Dag 2: Fra Étroubles til Aosta.

Regionen Valle d´Aosta, som er første regionen vi går gjennom, er tospråklig, franske og italiensk. Dette er Italias minste befolkede region. Vi var enda oppe i nesten tretten hundre m.o.h. Første del av dagen gikk ganske flatt, men så fortsatte det igjen bratt nedover. Til tider gikk stien langs bratte dalsider, men trær hindret oss i å føle høyden. Underlaget var stort sett gress og grus, i tillegg til skogsveier. 

Ved frokosten i Étroubles møtte vi to norske par, i voksen alder, som også gikk en del av pilegrimsveien. Mener å huske at de skulle bruke en uke på vandring. De hadde startet på andre siden av Store-St. Bernards pass, så dette var nå deres tredje dag. Vi så dem aldri igjen, og dette var de eneste norske vi møtte underveis. Det var en del folk med ryggsekker å se, men vi er i tvil om de var pilegrimer. 

Vi gikk langs smale vanningskanaler som, her oppe, hadde veldig klart rennende vann. Det skulle bli mye av slike kanaler, som er gull verd for dyrkningsområder. 

Langs en del av veien som tydelig var populær blant lokalbefolkninga fant vi dette alteret inn mot berget.

Vi kommer til Gignod. 

Fra Gignod tok det ikke lang tid før vi var i Variney. Der, midt mellom husene langs gata vi gikk, lå det lille kapellet Chapelle de Saint Suaire.

Ved Ossan passerer vi kapellet Chiesa di San Rocco. Den fantastiske fasaden har fresker med portretter av Santa Caterina, Saint Bernard de Menton, Saint Grat (skytshelgen av bispedømmet Astorga), Jomfru Maria og Pave Innocent V og pilegrimshelgenen San Rocco. San Rocco (i midten nederst) har to kamskjell på sin skulderkappe, to skjell på hatten som henger på skulderen, vandrestav og støvler, og han har en hund ved sin side. 

Vi nærmet oss Aosta som var dagens mål, byen vi tok buss fra to dager tidligere, på vei opp til Store St. Bernard-pass. Heller ikke denne dagen ble lang, under 20 km. 

Det har bodd mennesker i Aosta allerede før romerne, men romerne, under keiser Augustus, erobret området her i år 25. f. Kr. De grunnla den romerske kolonien Augusta Pratoria, byen som senere skulle bli Aosta. Mye av det romerske gatenettet er bevart. 

Vi bodde på La Casa Del Grillo 2 og ble møtt av hyggelige far og datter. At rommet vårt hadde terrasse (til venstre på bilde) passet bra ettersom det var 29 grader denne dagen. Etterhvert ble det lyn og torden, og det kom litt regn. 

Utsikt fra verandaen vår, opp mot fjellene i nærheten av området vi kom fra. 

Piazza del Municipo med rådhuset til venstre på bilde.

Katedralen Santa Maria Assunta er så gammel som tilbake til 300-tallet. Den var opprinnelig viet til Døperen Johannes. 

Fasaden på katedralen er fra 1522-26.

Korsfestelse fra 1397. Hvelvene i bakgrunnen ble bygget på slutten av det 15. århundre.

Katedralen Santa Maria Assunta har to tårn fra 1000-tallet. 

Teatro Romano (Det romerske teateret) kunne i sin tid romme opp til fire tusen tilskuere. Det ble bygget i år 10 etter Kr. Fasaden som er bevart er 22 meter høy. 

Collegiata di Sant´Orso er en romansk-gotisk kirke med en romansk klostergård. I denne kirken finnes restene av Sant Ursus, en italiensk evangelist som ble gjort til helgen og som levde på 500-tallet. Da vi var der var krypten stengt. De 15 nederste meterne av det frittstående klokketårnet er originalt fra år 989. Resten av de tilsammen 44 meterne er fra 1100-tallet. Søylene i klosterhagen skildrer Sant Ursus sitt liv. 

Like ved det romerske teateret og Collegiata di Sant´Orso ligger Porta Pretoria og deler av den doble bymuren. Porto Pretoria er fra like før Kristi fødsel.

Forrige etappe                         Neste etappe