onsdag 17. februar 2016

Dag 8: Fra Vigo til like før Arcade.

Før vi reiste fra hotellet spiste vi en god frokost som var verd de 4 euro som den kostet.

Kvelden før hadde vi tenkt at det var litt rart at caminoen bare skulle gå i øvre del av Vigo. Ellers går jo veien innom så godt som alle kirker underveis, og her i byen var det jo en katedral, og da ville det være rart om ikke veien gikk om den. Derfor ville vi vente med å starte denne dagen til turistinformasjonen åpnet slik at vi fikk hjelp til enklest å komme inn på riktig vei igjen. Men det viste seg at der ble vi ikke klokere. Vi bestemte oss derfor for å gå samme veien opp den lange bakken som vi gikk ned kvelden før, for å prøve å finne igjen de pilegrimsmerkene vi tross alt hadde sett da. I ettertid har jeg funnet ut at vi faktisk hadde vært på riktig vei før vi gikk ned mot sjøen og hotellet.

Så var det å finne igjen merkene da. Det var ikke så enkelt, men etterhvert fikk vi kontakt med en eldre mann som bare forsto ordet camino. Så kom det til en yngre mann som også gjerne ville hjelpe, og de diskuterte heftig, de var tydeligvis ikke enige. Det var nesten så de ble høyrøstet. Men hjelp fikk vi, og da vi endelig kunne ta fatt på dagens etappe hadde vi allerede gått nærmere en halv mil denne dagen! Og enda var vi ikke kommet lengre enn i går. 

Caminoen gikk nå oppover åsen, på skyggesiden. Men det var over 20 grader.

Vi ser oss tilbake mot Vigo. 

Dagen i dag skulle også bli en veksling mellom tett bebyggelse og skogsterreng.  

Denne fisken dukket opp på et berg inne i skogen. 

I Redondela ville kystveien som vi hittil hadde gått av Camino Portugues være over. Der møtes denne og den indre veien fra Porto. Da vi nærmet oss Redondela var vi spente på om det ville bli flere pilegrimer på veien. På kysteien hadde det vært så godt som ingen å se. Og riktignok, vi hadde ikke før krysset veiene så var det iallefall noen der. Vi bestemte oss for lunch mens vi var i Redondela, uten at det ble den helt store opplevelsen. Da vi skulle gå videre skulle vi komme til å rote litt med veien igjen.

På vei ned til Redondela.



Vi hadde allerede i juni bestilt rom på As Chivas for kommende natt. Det ligger like før vi kom til Arcade. Vi måtte da forlate caminoen og vi begynte etterhvert å lure på hvor vi egentlig skulle. Heldigvis dukket det opp et skilt som viste vei til overnattingstedet.

Nattens overnattingsted, As Chivas.

Vel framme var alt stengt. På veggen hang et skriv som fortalte at de hadde stengt hver torsdag, at det da var deres hviledag. Hva gjør vi da? Vi hadde gått 24 km, vi var slitne, og vi ante ikke hvor vi ville finne annet overnattingsted. Akkurat da var vi langt ute i ødemarken slik vi følte det. Bestillingen var gjort gjennom Booking.com og som Geniuskunde der har vi et eget direktenummer til kundeservice døgnet rundt. Der tok de ansvar, kontaktet eierne og det tok ikke langt tid før det kom en dame. Hun kunne selvfølgelig ikke engelsk, og det ble veldig så morsomt da hun brukte googles verbale oversetter på telefonen. Hun las inn på spansk, og vi hørte det på dårlig engelsk. Og motsatt. Men vi fikk rom, og så forsto vi vel at hun ville komme tilbake kl 21 for å lage middag til oss. Vi fikk kjøpt en øl hver og satte oss ute i hagen da vertinnen dro igjen og vi ble alene.





Vertinna kom kun for å lage middag for oss på kvelden. Det ble bacalao, en rett som vi har spist mange ganger på turen. Bacalao betyr jo torsk, og den har blitt servert i mange varianter. Men aldri slik vi kjenner denne retten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar