Gatelangs i Ericeira, Portugal.

I slutten av april 2026 reiste vi til en liten fiskelandsby på vestkysten av Portugal. Dette ble vår femte søster-/svogertur med det reiseselskapet vi har valgt å følge, fra vår første tur med dem til Madrid og Cuenca i Spania. Vi ser ingen grunn til å bytte selskap så lenge vi er fornøyde, og de har turer vi kan tenke oss. 

Vi fløy til Lisboa og det tok 45-50  minutter med buss derfra til Ericeira. Den sjarmerende byen ligger på klipper langs Atlanterhavet. Jeg og mannen kjenner litt til denne kysten fra før ettersom vi høsten 2015 gikk Den Portugiske pilegrimsruten med start 290 km lengre nord enn Ericeira, fra Porto til Santiago de Compostella i Spania. Omtrent 120 km av denne ruten, den delen som er i Portugal, går omtrent i fjærasteinene av Atlanterhavet. 

Det kommer surfere fra hele verden til Ericeira. Bølgene fra storhavet gjorde at landsbyen i 2011 ble utpekt til det første surfe-reservatet i Europa, og det andre i verden. På nettsiden til byen kan vi lese at ingen planla at dette skulle bli et surfeparadis. Noen surfere oppdaget stedet og med hjelp av bl.a. sosiale medier spredte ryktet seg, og nå kommer det surfere fra hele verden hit. 

Hotellet vi bodde på ligger på en klippe ut mot Atlanterhavet. Her skulle vi bo i syv netter, og med mange spennende utflukter underveis. Bildet under er tatt fra vinduet på rommet vårt. 

Jeg vil ta dere med en tur gatelangs i trivelige Ericeira. 

Vi bodde rett ved gamlebyen i Ericeira. Fra hotellet kom vi ganske fort til Igreja de Santa Marta. Den katolske kirken er fra 1760.

Fliser er jo et velkjent fenomen i Portugal, også her. Husene er i hvitt og blått, og det er brostein overalt. 

Vi kommer til Praca da Republica, hovedtorget i landsbyen. Vi ser fort at dette er et populært sted å oppholde seg. 

Det vakre bygget under var tidligere et kasino fra 1919, og senere ble det kino. I dag er det byens kulturhus, hvor også biblioteket ligger. 

Det er mange bevis på at dette er et surfeparadis når du rusler rundt i gatene. 

Det er mange koselige butikker å besøke. 

Vi rusler videre langs de smale gatene. 

Som sagt over så bodde vi syv netter i Ericeira. Dagene var opptatt med utflukter, men en dag var forbeholdt å bare være her. Den dagen benyttet vi til å se nærmere på områdene som ligger langs Atlanderhavet. Men på vei dit fikk vi selvfølgelig også med oss flere gater i gamlebyen. 

På nettsiden til turistguiden for Ericeira kan vi lese at Capela de Nossa Senhora da Boa Viagem fikk sitt navn i 1645 Det antas at den ble bygget på 1400-tallet, og dette er stedet fiskerne ba før de dro ut på sjøen, og der konene deres ba om at de skulle komme trygt hjem igjen. Kapellet er også bare kjent som Capela da Boa Viagem, som betyr Kapellet for den gode reisen. 

Kapellet er kledd med fliser fra gulv til tak. 

Når vi ser et marked må vi alltid innom. 

Litt av hvert å se på vår vandring. 

Largo do Pelourinho, et lite torg med en gapestokk fra midten av 1500-tallet. Disse steinsøylene finnes mange steder i Portugal og det antas at de har sin opprinnelse i romertiden. 

Igreja Paroquial de São Pedro er en katolsk kirke som ble utbygd fra 1658, fra å være et kapell til det den er i dag. Korset som står foran kirken ble reist i 1782. 

Så er vi kommet ut til klippene mot Atlanterhavet. Vi befinner oss nå i den nordligste delen av Ericeira. Vi starter vår vandring herfra på utkikkspunktet som skiller strendene Praia de São Sebastião og Praia do Norte. Det er førstnevnte du ser i nordlig retning, på bilde under. Du kommer deg ned via en trapp. Når det er flo oversvømmes nesten hele stranden, noe som det kan se ut at det gjør på bildet.  

I sørlig retning ligger Praia do Norte, selv om navnet skulle tilsi noe annet. Med sine kraftige bølger er dette det ultimate stedet for surfere. Dette er også en av de beste strendene i Ericeira. 

På vei ned mot Praia do Norte. På klippen ser du inn mot byen. 

Nedenfor midten av byen ligger fiskehavna. Selv om stedet har en molo, som nok tar av noe av bølgene fra Atlanterhavet, så blir båtene heist opp fra sjøen og satt på land mellom utfartene. Fra øverst på klippen og ned mot havna er det en 30 meter, noen sier også 40 meter, høy mur. Stranda hvor fiskehavna ligger heter Praia dos Pescadores, som betyr Fiskernes strand. Det var fra denne stranda Portugals siste konge, Kong Manuel II, flyktet sjøveien fra landet under 5. oktober-revolusjonen i 1910, og landet ble en republikk. Kongen hadde tilbragt siste natta i palasset i Mafra. Han dro via Gibraltar og levde i Storbritannia til han døde i 1932.  

Vi fikk oppleve at noen karer hadde heist opp en av båtene og kjørte den på plass med en tohjuls traktor. 

En eldre mann holdt på å sløye en skate. Jeg spurte om jeg kunne få ta et bilde av ham, noe han var veldig så ivrig på. 

Det sto båter overalt på Praia dos Pescadores.

Etter å ha kommet opp til selve byen igjen ser vi oss tilbake på fiskehavna og utsiktspunktet der vi hadde startet vår vandring langs havet. 

Tilbake til hotellet vårt er det etter hvert tid til lunch. 

Selv om vi var tilbake til hotellet vårt hadde vi enda en strand og utforske, Praia do Sul. Praia do Sul tilsier at stranda ligger sør i byen. Denne stranda er også kjent som Praia da Baleia. Baleia betyr hval og navnet stammer fra en hendelse fra 1800-tallet da en stor hval ble skylt i land her. Praia do Sul er en veldig populær strand ettersom den er mer skjermet mot vind enn andre strender her. 

Vi ser oss tilbake på Praia do Sul og hotellet vi bodde på, Hotel Vila Gale Ericeira. 

Selv om du ikke er gjest ved Hotel Vila Gale Ericeira kan du, ved å betale, benytte to av hotellets bassenger, et for barn og et med sjøvann. Dette kan jeg lese på nettsiden til Ericeiras turistguide.  

Området rundt hotellet er det fint å oppholde seg på, både dag og kveld. På bilde under ser vi opptil 30 surfere i sjøen. Det ble ikke noe særlig til surfing. Ettersom dette er Praia do Sul, hvor det er roligere sjø enn andre steder i byen, så kan dette kanskje være nybegynnere under opplæring. Vi kan se på en steintavle ved stranda at det i perioden mai til oktober er det oftest nord/nordvest vind her, med bølger under 1 meter, mens temperaturen i sjøen lett kan nå 18-20 grader. Høyere temperatur kan en kanskje ikke forvente rett ved Atlanterhavet?

På bildet under kan du se klippen ytterst mot høyre, Cabo da Roca, som er det vestligste punktet på det europeiske fastland. Vi skal besøke dette stedet på en senere dag under ferien. 

Solnedgang over Atlanterhavet. 

Vi tar en kveldstur på promenaden langs Praia do Sul.

Det var et fantastisk lys som skinte på husene på klippen over Praia do Sul i det sola gikk ned. 

Foto: Elmer Aure.

Nå har jeg tatt deg med på en rundtur i kystbyen Ericeira. Under vårt opphold her skal vi besøke mange andre steder. Men før jeg forteller deg om det så summerer jeg opp hvordan vår femte tur med Vitus Reiser har vært. Dette ble enda en fin tur, hvor vi denne gangen var 17 stykker i tillegg til oss fem. Pluss en veldig trivelig reiseleder, som var ny i faget. Ericeira er forøvrig også ny for reiseselskapet. Vi ble litt urolig da vi oppdaget at alle middagene, som var hver dag, var buffét på hotellet vi bodde. Men vi hadde ingenting å frykte. Maten var god, og vi ble ikke matlei som vi ofte kan bli ved buffé en hel uke.  Vi var også veldig fornøyde med frokosten. Disse måltidene gikk inn i prisen vi betalte for reisa. Men denne gangen var det bare en lunch inkludert. Denne vi ble servert i Lisboa.