tirsdag 9. februar 2016

Dag 1: Fra Porto til Vila do Conde.

Når en velger å gå kystruta fra Porto er det veldig mange som starter i Matosinhos, noe vi også gjorde. Dette stedet ligger ca 40 min. med metro fra Porto og du går da av på stoppestedet Mercado. Straks du er ute av toget ser du en stor trapp som svinger seg oppover og du havner på en bru som går over en kort kanal. Rett over brua tar du til venstre og du kommer ganske snart til kysten og du ser Atlanterhavet for første gang på turen. Den blir din følgesvenn mer eller mindre i over 12 mil. 


Det var tåke da vi kom ut til kysten. Den skulle letne litt, men lå fortsatt ute i havet. 


Disse små teltene ble brukt for folk som oppholdt seg på stranda om dagene. 


Fyret Farol da Leca Da Palmeira


Vi oppdaget fort at mye av denne veien går over sandyner. Tidligere kunne dette være tungt, men det er gjort en formidabel jobb med å lage gangveier i tre slik at det er lett å gå. Folk som bor her langs kysten har kilometer- og milevis med muligheter for trim. 


Obelisco da Memòria markerer stedet hvor Kong Pedro IV og 7500 menn fra hans frihetshær gikk i land i juli 1832. Dette ble slutten på enevoldsregimet som til da hadde dominert Portugal. Etter at de gikk i land dro hæren til Porto som da ble beleiret i ett år. Grunnsteinen til dette monumentet ble lagt i desember 1840 av Dronning Mary II, datter av Pedro IV. Etter mange utsettelser ble obelisken ferdig i 1864 og ble et nasjonalt monument i 1880.

O Obelisco da Memòria

Spredt utover et større område langs stranda Angerias er det 6 klynger med tanker (kan jeg kalle det det?). De ble utgravd i klippene i løpet av den romanske perioden (3. til 4. århundre e.Kr.). Disse har forskjellig dybde og ble brukt til salting av fisk. Nær noen av tankene ble det også funnet bevis på at det har vært utvinning av salt her. Fordi dette var så sjeldent og viktig ble disse romanske fisketankene klassifisert som nasjonalmonument i 1970. 

Støpte fiskekar fra romertiden. 

Vi er kommet til et fargerikt sted som heter Lavra.







Klesvasken får vind på seg her ute mot Atlanterhavet. 


Her ble vi ønsket god tur videre på flere språk.

Brua over Rio Onda.




Capela de São Paio ble antagelig bygd i løpet av middelalderen for å kristne et sted som allerede var aktet i antikken. St. Paio var nevøen til Hermogius som var biskop i Porto. Han ble tatt til fange i 920 og døde som martyr i Cordoba tre år senere. Hans legeme ble antagelig kuttet opp og noen deler ble sendt tilbake til Portugal sjøveien. Helgenen ble med en gang populær og det er fremdeles en festival for ham hvert år, den første søndagen i juli. Historien om det lille kapellet går tilbake til 1623. Fasaden er datert til 1885. Kapellet ble gjennoppbygd i 1970-årene og er et svært symbolsk sted for de lokale innbyggerne. 


Vi ankommer Vila Chã som er like fargerikt som Lavra.





Ved ankomsten til dagens mål, Vila do Conde, duskregnet det, men ikke så mye at det gjorde noe. Vi hadde gått nesten 25 km. Det hadde vært en fin dag uten noen anstrengelser. Vila do Conde har en av de eldste bosetningene i det nordlige Portugal. Byen er full av historiske og arkitektoniske interesse.

Da vi passerte elva Rio Ave ruvet klosteret Santa Clara mot oss på høyre side. Klosteret ble grunnlagt i 1318, mens den nåværende bygningen ble bygget i 1777. Da den religiøse ordenen ble oppløst i 1834 ble klosteret forlatt. I 1944 var det skole her, men siden 1974 har det forfalt.


Rett ved klosteret Santa Clara ligger akvedukten med samme navn. Dette er den nest lengste av sitt slag i Portugal. Opprinnelig hadde denne 999 buer og var ca. 4 km lang. Den kunstige kanalen ble bygget mellom 1705 og 1740 fra Santa Clara klosteret og skulle bringe vann til klosterets fontener. 




Utsikten fra klosteret Santa Clara.



Arbeidet med kirken Igreja Matriz ble startet i 1496. Den ble nasjonalt monument i 1910.









Norsk klippfisk. 


Vi bodde på Hospedaria Venceslau. Rett bak overnattingstedet hadde de som drev stedet en restaurant. For å finne denne måtte du gå til venstre der veien delte seg i to, like før Hospedaria Venceslau. Restauranten er ikke enkel å få øye på for den hadde ingen skilt som viste den. 

Hospedaria Venceslau.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar