Dag 3: Fra Esposende til Viana do Castelo.

Vi tok det med ro neste morgen og spiste en bedre frokost på hotellet i Esposende.

Forte de São João Baptista ble bygget mellom 1699 og 1894. Sammen med dette står også Esposendes fyrtårn. Huske på at du har nok av mat og drikke i sekken før du går videre.

Capela de São João do Monte i Marinhas.

Det ble tid for en pause da vi kom til Belinho. Vi slo oss ned utenfor en liten kafe der det satt en eldre mann. Vi kom i "snakk", dvs forsto ikke engelsk og jeg snakker ikke spansk, så det ble mest fingerspråk. Det gikk i Noruega og bacalao, jeg pekte på meg selv og mimet at jeg fisket. Og armene ble lengre enn lang når størrelse skulle vises. Da det kom en kar ut fra kafeen forsto vi så mye at historien ble gjenfortalt fra mannen som hadde fått min historie. Det er alltid hyggelig å møte lokalbefolkninga. Folk vi møter langs veien er veldig imøtekommende og trenger du hjelp til å f.eks. å finne veien videre er de veldig så hjelpsomme. Utenom byene er det nesten ikke en eneste en som ikke ønsker Buen Camino, som betyr noe sånn som God vandring.

Junta Freguesia de Belinho

Brostein fortsatt også som underlag i dag og det ble nye tettbebygget strøk. Men heldigvis var det avveksling med natur slik vi forbinder med våre tidligere pilegrimsturer.

Vi var nå inne i en tett eukalyptusskog. Det var bratt ned på vår høyre side og langt der nede hørte vi elva bruse. Men det vi også hørte var høy, støyende musikk som noen spilte på andre siden av dalen.

Da vi var nede ved elva, som heter Braga og som snart har sitt utløp i havet, kom vi til et utrolig idyllisk sted. Vi krysset elva og gikk oppover på andre siden av dalen igjen, opp mot den øverste delen av
Castelo do Neiva. Der holdt de på å ordne seg til festival som skulle begynne dagen etter. 

Igreja de Santiago de Castelo de Neiva. Denne sognekirken, som har ligget på pilegrimens kystvei til Santiago i mange århundrer, ble i 1931 påbegynte et restaureringsarbeide. Inne i kirken fant de da en inskripsjon om innvielsen av den opprinnelige kirken, tilegnet St. Tiago the Greater i år 862.

Enorme eukalyptustrær.

Munkeklosteret São Romão de Neiva ligger i byen Sao Romao og tilhører St. Benedicterordenen. Det ble grunnlagt like før 1087, men er trolig gjennoppbygget fra et lite kloster fra 1022 eller enda tidligere. Menigheten overtok klosteret i 1569.

Igreja Matriz i byen Nova De Anha, eller bare Anha som byen blir kalt.
Kirken er dekt med fliser både utvendig og innvendig og er bare helt nydelig.

Så ser vi Viana do Castelo foran oss på den andre siden av munningen av elva Lima.

Vi hadde rom på Pensao O Laranjeira. Stedet har en restaurant som skal være bra, men vi fant bare en lapp der det sto at det var stengt fordi det hadde vært en festival, og da fikk de som arbeidet her fri påfølgende helg. Det skulle vise seg at hele Viana do Castelo var veldig så øde denne kvelden, så det var antagelig slikt over hele byen.

Pensao O Laranjeira.

Viana do Costelo var tidlig en viktig havneby ved utløpet av elva Lima. Den er også en populær by å besøke på sommeren pga en fantastisk strand. Byen er også kjent for å være den mest folklore i Portugal.

Praca da Repùblica som fra det 16. århundre. Fontenen på Praca da Repùblica ble ferdig i 1559. 

På bilde før vi kom inn i byen, der vi ser over elva, kan du se en stor kirke mot horisonten. Dette er basilikaen Santa Luzia, bygget etter modell av Sacrè Coeur i Paris. Vi hadde lyst til å se den selv om vi visste at tiden var knapp før den stengte. Opp dit kan du gå, eller du kan benytte deg av en kabelbane. Vi nådde den siste turen opp, men hadde da bare en halvtimes tid på oss. Det ble snart mørkt og vi ønsket ikke gå ned ettersom vi ikke var kjent der.

Basilica Santa Luzia.

Nedenfor basilikaen var det en stor åpen plass og en bred trapp førte opp til kirken. Det lyse interiøret og de fargerike bildene var utrolig vakkert.

Fra kanten av plassen nedenfor basilikaen var det fantastisk utsikt over hele byen og ut til munningen av elva Lima.

Jeg hadde fortsatt vondt i ankelen og den var blitt hoven. Dagens etappe på 26 km kjentes godt. Sola skinte, vi så 24 grader da vi kom til byen, og jeg var blitt solbrent bak på leggen. 

Forrige etappe        Neste etappe