Høstens søster/svogertur gikk til to steder som for oss var helt nytt, og veldig spennende, Georgia og Armenia. Med urolighetene i verden akkurat nå så kan det kanskje virke skummelt å dra til et land (Georgia) som har en lang grense til Russland i nord og nordøst, men vi stolte på reiseselskapet vi reiste med, og når Utenriksdepartementets app for reiseinformasjon, reiseråd og reiseregistrering ikke har noe å bemerke så følte vi oss helt trygge. I tillegg til Russland så grenser Georgia til Svartehavet i vest, Aserbajdsjan i sørøst og til Tyrkia og Armenia i sør.
 |
| På dette kartet kan du se hvor Georgia ligger. |
Vi reiste fra Oslo i syv-tiden på kvelden, med mellomlanding i Warszawa, hovedstaden i Polen. Det var ikke så lang ventetid før fly gikk videre til Tbilisi, og underveis stilte klokka seg to timer fram. Vi landet kl. 04.25, lokal tid, og 17 km senere med buss kunne vi ta inn på hotellet vi skulle bo på i fire netter.
Før jeg går videre vil jeg fortelle litt om Georgia. Mye av informasjonen i innlegget er hentet fra Vitus Reiser, både selskapets nettside og den lokale guiden vi hadde. Republikken Georgia ligger republikken ligger i Kaukasusfjellene og landet ble tatt av Russland på begynnelsen av 1800-tallet. Det ble senere en del av Sovjetunionen, for til slutt å bli selvstendig igjen i 1991, da Sovjet gikk i oppløsning. På tross av at Georgia geografisk er plassert i Asia er de politiske og økonomiske forbindelsene til Europa blitt tettere og tettere med årene. Landet har i underkant av fire millioner innbyggere.
Tbilisi ble grunnlagt på 400-tallet og er full av historie. I mange år lå byen midt i krysningspunktet mellom Asia og Europa og var en del av Silkeveien. Handelsruta som blir kalt Silkeveien, kommer vi i kontakt med flere ganger under vår reise. Gamlebyen er intakt ettersom det aldri lyktes å sovjetisere sentrum av Tbilisi helt.
Etter en hvil på hotellet var det tid for felles byvandring med den lokale reiselederen vi hadde under hele oppholdet i Georgia. Hotellet vårt ligger sentralt til i gamlebyen og det tok ikke lang tid før det ble stopp ved Meidani Square, hvor de som ville kunne ta ut kontanter. Vi ble fortalt at det er best å ha kontanter, det er helst det de vil ha når ikke det er snakk om altfor store beløp. Valutaen heter Lari (GEL).
Vi går over Metekhi-brua som går over elva som renner gjennom Tbilisi, Elva heter Mtkvari, men er bedre kjent som Kura. Fra brua ser vi også en annen bru, den spesielle Mshvidobis Khidi, Fredsbrua. Den kommer vi tilbake til etter hvert. Senere skal vi også opp i taubanen du ser på bilde under.
Den ortodokse Metekhi-kirken ligger som et landemerke på en høyde like ved Metekhi-brua. Det var i dette området Tbilisi ble grunnlagt. Kirka ble bygget på 1300-tallet, under kong Demetrius II sin regjeringstid. Den har gjennomgått en rekke restaureringer gjennom årene.
Kirken har fungert som kongelig residens, moské og fengsel. Fra platået nedenfor kirka var det nydelig utsikt over byen og Sololaki-høyden. Her står det også en statue over kong Demetrios II som ble æret som grunnleggeren av Tbilisi. Kong Demetrios II ble kalt den selvoppofrende, eller den hengivne, og var konge over Øst-Georgia fra 1270 til han ble henrettet av de mongolske ilkhanene i 1289.
Vi besøkte kirken, men det var ikke lov å ta bilder innendørs, så jeg kan ikke vise dere interiøret som er dekorert med fresker som viser scener fra Kristi liv. Informasjonen om kirken har jeg hentet på nettsiden til Tbilisi Local Guide.
Fra Metekhi-kirken er ikke veien lang, over Europa-plassen, til taubanen som tar oss opp til Sololaki-høyden.
Slike steder hvor en kan kjøpe frisk frukt og bær finnes overalt der du ferdes i Georgia.
Vi får en fantastisk utsikt fra den 270 meter lange taubanen som går 30 meter over byen.
Tbilisi sett fra Sololaki-høyden.
Oppe på Sololaki-høyden går vi i samlet flokk mot Mor Georgia, eller Kartlis Deda som hun heter i Georgia. Når jeg sier samlet flokk, så er vi omtrent 30 stykker i reisefølget, en hyggelig gjeng som vi fikk ganske så fin kontakt med. Her oppe på høyden ligger også Narikala-festningen, som for tiden er stengt på grunn av at den er i dårlig forfatning.
Mor Georgia ble reist i 1958, det året Tbilisi feiret sitt 1500-årsjubileum. Den tjue meter høye aluminiumsfiguren forestiller en kvinne i georgisk nasjonaldrakt, og symboliserer den georgiske nasjonalkarakteren. I venstre hånd holder hun en bolle med vin for å hilse de som kommer som venner, og i høyre hånd er et sverd mot de som kommer som fiender. Mor Georgia står på kanten av en bratt skråning så vi kommer ikke til for å få tatt bilde av henne forfra.
Reisefølget går samlet ned fra Slolaki-høyden, ned trapper og brosteinsgater. Husene her er kjent for sine mange balkonger.
Vel nede fra Sololaki-høyden går vi til området Abanotubani hvor badehusene med sine svovelkilder ligger. Du ser fort hvor de er på grunn av de karakteristiske kuppeltakene.
Ved badehusene ligger Kjærlighetsbrua, med sine mange hengelås som kjærestepar har hengt opp.
Her ligger også Leghvtakhevi-kløften. Det er en liten fjellelv midt i sentrum, men da vi var der var den så godt som tom for vann.
Orbeliani er en av de mange badehusene i området.
Nå var det tid for felles lunch. Under våre dager i Georgia var tre luncher inkludert i vår reise.
Etter felleslunchen fortsatte byvandringen med vår utmerkede lokale guide. Første stopp var ved bronsestatuen Tamada, som betyr toastmaster. Dette er en kopi av en bitte liten statue som er datert tilbake til 7. århundret f.Kr. og som ble funnet i arkelogiske utgravninger i byen Vani.
Historien er omtalt omtrent slik at Tamadaen var sjefen i den georgiske festen Supra, en forløper for dagens toastmaster. Han samlet alle og ledet middagen. Han forteller historier og alle lytter, og det skåles for kjærlighet, lykke, helse og andre viktige ting. En god tamada drikker med måte og styrer festen. Han passer også på at gjestene ikke får for mye å drikke, gjør de det blir de bedt om å gå seg en tur for så å komme tilbake og fortsette festen. Berømte tamadaer i Georgia har skåler og historier som går i arv fra generasjon til generasjon. Dette kan vi lese på nettsiden til Georgia-travel.
Etter en lengre reise natta før var det godt å få hvile litt på hotellet før fellesmiddagen for reisefølget på kvelden. Tilsammen var det to middager under oppholdet i Georgia, som allerede var betalt da vi kjøpte denne reisen.
Restauranten der vi spiste middag denne kvelden hadde en stor terrasse med en fantastisk utsikt over byen.
Georgias presidentadministrasjon, bygd mellom 2004 og 2009, er et palass som brukes til statsseremonier.
Dagen etter var det klart for vår første utflukt med reisefølget. Den kommer jeg tilbake til i neste innlegg. Etter å ha kommet tilbake til Tbilisi etter en veldig innholdsrik dag, spiste vi fem som reiser sammen middag. Vi måtte selvfølgelig prøve noe av den tradisjonelle maten, som "khinkali". Det minner om, og er vel egentlig også det samme som, dumplings, selv om jeg mener å huske at de vi har spist tidligere er mindre. Og så synes jeg denne er mye bedre. Du holder i "stilken", som du ikke trenger å spise. Det er bare en deigklump som gjør deg mett. Så biter du hull i deigen som er rundt og suger til seg kjøttkraften som er inni. Khinkali kan ha forskjellig fyll, som kjøtt, grønnsaker eller sopp. Så spiser man rundt khinkalien, eller putter hele inn på en gang, som vår lokale guide gjorde.
Kvitteringa under er ikke fra dette måltidet, men senere en kveld. Den viser hvor vanskelig det kan være i ettertid å se hva vi har spist.
Etter middagen denne andre kvelden i Tbilisi gikk vi en runde i byen. Meidani Square er som et eventyr på kveldstid. Høyt over byen henger vognene til taubanen vi hadde tatt opp til Sololaki-høyden, og vi kan også se Mor Georgia lyse opp.
Vi ser den 150 meter lange Fredsbrua lyse opp og tar turen bort til den. Dette er en av de store severdighetene i hele Georgia. Selve brua består av stål og glass med lys som skifter farge. Det er bare en ting å si, den er vakker der den bukter seg over elva Kura. Brua, offisielt åpnet i 2010, ble bestilt av byrådet som en moderne forbindelse mellom Gamle Tbilisi og den nyere delen av byen.
Er du lysten på en litt høyere opplevelse er muligheten der i luftballongen. Den er festet i bakken med et tau og stiger opp til en viss høyde.
På vei til hotellet fikk svoger en ny venn i en hund som ikke ville slippe taket i oss. Byen er full av løshunder, men det gode er at hundene blir fanget inn, gitt dyrlegehjelp og kastreres, noe som gjør de rolige. De er utstyrt med chip og er veldig tillitsfulle. Du finner dem overalt, og de får være i fred. Det utrolige er at til tross for alle de løse hundene så er gatene helt rene og uten hundebæsj.
Tamada sitter der fortsatt som han gjorde under fellesvandringa dagen før.
Like ved Tamada finner vi også en skulptur av den sovjetisk-georgiske skuespilleren Sofiko Chiaureli (1937-2008). Rundt statuen er det små statuer som viser fire av hennes rollefigurer.
Etter to nye dager med utflukt i regi reiseselskapet, som jeg også kommer til å skrive om senere, hadde vi siste dagen i Tbilisi på egenhånd. Når jeg sier egenhånd så kan alle og enhver, når som helst, selvfølgelig ha dager som de bestemmer over selv. Ingen utflukter er obligatoriske, men vi velger å ha med oss alt når vi først er på tur.
Denne dagen går vi først inn mot den mer moderne delen av byen. Like ved hotellet vårt ligger Frihetsplassen, med det 35 meter høye Frihetsmonumentet. Plassen, som bare er en diger rundkjøring, het Lenin Square under Sovjetunionen. Statuen av Sankt Georg til hest troner på toppen.
Som fundament for dette huset ser vi litt av ruinene av den gamle bymuren. Danseren foran er laget av Shota Kavlashvili (1926-1995).
Orbelliani-plassen ligger i hjertet av Tbilisi. På begynnelsen av 19-tallet var det et travelt knutepunkt for salg av ferske råvarer fra nærliggende landsbyer. Det heter seg at Tbilisis første juletre ble solgt på dette torget. I dag er plassen et rolig sted, med vakker hage, fontene (uten vann denne dagen) og salgsboder der det bugner av blomster.
Vi stikker innom en kirke i nærheten av Orbelliani-plassen, Den gamle Treenighetskirken Tbilisi. Kirken ble bygget i 1790.
Vi går innom Giorgi Leonidze-parken som bærer sitt navn etter en georgisk forfatter, poet og akademiker. Stedet var tidligere kjent som Alexanders hage, oppkalt etter den russiske tsaren Alexander I.
Minnesmerket Heroes of the Revolution memorial ligger også i Giorgi Leonidze-parken.
Statue av Giorgi Leonidze (1899-1966) som er opphavet til parkens navn i dag.
Dry Bridge Marked er et populært marked i Tbilisi. Her finnes alt mulig, som smykker, bøker, antikk, håndverk, malerier, keramikk og ting av ull.
Kirker er det mange av i Georgia. Den ortodokse kirken står veldig sterkt i det meste av befolkningen her i Kaukasus. Guiden vår fortalte at Georgia var det andre landet, etter Armenia, som innførte kristendommen som statsreligion. Det får jeg bekreftet på Store norske leksikon sin nettside.
Den ortodokse kirken Chugureti St. Nicolas er en forholdsvis ny kirke. Den opprinnelige St. Nicolas-kirken ble oppført på 13-tallet. Men kirken ble brukt som ammunisjonsdeponi i 1818, og nesten hele kriken ble ødelagt etter en eksplosjon. I 1997 ble nåværende kirke oppført på toppen av det opprinnelige fundamentet.
Kirken huser i dag en samling ikoner og relikvier som dateres tilbake til 17-19-tallet, og som viser scener både fra Bibelen og Georgias historie.
Vi tar oss oppover til Samebakatedralen, rett over for Sololaki-høyden der Mor Georgia skuer utover hovedstaden. Den georgisk-ortodokse kirken er hovedkatedralen i Tbilisi. Mange av kirkene i byen er nye ettersom de er i ferd med å bygge seg opp etter lang tid under sovjetregimet, og denne sto ferdig i 2004. Katedralen er den tredje høyeste øst-ortodokse katedralen i verden, med sin 84 meter.
Fra hovedporten er det et flislagt område fram til en lang brei tapp opp til katedralen.
Vel ute av Samebakatedralen igjen skuer vi ned mot hovedporten der vi kom inn til det store området rundt kirken. Over hovedporten kan vi se utover byen.
Disse to tubene ble bygd som teater og utstillingshall. Etter det jeg forsto så er stedet stengt og ikke i bruk i dag.
Vi går Baratashvili-brua over Kura-elva tilbake mot hotellet. Den ligger i underkant av ti minutters gange fra Fredsbrua. Vi gikk på en gangpassasje under brua. Oppe på selve brua er det også en gangvei.
Rett overfor Baratashvili-brua finner vi Berikaoba-skulpturen. Skulpturen er en sirkel av glade dansere som hyller den eldgamle georgiske tradisjonen Berikaoba, et vårrituale som er dypt forankret i georgisk hedensk fortid.
Det var bryllup i Sioni-katedralen da vi stakk innom, så fikk vi med oss en georgiansk-ortodoks vielse også. Det virker som om alle er velkommen inn i kirkene her i byen, uansett hva som skjer der. Men du må vise respekt, kvinnene må dekke til hodet, skuldre og knær, og mennene må av og til ta på seg et plagg som blir som et skjørt. Iallefall kan de ikke gå i shorts. Har du ikke plagg selv ligger det alltid noe ved inngangen til kirken som du kan benytte. Dette gjelder nesten overalt i Georgia.
Sioni-katedralen er en utrolig vakker kirke som ligger midt i hjertet av gamlebyen i Tbilisi. Den ble bygget fra 6. til 7. århundret, men har gjennomgått flere rekonstruksjoner gjennom årene på grunn av ulike invasjoner og naturkatastrofer. Inne i katedralen finner du vakre fresker, ikoner og mosaikker, og den har fungert som et viktig religiøst og kulturelt senter gjennom byens historie. Kirken er særlig viktig for georgiere fordi den oppbevarer St. Nino-korset. St. Nino var kvinnen som kristnet landet.
Dagen vi hadde til egen disposisjon i Tbilisi går mot slutten. Det var vår siste dag her, morgenen etter skulle vi dra videre til Armenia. Som avslutning skulle det være felles middag for reisefølget denne kvelden.
Før vi forlater Tbilisi vil jeg nevne at det var i denne byen den norske forfatteren Dagny Juel ble skutt og drept i 1901.
