo, skytshelgenen for sjøfolk. Inntil for bare noen tiår siden ble det holdt fruktbarhetsritualer her på brua. Ifølge tradisjonen kan en gravid kvinne som har problemer med å gjennomføre hele svangerskapet her bli "døpt" i vann. Det er en spesiell seremoni og det må gjøres før kvinnen er tre måneder på vei og det må skje klokka 24. 

Siden vi startet i Porto for 7 dager siden hadde det vært lite motbakker. I dag skulle det derimot bli mye opp og ned. Det skulle bli asfalt i tettbygde strøk, men også flott skogsterreng. 



Øyene du ser er Ciesøyene som ble naturpark i 1980 og er viktige for sjøfuglkolonier. Øyene er også et flott rekreasjonssted og skal ha noen fantastiske strender. 






Hvor vi gikk forbi dette banantreet husker jeg ikke lengre. 

Det er ikke alltid like lett å vite hvor vi, før vi reiser hjemmefra, bestiller overnatting i forhold til caminoen. Vi kom inn i Vigo i øvre del av byen. Ikke visste vi heller at byen var så stor. Den er faktisk den største byen i Galicia. Vi rotet en god del før vi forsto at vi måtte ned mot sjøen. I ettertid har vi blitt litt usikker på om vi kan ha mistet noen merker inn til byen og at de merkene vi fant øverst i byen nå var merker vi egentlig skulle gå videre etter i morgen. Vigo ligger iallefall i en bakke og det var hele 3 km fra der vi kom inn i byen og ned til sjøen. Samme bakke skulle vi starte med neste morgen, og akkurat da, etter å ha trasket i 3 mil denne dagen, kjentes det nesten litt i overkant hva jeg orket å tenke på.

Hotel del Mar Vigo.



Uansett hvor slitne vi var, og hvor vondt det var i beina, måtte vi en liten tur i nærområdet. 



Konstruksjonen av katedralen Iglesia de Santa Maria de Vigo ble påbegynt i 1816 etter at den ble skadet av en eksplosjon i 1808. Den var ferdig i 1834.


Fra Praza da Igrexa hvor også Iglesia de Santa Maria de Vigo ligger. 




Vi må sørge for å ha noe i sekken for morgendagen, og slike butikker er et eventyr å komme inn i. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.