Dag 10: Fra Caldas de Reis til Picarana.

Det ble ikke noen god natt på Balneario Acuna. Steinar begynte å kaste opp utpå natta og var skikkelig elendig. Uroen rundt dette gjorde at heller ikke jeg fikk sove. I tillegg har jeg det slik at er jeg sliten nok så blir jeg søvnløs. Og etter gårdagens fire mil var jeg helt gåen. Heldigvis fikk også Steinar i seg litt frokost før vi dro. Klokka ni var vi klare for å dra videre. 

Vi forlater Balneario Acuna, hotellet vårt sist natt.

I utgangen av Caldes de Reis går vi over brua som fører oss over Rio Bermana.

Vi forlater tettbygde strøk og er igjen ute på landsbygda. 

I O Cruceiro var det tid for kaffe og et skilt ledet oss til en kafe hvor det faktisk var stappfullt av pilegrimer. Det hadde ikke vært hverdagskost på denne turen. Dette spisestedet baserte seg på pilegrimsbesøk, og to vegger var dekt av papir hvor pilegrimer kunne skrive en hilsen. 

Maisåkrer er ikke uvanlige å se. 

Som oftest er det jeg som går bak Steinar på veien, men i dag var det omvendt. Formen var overhode ikke god, men det gikk framover, steg for steg. 

Da vi tok en pause på en kafe satt det noen pilegrimer rundt et bord utenfor. Det gikk i engelsk og vi kom i snakk. Da en av dem etterhvert forsto at vi var norske fortalte han at han selv faktisk var fra Bergen. Tidligere hadde vi møtt en tysk dame som bodde i Norge og snakket norsk, men denne mannen var den første norske, og skulle også bli den eneste vi møtte. Du forstår at verden ikke er stor når det etterhvert kommer fram at mannen ikke bare var norsk, men at han var født på Frøya og hadde bodd der de første tre årene av sitt liv. Hvor stor sjanse skal det være for at vi treffer en som er født i samme lille øykommune som oss, når vi treffer en nordmann på 30 mils gåtur i Portugal og Spania? Vi kom også fram til at vi hadde møttes sist sommer, uten at vi hadde snakket sammen da. Mannen hadde nemlig da en utstilling på en festival i kommunen vår og vi hadde vært på den. Vi husker også bildene han stilte ut. Det ble en hyggelig prat før vi tok farvel.  

På vei inn til Padron. Dette er en by med stor religiøs og historisk betydning, og det er også fødested til noen av Galicias mest kjente og berømte borgere. 

Over elva Rio Sar sees klosteret Covento do Carme som ble bygget på begynnelsen av 18. århundre. Det er fortsatt i bruk. 

Klosteret Covento do Carme og fontenen Fuente del Carmen

Rett nedenfor klosteret Covento do Carme ligger fontenen Fuente del Carmen. Den ble bygget i 1577 og består av tre deler. Den nederste delen er til beskyttelse av kvinner i arbeid. I midten en skildring av at legemet til Spanias skytsengel apostelen Jakob (James) ble tatt i land her i Padron. Han ble drept i Jerusalem og hadde blitt bragt hit sjøveien. Herfra skal legemet ha blitt tatt med videre for begravelse i
Santiago de Compostella. Den øvre delen skildrer at Dronning Lupa blir døpt av apostelen Jakob. Fontenen ble restaurert i det 18. århundre.

Vi gikk tilbake over brua og fant et torg der vi tok en pause for å spise litt. Da jeg skulle inn på toalettet sto en tv på og akkurat da ble en musikkvideo sendt med Madcom. Godt gjort i grunnen. 

På torget der vi hadde satt oss ned var det et monument. Under ser du detaljene nøyere. 

Ikke langt unna Padron passerer vi den store 

Iglesia de Santa Maria a Maior de Iria Flavia, som regnes som den første Mariakirken i verden. Iria Flavia ble en av de største bispedømmene i Galicia i middelalderen, inntil setet ble flyttet til Santiago de Compostela. Det er synd at denne kirken var stengt da vi var der, skulle gjerne ha sett nærmere på den. 

Selv om vi har jevnt driv framover er det nok raskere å ta dette toget. 

Nest siste dag på caminoen ble en fin dag på vandring. Iallefall for meg som var frisk. Etter tre mil er vi i Picarana. 

Forrige etappe                                          Neste etappe