tirsdag 18. oktober 2016

Dag 14: Fra Canaveral til Riolobos.

I dag var det motbakke fra vi gikk ut døra på herberget og til vi hadde gått en halv mil. Deretter gikk det nedover før det ble foholdsvis flatt resten av dagen. Dagens etappe er på bare to mil så vi trengte ikke ekstra mat i sekken. Det er nok med litt nøtter og frukt. Vi hadde spist en god frokost på herberget før vi startet. Men nok vann må vi passe på å ha med oss.




Etter åtte kilometer holdt vi på å gå feil. Stien delte seg og gule piler viste vei til en plass som heter Grimaldo. Dette er en liten omvei til et par overnattingsteder. Med mindre du har tenkt å overnatte her så overse disse pilene. Vi forsto etterhvert at dette var feil og snudde. Det ville ikke ha blitt så mye ekstra å gå, men en trenger jo ikke å gå mer enn nødvendig. 


Etter ytterligere åtte kilometer omtrent deler veien seg og begge veiene er stengt med grinder. Rett fram går den opprinnelige caminoen, men en bonde nekter pilegrimer gå gjennom sin eiendom. Dermed har myndighetene vært nødt til å legge om caminoen her. Gå derfor gjennom grinda til venstre og gå videre til Riolobos. Dit er det nå drøyt 4 kilometer. 

Ved veikrysset satt Chris fra England og John fra Australia og tok en pause. Vi tok følge videre. Steinar og John ble gående sammen og snakket om hvert sitt hjemland, mens Chris og jeg fikk en fin prat bak dem. 




Riolobos.

På Camping las Catalinas i Riobolos hadde vi en hel leilighet. Stedet ligger like utenfor selve tettstedet. Det er veldig hyggelig her, og vertskapet er trivelige. Vi hadde på forhånd forstått det slik at det var vaskemaskin i leiligheta, noe det ikke var. Men vertinna vasket en maskin for oss, mot betaling. Vi hadde også forstått det slik at det var wifi på hele området, men det stemmer heller ikke. Om kvelden spiste vi en veldig deilig middag i restauranten.  


På herberget hang en plakat med telefonnummer til herberger. 


Etter en god lunch som vi inntok i herbergets patio, og en rolig stund utenfor leiligheta, ruslet vi en tur tilbake til sentrum.




I sentum gikk vi oss på New Zealandske Janet. Hun bodde på stedets herberge, hvor også Peter fra Canada var. Peter hadde i flere dager vært plaget med en alvorlig betennelse i en ankel, og det så ut som han kanskje må avslutte sin vandring her. Janet hentet han slik at vi kunne si farvel til hverandre dersom det ble slik. Noen av de vi møter føler vi å ha kjent veldig lenge, selv om det bare er noen dager. Peter var en slik person, en veldig hyggelig kar. Da kan det være vemodig å skilles for aldri å se hverandre igjen!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar