Dag 11: Fra Picarana til Santiago de Compostela.

Det ble dårlig med søvn denne natta også. Det var veldig lytt ut til gangen på Pension Glorioso i Picarana og etter at vi hadde festet søvnen kom en hel gjeng som ikke akkurat var stille. Det vedvarte helt til vi hørte noen andre gjester gjøre dem oppmerksom på at de måtte bli stille. 

For oss var det om å nå Santiago de Compostela og bli registrert på pilegrimskontoret før messa i katedralen kl. 12. Derfor startet vi allerede kl. 7, mens det enda var mørkt. Så fikk vi bruk for lommelykta allikevel. Men å gå slik i mørket er ikke å anbefale overhode. Vi startet med å gå langs hovedveien og vi hadde selvfølgelig ikke refleks. Ettersom det var søndag og så tidlig på morgenen var det ikke mye trafikk, og kom det bil så brukte vi lommelykta godt for å gjøre oss til kjenne. Verre var det å være sikre på at vi ville finne pilegrimsmerkene. Det var godt da vi kunne forlate hovedveien. 

Omtrent halvveis av dagens etappe på vel 15 km passerte vi et kapell i Milladoiro. 

Vi hadde ikke spist frokost denne morgenen, og vi fant heller ingen steder å slå oss ned. I grunnen var det lite med spisesteder langs hele Camino Portugues, bortsett fra i byene. Vi skulle komme nesten til Santiago de Compostela før vi fikk en kopp kaffe og mat. 

Steinar føler seg i bedre form igjen og etter litt over tre timer nærmet vi oss
Santiago de Compostela, og vi kunne se tårnet på den store katedralen. Denne gangen kom vi inn i byen fra motsatt side enn det vi gjorde i 2012. 

Katedralen i Santiago de Compostela.

Siden vi var i Santiago de Compostela i 2012 hadde det blitt nytt pilegrimskontor. Det var litt kø for å registrere seg og for å få utdelt våre andre compostella, et slags diplom som viser at vi har fullført caminoen. Det gikk veldig greit og mye raskere enn sist. Det er nå det er om at du har sørget for nok stempel i pilegrimspasset ditt dersom du
ønsker å få din compostella. Du må da ha gått minimum de ti siste milene før
Santiago de Compostela, og minst ha stempel for alle overnattinger. Mannen som sto foran meg i køen måtte faktisk gå uten at alt var i orden, etter lang diskusjon med to av de som jobbet på kontoret. 

Vi hadde en time på oss før pilegrimsmessa i katedralen begynte. Det er alltid fullt der så det var bare om å finne seg en plass.   

Katedralen i Santiago de Compostela.

Etter pilegrimsmessa tok vi inn på Hospederia San Martin Pinario som er et ombygd kloster og ligger rett ved katedralen. 

Så var 30 mil på vandring over for denne gangen også. Ettersom denne veien er uten de store høydeforskjeller var dette en lett vei å gå. Men det var veldig mye hardt underlag, asfalt og brostein, så for føttene var det slitsomt. Noen blemmer ble det på meg underveis, men ankelen som jeg hadde problemer med i starten gikk det greit med da jeg behandlet den med Voltaren. Mens vi gikk langs Atlanterhavet tok jeg meg i å lengte til Galicia, et område jeg husket som et veldig fint da vi vandret lengre nord på en tidligere tur. Men da jeg kom dit savnet jeg litt det åpne landskapet langs havet. Ettersom vi denne gangen overnattet på pensjonater, hostal og hoteller savnet vi det sosiale blant andre vandrere som kommer fra hele verden. Det har vi tenkt endel på i ettertid. Men i og med at det var så få pilegrimer på Camino Portugues hadde det kanskje ikke blitt så mye sosialt uansett. En fantastisk tur var iallefall over, og det var bare å begynne å planlegge neste!

Hjemturen skulle gå med buss til Porto og tog videre til Lisboa, hvor vi skulle være et par-tre dager. 

Forrige etappe