onsdag 17. mars 2021

Lillehammer, Sohlbergplassen, Eysteinkyrkja og viewpoint Snøhetta.

Lillehammer, byen som arrangerte vinter-OL i 1994. Men den er så mye mer, både for voksne og barn. Hit kan du reise når du ønsker opplevelser, både sommer og vinter. 

Bjerkebæk, hjemmet til Sigrid Undset (1882-1949), forfatteren som ble tildelt Nobels litteraturpris i 1928, er museum i Lillehammer. Her bodde Undset fra 1919, og her skrev hun bl.a. triologien om Kristin Lavransdatter og Olav Audunsson. Stedet ble åpnet som museum i 2007, og er gjenskapt slik det så ut på 1930-tallet. Bjerkebæk er virkelig verd et besøk. 

Det var en meget god guide som tok oss med rundt om i hjemmet til forfatteren. Etter hvert som vi vandret fra rom til rom fikk vi høre om livet til Sigrid Undset. Undsets konvertering til katolisismen, motstanden mot nazismen, hennes kamp for Norge mens hun bodde i USA under krigen, i tillegg til engasjementet for jødenes skjebne. Bjerkebæk ble forøvrig ødelagt av tyskerne under krigen. Dette kan vi også lese på nettsiden til museet. Vi fikk også høre om Sigrid Undset som mor for sine tre barn. Bortsett fra de årene hun bodde i USA så bodde hun på Bjerkebæk til hun døde i 1949.

Hovedinngangen går gjennom publikumsbygget. Her er det museumsbutikk, kafé og aula. Da vi besøkte Bjerkebæk var det en flott utstilling her. 






Bjerkebæk har også en historisk hage som er tilbakeført slik den var på midten av 1930-tallet. Sigrid Undset var veldig interessert i botanikk og hage og utformet selv hagen. Hagen er åpen også når museet er stengt.







Tilbake i sentrum er det hyggelig å vandre i nærheten av elva Mesna, et område der det har vært mølledrift og bryggeri. 



Utenfor biblioteket i Lillehammer står Birkebeiner-statuen av billedhuggeren Sivert Donali. Dette er historien om birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka som flyktet fra baglerne med den lille kongesønnen Håkon Håkonsson til Nidaros i 1206. 


På Maihaugen, eller De Sandvigske Samlinger som det også kalles, er det så mye å oppleve at jeg vil bruke et eget innlegg på det. Men jeg tar med et bilde av Garmo Stavkirke fra museet her også. 


På hjemveien tok vi E6 nordover. Like etter Ringebu kjørte vi av på Fv 27. 


Omtrent midt på Atnsjøen stopper vi på Sohlbergplassen utsiktspunkt. Denne rasteplassen er en utsiktsplattform med utsikt mot Rondane. Navnet har plassen fått etter maleren Harald Sohlberg som i 1914 malte "Vinternatt i Fjeldene", senere kalt Vinternatt i Rondane. Motivet til Sohlberg var hentet fra dette området. NAF (Norges Automobil Forbund) mener dette må være Norges fineste rasteplass der det ser ut som den svever over terrenget, i tillegg til at den svinger seg mellom furutrær. Plassen ble åpnet i 2006. I følge NAF er Solbergplassen kåret til et av Norges viktigste byggverk etter krigen. Stedet har mottatt flere priser for god design og materialbruk. 



Nydelig utsikt over Atnsjøen og Rondanemassivet fra Solbergplassen.


Veien videre går forbi der Grimsdalen starter, forbi sentrum av Folldal og videre i retning Hjerkinn, Vi stoppet ved Eysteinkyrkja. Ettersom dette er en pilegrimskirke er det et naturlig valg for oss som betegner oss selv som ivrige pilegrimer. 

Eysteinkyrkja på Hjerkinn har fått navn etter Eystein (Øystein) Magnusson (1088-1123) som bygde et herberge her for folk som dro over Dovrefjell. Han var Norges konge fra 1103 til sin død. Det har vært pilegrimsvandring her siden Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad i 1030, noe som fortsatte fram til reformasjonen i 1537. Siden Eysteinkyrkja ble vigsla i 1969 har det igjen gått pilegrimer over Dovrefjell, mellom Oslo og Trondheim. Kirka er åpen og betjent for farende gjennom hele sommeren. I følge Den norske kirke så sokner 38 personer til Eysteinkyrkja. Den blir gjerne brukt til vielser og dåp, hovedsakelig av langveisfarende. 



Til venstre sees prekestolen og til høyre døpefonten, laget i kleberstein.




Billedvev av Jorunn Blæstrud. 




Litt over 3 km etter at vi forlot Eysteinkyrkja har vi krysset E6 og parkert på parkeringa til viewpoint Snøhetta. Mellom parkeringa og stien opp til utsiktspaviljongen er det en stolperekke, inspirert av de gamle ledegjerdene som ble brukt for å fange villrein i høyfjellet for mer enn 800 år siden. Dette kan vi lese på nettsiden til UT.no. Oppover den halvannen km lange stien er det lagt steinheller med inskripsjoner som forteller Dovrefjells historie gjennom de siste 10 000 år. 



viewpoint Snøhetta ble åpnet i 2011 og er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta. Hele byggets vegg mot nord er en glassflate. Herfra er det fantastisk utsikt til Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark. Er du heldig kan du også se moskus, det gjorde vi. Bygget ble kåret til "Årets bygning i verden" i 2011.




Utsikt mot Snøhetta. 





Vi tok turen til Kvalbu som ligger ca 200 meter opp fra viewpoint Snøhetta. Her står et av Forsvarets installasjoner. 

Fra Kvalbu ser vi tilbake dit Eysteinkyrkja ligger, og Rondane nasjonalpark. 


Snøhetta sett fra Kvalbu. 


Utsikt ned til viewpoint Snøhetta fra Kvalbu. 



Langs E6 videre hjemover stoppet vi på Kongsvoll Fjellstue, det var tid for mat. Den gamle skysstasjonen har også overnatting. Men da vi kom var det stengt og ikke et menneske å se. 



Under ser du kjøreruta vår denne dagen. 



søndag 7. mars 2021

Vandring i Grimsdalen.

Vi dro direkte fra Jøldalen og Svartådalen videre til Folldal for å gå tur gjennom Grimsdalen. Dette er, som Jøldalen, en lett og fin rute som også passer godt for barn. 

Vi fortsatte fylkesvei 29 etter å ha passert sentrum i Folldal og kjørte vel 10 km. I Grimsbu tok vi av til høyre og kjørte en øde strekning i ca 3,7 km før vi kom til Kvebergsøya Gård hvor vi hadde bestilt overnatting. Du verden for en fin plass. Gården ligger helt for seg selv og er en utmerket plass å bo dersom du ønsker å gå tur bl.a. i Rondane nasjonalpark. Bygningene er så langt tilbake som fra 1600-tallet, men de har greid å ta vare på den koselige atmosfæren uten at det har gått på bekostning av en moderne standard. Dersom du ønsker middag må du bestille det på forhånd. 

Det er flere aktiviteter du kan gjøre dersom du er på Kvebergsøya Gård. Tillater vær og årstid det kan du være med å gjøre gårdsarbeid på gamlemåten. Du kan også bli med på kjøretur med hest, eller selv ri på deres norske fjordinger. Fiske kan du også. Dette kan vi lese på Kvebergsøya Gård sin hjemmeside. På denne gården kan du virkelig finne fred og ro dersom du ønsker det.


Ved inngangsdøra henger beviset på at gården i 2003 mottok Olavsrosa. Dette er et kvalitetsmerke som deles ut av stiftelsen Norsk Kulturarv for bl.a. å ha et opplevelsestilbud med basis i norsk kulturarv. 


Vi fikk utdelt et tosengsrom med utsikt mot gårdsplassen. Det er tilgang til fellesbad og separat toalett i samme etasje. 


Utsikten fra rommet vårt. 


Dørene til de andre rommene sto oppe og ettersom det ikke bodde noen der tok jeg sjansen til å ta en titt. Rommet på bilde under er et familierom med plass til to voksne og 1-3 barn inntil 12 år. Også dette rommet, som har utsikt i tre retninger, har felles bad og toalett på gangen. 


Det grønne dobbeltrommet har eget bad og utsikt mot gårdsplassen. 


 I tillegg til de rommene jeg har vist over her har også gården andre overnattingsmuligheter, som et eldhus og en stor moderne hytte. Det er ikke ofte jeg tar med så mye fra våre overnattinger rundt omkring i verden, bare når jeg synes det er noe veldig spesielt. Det må derfor opplyses at vi aldri er sponset når slikt skjer. 

Frokosten ble servert neste morgen i trivelige omgivelser. En kan også kjøpe andre måltider, men det må bestilles på forhånd. Alt er hjemmelaget av egne, lokale og regionale råvarer ifølge hjemmesiden. 



Under her viser jeg to bilder fra et rom som ligger ved siden av kjøkkenet. 



Kjøreruta fra Folldal sentrum. Kvebergsøya Gård ligger ved det røde merket. 


Som nevnt ovenfor her ligger Kvebergsøya Gård helt for seg selv. Langs veien mellom gården og fylkesveien er marka dekt med reinslav. 


Målet vårt for turen var å gå Grimsdalen, som for øvrig er en av Norges vakreste seterdaler. Det er selvfølgelig mange steder å starte sin vandring her. Vi valgte å kjøre fra Kvebergsøya Gård til sentrum av Folldal og ca. to km videre mot Hjerkinn på Fv 29. Der tok vi av til venstre mot Hovdagrenda og passerte etterhvert en bom. Etter 4-5 km deler veien vi kjører på, Nygruvvegen, seg i to retninger, der parkerte vi. Vi starter vår vandring på den delen av Nygruvvegen som går til høyre herfra.

Grimsdalen går fra Folldal i retning Dombås, og ligger mellom Rondane og Dovrefjell. Dette er en tradisjonell seterdal og det har vært seterdrift her siden 1500-tallet. Setrene her tilhører gårdsbruk på Dovre. Vi forlater ganske snart Folldal kommune og går inn i Dovre kommune. 


Vi går i fantastisk natur som etterhvert åpner seg med utsikt ned i dalen og fjellene mot Rondane Nasjonalpark. 




På Tollevshaugen er det 11 setrer. Bergseng Seter er en av dem. Her er sju restaurerte tømmerhus, de eldste fra 1793. På hjemmesiden til Bergseng Seter kan vi lese at de tilbyr overnatting i autentiske seterhus, med noe tilrettelegging for selvhushold. 




 Setergrenda Tollevshaugen sett nedenfra. 


Tollevshaugkyrkja er en bergformasjon som har blitt stående igjen fra istida. Bergarten er hardere enn fjellgrunnen ellers i området og isbreen greide ikke å ta den. Navnet har den fått fordi den høye spisse formen minner om en kirke. Tollevshaugkyrkja ble mye brukt som utfartsmål for de som holdt til på setrene på Tollevshaugen. På en plakat kan vi også lese at det i mellomkrigstida ble holdt setermesse her en søndag hver sommer. Dette har blitt en skikk som blir holdt i hevd hvert år. Det er sognepresten i Dovre som forretter messa, og etterpå er det kirkekaffe i en av setrene. 

Tollevshaugkyrkja.


Nede i dalen går vi Grimsdalsvegen som følger elva Grimsa. Dette er en bomvei for den som ønsker å kjøre denne veien. Det var svært lite trafikk da vi gikk her. 
 

På en morenerygg som heter Langhaug ligger det i dag fem, av det som skal ha vært seks, gravhauger. På et skilt kan vi lese at alle gravhaugene her er runde og bygd av stein og sand. De største er 10 meter i diameter og over 1 meter høye. Ingen av gravhaugene er utgravde, men alle ble plyndret i tidligere tider. Gravhauger kan være et bevis på fast bosetning. Det finnes sagn om at det her i Grimsdalen skal ha vært fast bosetning siden før Svartedauen i 1349. 

En av gravhaugene i Grimsdalen. 


Vi nærmer oss Grimsdalshytta der vi har bestilt overnatting. 


Etter litt over 18 km er vi på Grimsdalshytta. Den ble ombygd i 2008 og har en nyere hovedbygning. Første hytte her sto derimot ferdig i 1924. Grimsdalshytta ligger vakkert til med flott utsikt mot Rondane. 

Nærmest ser du den nyere hovedbygningen, øverst den gamle delen, og midt mellom en glassgang.


Glassgangen mellom gammel og ny bygning på Grimsdalshytta.


Det var mye folk på Grimsdalshytta da vi var der i juli 2017. Vi kunne leid sengeklær, men hadde med oss soveposer som vi benyttet på de to madrassene vi fikk utdelt i selvbetjeningsdelen, som vi forøvrig hadde for oss selv. Men vi benyttet oss av den gode maten hytta hadde å tilby. 





Ruta vår fra parkeringa og fram til Grimsdalshytta. 


Første del av tilbaketuren gikk samme vei som dagen før. Det vi da hadde i ryggen så vi nå mot, slik som den spisse Streitkampen. Vi hadde bestemt oss for å vente med å gå til toppen av den til nå.  


Vi tok av fra Grimsdalsvegen og passerte Bergseng Seter igjen. 800-900 meter etter setra forlot vi veien vi gikk dagen før og tok av til høyre mot Streitkampen. 

Det er lett å gå stien opp til toppen av Streitkampen. 




Ikke noe å si på utsikten fra toppen av Streitkampen. 



Fra Streitkampen gikk vi videre i nordøstlig retning, mot Nygruva. 




I det vi nærmet oss Nygruva er vi tilbake på Nygruvvegen. Nygruva er også et sted du kan leie dersom du trenger overnatting i området. Herfra hadde vi i underkant av 2 km til bilen. Ruta vi gikk denne dagen ser du under her. Det er de siste 5-6 km før det røde merket som er annerledes enn dagen før.