søndag 30. oktober 2016

Dag 19: Fra Valverde de Valdelacasa til San Pedro de Rozados.

Med det samme vi kom ut denne dagen kjente vi hvor kaldt det var. Valverde de Valdelacasa ligger på 800 moh og i løpet av natta hadde det kommet snø på fjellene i nærheten. Vi hadde ikke funnet butikk kvelden før og håpet at den lokalen puben ville være åpen slik at vi fikk kjøpt frokost. Det var den ikke. Da var det bare å starte å gå på tom mage.  






Kroppen kjente utrolig tung ut uten frokost og det var hele 12 km før vi var i Fuenterroble de Salvatierra. Først gikk vi oss på herberget Albergue parroquial Santa Maria der det står et pilegrimsmerke fra Trondheim utenfor. Vi gikk innom for å hilse på og ble tilbudt kaffe. Men vi takket høflig nei, nå ville vi bare finne et sted å spise frokost. Før vi gikk videre fikk vi også handlet mat for å ta med videre til senere på dagen. 


Pilegrimsmerke fra Trondheim som står på muren utenfor Albergue parroquial Santa Maria.


Her lager de to nyttige ting på en gang! Fuglekasser på rekke og rad over en lengre distanse, i tillegg er de malt med gule piler som viser at vi følger riktig vei på Via de la Plata.



Etter ca 25 km har du muligheten til å gå to veier. Vi hadde tenkt å ta veien til høyre, men nå hadde vi fått beskjed om at New Zealandske Janet og nederlandske Robbert skulle stoppe i San Pedro de Rozados denne dagen, og skulle vi dit måtte vi ta veien til venstre over fjellet Pica de la Duena. Vi hadde så lyst til å treffe dem igjen. Formen føltes veldig bra nå etter at vi hadde spist frokost i Fuenterroble de Salvatierra, og det var fint gåvær. Uansett ville det bli en lang dag. Valget falt på San Pedro de Rozados og da var det bare å ta fatt på veien opp til den høyeste fjelltoppen siden starten i Sevilla, opp til hele 1140 moh. Der oppe var det en vindmøllepark, og blant vindmøllene stor et kors, Cruz de Santiago. 



Cruz de Santiago.


På toppen av Pico de la Duena blåste det friskt. Utsikten herfra var fantastisk og vi kunne se vår vei videre. Men først måtte vi bratt nedover igjen, og underveis fant vi en lun plass hvor vi kunne spise vår medbrakte lunch. 

Det føltes veldig langt igjen å gå på den forholdsvis flate strekningen etter at vi kom ned fra fjellet. Da var det godt da vi endelig så husene i San Pedro de Rozados. Vi hadde aldri tidligere gått så langt som det ble denne dagen, over 42 km. Det er langt nok for en dagsetappe!






Vi ble gående litt rådvill rundt i San Pedro de Rozados for å finne herberge. Til slutt spurte vi noen jenter som satt i et busskur om de kunne hjelpe oss. De viste villig vei til en pub og der satt Janet og Robbert. Det ble et gledelig gjensyn! Puben hadde utleie av rom, men der var ingenting ledig. De hadde også et herberge og Janet viste oss veien dit. Hun advarte oss med at Albergue Mari Carmen ikke var særlig bra og det var vi enige i. Toalettene og dusjene var dårlige, enten så manglet det lys eller så var det ikke lås, og det manglet toalettpapir. Varmt vann var det også dårlig med. Puben hadde en god restaurant der vi senere på kvelden spiste en treretters meny i hyggelig lag med Janet og Robert, nederlandske Diana og Ferry, som vi sist hadde møtt i Jarilla, samt noen andre pilegrimer. Nå var det med blandede følelser vi tenkte på at vi kun hadde en dag igjen på Via de la plata. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar