onsdag 10. februar 2016

Dag 2: Fra Vila do Conde til Esposende.

Vi hadde litt vanskeligheter med å finne pilegrimsmerkene ut av Vila do Conde neste morgen. Men etter litt leting var vi igjen på caminoen. Vila do Conde gikk over i
Povoa de Varzim og det skulle bli mye tråkking på fortau gjennom bygater. Det ble etterhvert tid for frokost som vi spiste på et bakeri. Det er forresten utrolig billig. Da vi skulle fortsette spurte han som serverte oss om vi skulle til Santiago, og da vi bekreftet dette spurte han om vi kunne be for ham i katedralen når vi var fremme.




Monumentet Cego do Maio er en byste som i 1901 ble laget på oppdrag av emigranter herfra til Brasil. De ønsket å hylle Josè Rodrigues Maio (1817-1884), også kjent som Cego do Maio. Han var en vanlig fisker som risikerte livet dusinvis av ganger for å redde sine kollegaer, og hjalp andre overlevende etter skipbrudd. Hans heroiske innsats gjorde at han fikk den høyeste æresbevisning i Portugal.


Etter en halv mil denne dagen, mens vi enda var i Povoa de Varzim, forlot vi bygatene og vi var igjen nede på stranda. Men vi fortsatte å ha bymessig strøk på vår høyre side i lang tid. Det var forresten like etter Povoa de Varzim at vi traff den første pilegrimen så langt. Jeg hadde sett en person med ryggsekk i det fjerne i Vila do Conde samme morgen, og det var nok denne tyske kvinnen som vi traff nå. Hun hadde heller ikke sett andre pilegrimer. 

Det var små telt langs store deler av stranda. Antar det er folk som bodde i blokkene over gata som brukte disse. 


Vindmølle rett der framme. 

Etter 14 km så langt denne dagen forlot vi stranda og gikk et stykke innenfor. Vi kom til et jordbruksområde som vi skulle gå gjennom en halv mils vei. Det var tett i tett med drivhus og åkrer, og det så ut til at det ikke var den ting som ikke ble dyrket der. Husk å sørge for at du har vann nok før du forlater tettbebyggelsen, og det er også lurt å ha noe å spise på dersom du skulle få behov for det. Det som nå skulle bli et problem var at veien som gikk gjennom åkrene var av brostein, og i tillegg til all asfalten tidligere på dagen ble dette veldig hardt for føttene. Jeg hadde allerede en vond ankel før vi dro hjemmefra og det fikk jeg kjenne nå. Jeg skulle også få en liten blemme denne dagen, og tærne kjentes ømme. 


Igreja Matriz de Apulia.


Etter nesten 28 km var vi endelig i Esposende. Her hadde vi på forhånd bestilt overnatting på et bedre hotell, Hotel Suave Mar. 



Til pilegrim å være var jo dette i øverste laget av det vi ønsker å bo for å føle oss som en pilegrim. Men akkurat denne dagen følte vi at vi fortjente det etter en dag med ekstra slitne føtter.






På kvelden tok vi en tur til sentrum av Esposende. Vi fikk med oss solnedgangen og det var utrolig vakkert der. 






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar