lørdag 13. august 2022

Fra Jevnaker til Dalen.

 Sommerens andre ferietur startet på best mulig måte. To netter på Thorbjørnrud Hotell og opplevelsene på Kistefos Museum fikk toppkarakterer. Nå var vi klare for å fortsette vår planlagte reise. Men først ville vi innom Hadeland Glassverk som ligger som nærmeste nabo til hotellet. 

Hadeland Glassverk ble grunnlagt i 1762, og er i dag den av Norges eldste håndverksbedrifter som helt siden starten har hatt kontinuerlig drift. Et besøk her er en opplevelse for hele familien. Stedet er bygd opp som en liten landsby. Her er det fabrikkutsalg i tillegg til andre butikker, store sådanne, hvor du får kjøpt det meste, ikke bare det du forbinder med glassproduksjon. I Glasshytta kan du se hvordan glass og figurer blir blåst slik det er blitt gjort i mer enn 250 år. Du kan også få prøve glassblåsing selv. På området er det gallerier, museum og flere steder med servering av mat og drikke. På det fine uteområdet er det både dyr og fugler, til stor glede for barn som gjerne også tar en tur på hesteryggen. Og ønsker du å ta en dukkert er det muligheter til det i Randsfjorden. 







Vi kjørte videre langs vestsiden av Tyrifjorden, forbi Hokksund, gjennom Kongsberg og fulgte E134 før vi etter to timer stoppet ved Heddal Stavkyrkje. Vi har dermed kommet inn i enda et nytt fylke, Vestfold og Telemark. Dette er allerede vår andre stavkirke på turen, og det skulle vise seg at det ble en god del flere også. Heddal Stavkyrkje er hovedkirke i bygda og blir brukt som det i sommerhalvåret. 

Heddal Stavkyrkje ble bygd rundt 1250 og er Norges største stavkirke, men noe av bygningsmaterialet er fra rundt år 900. Kirken er 25 meter lang, 17 meter bred og 29 meter høy. Av landets 28 stavkirker er kirka den eneste med tre tårn. På katolsk tid var kirkene tilegnet en helgen, og Heddal Stavkyrkje er ei Maria-kirke. Kirken har gjennomgått flere store endringer gjennom tidene, blant annet på 1600-tallet. Men i 1950 ble det bestemt at den skulle tilbakeføres så langt det lot seg gjøre til det originale. Derfor er den slik i dag som den opprinnelig var. Dette kan vi lese i en brosjyre vi fikk. 




Vi gikk inn i kirken gjennom vestportalen som er den mest benyttede inngangen i dag. Men slik var det ikke tidligere. Da hadde kvinner, menn og de geistlige hver sin inngang. Vestportalen ble på den tiden mest brukt når barn skulle bæres til dåpen. Døra hadde derfor den sterkeste verneornamentikken rundt portalen for å hindre at djevelskap skulle slippe inn i kirkerommet. 


Øverste del av veggene er vakkert dekorert av rosemaling fra 1700-tallet, mens nedre del av veggene er uten dekor. I mellomalderen var nederste delen av veggene dekket av et mønsterdekor av stoff. Dette er smuldret bort og det kan bare sees rester av det på noen få steder. 




Alteret er fra 1667, men toppdelen og side-vengene er fra 1908. 



Døpefonten er fra 1850 og laget av en tidligere søyle i kirka. 


Sigurd Fåvnesbane er en germansk sagnhelt fra jernalderen. Han er hovedperson i Sigurdkvadene. Han tar hevn for faren som falt før Sigurd ble født og dreper dragen Fåvne. Dermed vinner han stor rikdom og blir trolovet med Brynhild. 

Bispestolen i Heddal Stavkyrkje er fra mellomalderen. I midten av motivet på ryggen sees Brynhild. På hver side av henne ser vi Gunnar og Sigurd som begge prøver å ri gjennom flammemuren, til den vakre Brynhild. 




Rundt stavkirka går en svalgang. Navnet svalgang kommer av sval, eller kjølende. Her søkte bygdefolket ly for vær og vind mens de ventet på gudstjenesten. Her oppholdt også folk med smittsomme sykdommer seg. De fikk ikke komme inn i kirka, men hørte den, og fikk nattverd gjennom en luke i veggen.


I svalgangen finnes fire dører. De er alle dekorerte med symboler som skulle holde onde makter ute, i tillegg til å forkynne et budskap til de som skulle inn. 

Presteportalen. 



Manneportalen. 



Kvinneportalen.




I sommer er det også utendørsteater som viser den modige Sigurd i kamp med dragen Fåvne. En fin forestilling for både voksne og barn. 


I prestegårdslåven like ved kirka er det billettsalg, kafe og suvenirbutikk, I tillegg Heddal Låvekyrkje som ble vigsla i 1997. Denne benyttes som kirke i bygda på vinters tid. Inne i kirkerommet kan du sitte ned og lytte til nydelig musikk. 


I låvebygninga er det også et utstillingsrom med gjenstander fra stavkirka, og ei temautstilling. Dersom du ønsker å få en rolig stund finnes det også et stille rom her. En av utstillingene viser hvordan helgenmalerier kan ha sett ut i stavkirka i middelalderen. Vi får informasjon om Sankt Agnes av Roma (rundt år 300), St. Sunniva av Selja (900-tallet), St. Margareta av Antiokia (rundt år 300), St. Maria Møy - Jesu mor (rundt 20 f. Kr -40 e.Kr. ), Kong Olav Haraldsson Den Hellige (995-1030), St. Hallvard Vebjørnsson (1020-1043) og St. Johannes Døperen (1. f. Kr. -29 e. Kr.). 


Utstillinga viser også en rekonstruksjon av det opprinnelige alteret i kirka. Orginalen er på museum i Oslo. 


Turen går videre og vi kjører forbi Seljord, men tar et stopp i Morgedal, stedet som er kjent som den moderne skisportens vugge. Herfra kom husmannssønnen og skilegenden Sondre Norheim. Han har hatt stor betydning av utviklingen av ski, bindinger og skikjøring

Sondre Norheim, født 1825 og død i Dakota USA 1897. 





Det var ikke bare Sondre Norheim som var kjent fra Morgedal. Olav Bjaaland (1873-1961) var også norsk langrennsløper, i tillegg til polfarer. Han var en av de første fem som nådde Sydpolen på Roald Amundsens ekspedisjon i 1911. Også han er beæret med en statue i hjembygda. 


Tilfeldigheta ville at vi skulle passere enda en stavkirke denne dagen. Eidsborg Stavkyrkje er bygd mellom 1250 og 1280. Den var ikke åpen da vi var der. Kirken er spesiell fordi tak, stolper og vegger er helt sponkledd utvendig. Den er liten, med bare 70 sitteplasser. 





Vest-Telemark Museum, som ligger like ved stavkirka, hadde nettopp stengt for dagen. Men vi ruslet litt rundt. 


Stålekleivloftet er en av verdens eldste trebygninger. Det er teknikken ved bygginga som gjør at dette kan stadfestes, men helt nøyaktig alder er usikker. 


Veien videre til Dalen er ikke lang, bare omtrent ti minutters kjøretur. Siste biten ned til innsjøen Bandak, hvor Dalen ligger, er både bratt, smal og svingete. Men utsikten over Bandak er fantastisk. 


Denne kvelden var det endelig tid for å telte. 


Dagens kjørerute. 



Forrige etappe                              Neste etappe.



torsdag 11. august 2022

Kistefos Museum

 Jeg har hatt et stort ønske lenge om å besøke Kistefos Museum. Når vi nå var på vei sørover mot Hardanger bød anledningen seg. 

Kistefos Museum ligger på det tidligere fabrikkområdet til A/S Kistefos Træsliberi i Jevnaker og består i dag av to kunstgallerier, et industrimuseum, samt en imponerende skulpturpark i vakre omgivelser. Museet ble grunnlagt av investor og kunstsamler Christian Sveaas i 1996 for å minnes tresliperiet hans bestefar bygde her ved Randselva i 1889. Kistefos var en gang et levende industrisamfunn som produserte tremasse til det norske og europeiske papirmarkedet. 

Kistefos Museum har to parkeringsplasser, og innganger. Vi valgte nordsiden av området og startet vår vandring i skulpturparken derfra. Her er 50 skulpturer permanent  utplassert. Kunstnerne har laget verkene spesielt for Kistefos, inspirert av historien, kulturarven eller naturen på stedet, kan vi lese på museets nettside. Andre opplysninger jeg tar med her er mest fra plakater på stedet og brosjyren

Welcome To Our Planet!, av Shintaro Miyake. 



River Man, av det København-baserte kunstneriske kollektivet A Kassen, ble til da fire kunstnere slapp flytende bronse direkte ut i Randselva på tre ulike steder. Den glødende bronsen stivnet i møte med den kalde elva og formene ble skapt. 




Octopus, av Bjarne Melgaard. 



Huset til venstre er formannsboligen ved verkstedet på Kistefos. Dette huset kan du besøke. 



Energy/Matter/Space/Time, av Petroc Sesti. 
Kunstnerens skulptur består av en stor gjennomsiktig beholder fylt opp med mineralolje. Vi ser den her fra begge sider. 



Female Torso, av Fernando Botero. 



I Nybruket galleri vises en installasjon av den koreanske kunstneren Do Ho Suh. 





Teddy - Beast Of The Hedonic Treadmill, av Fredrik Raddum. 

På museets nettside kan vi lese at teddybjørnen sitter der som en maskot og tar imot publikum. Tilsynelatende hyggelig og morsom. Men det er en bakside!



Castor & Pollux, av Tony Cragg, sett fra begge sider. 



Regnbuehinnens mønster er risset inn i i overflaten, i reliff, og den sorte pupillen er erstattet med et hulrom der det skummende vannet fra fossen strømmer gjennom øyet før det igjen blir en del av det naturlige elveleiet. Dersom elva er stor kan skulpturen i perioder være delvis dekt av vann.  

All Of Nature Flows Through Us, av Marc Quinn. 



Utenfor museets sørlige inngang står skulpturen Point Of View - "part 1", av det dansk-norske kunstnerparet Elmgreen & Dragset. Det forestiller en mann som står ved en vegg og kikker inn i parken gjennom et hull i veggen. Litt lengre nede i innlegget kan "part 2" av denne skulpturen ses.


Forgotten Babies av Elmgreen & Dragset er laget veldig troverdig og kan oppfattes som en levende baby. Du vet aldri hvor du finner den ettersom den flyttes rundt på museets område. Det er meningen at den skal komme litt overraskende på publikum. Denne dagen sto den i et hjørne ved den sørlige inngangen til museet. Den kan så vidt sees inne i hjørnet på installasjonen med speil i andre bilde under.



Tid, av Nico (Nicolaus) Widerberg. 



Det var særlig bygget The Twist som hadde gjort meg interessert i å besøke Kistefos. Dette er selve signalbygget på stedet, som i seg selv er et galleri, en bro og en skulptur i ett. Bygget har fått en rekke priser, bl.a. "Årets museum internasjonalt 2019", i tillegg til nominasjoner for sitt spektakulære design. 


Fra siste dagen i april til 16. oktober 2022 har den polske kunstneren Paulina Olowska (f.1976) sin første store soloutstilling i Skandinavia her i The Twist. Utstillinga omfatter malerier, keramikk, installasjoner og film. Dette er årets hovedutstilling i The Twist.




The Twist Gallery er innsiden av selve twisten. I denne delen blir tak til vegger, og vegger til tak, når bygget vris 90 grader. Overraskelsen var stor da jeg leste på nettsiden til museet etterpå at dette er en illusjon. Uansett hva øyet oppfatter består The Twist av bare rette linjer. De lange aluminium- og trepanelene er vridd som i en kortstokk slik at det dannes en viftefasong. Illusjonen er at du ser kurver overalt, men i virkeligheten er altså alt rett. 



Når en har passert der bygget er vridd 90 grader kommer vi inn i Panorama Gallery. Her er det store vinduer med utsikt til Randselva. 

The New Salome (After Max Klinger).



A La Galante.




I tillegg til over 30 malerier har Paulina Olowska laget et videoverk spesielt til denne utstillingen. Squelchy Garden Mules and Mamunas er en fem-kanals-videoinstallasjon inspirert av den ville naturen rundt The Twist og kunstnerens eget bosted på den polske landsbygda utenfor Krakow. Verket viser jordiske vesener som invaderer rommene innenfor og utenfor The Twist. Skapningene bygger reder i de uthulede trærne og kryper gjennom skogen og faunaen. Dette kan vi lese i RingeriksAvisa sin omtale av utstillinga. Synd jeg ikke får til å legge ut video av disse trestammene, men jeg tar med et par bilder. 




A Portrait Of The Artist - Outdoor. 




Det har virkelig vært en opplevelse å oppdage den allsidige kunstneren Paulina Olowska. 

I underetasjen i The Twist, der toalettene ligger, titter denne mannen inn. Litt lengre opp i dette innlegget kan part 1 av denne skulpturen sees. "Point Of View - part 2" er laget av det dansk-norske kunstnerparet Elmgreen & Dragset.




The Ball, av Ilya Kabakov.



"Veien Til Stillhet" av Jeppe Hein , et møte med vann og en sti mellom speil, må bare oppleves. Før kunstverket ble til gikk kunstneren pilegrimsveien mellom Oslo og Trondheim. Møte med naturen og stillheten ble et vendepunkt i Heins kunstnerskap, kan vi lese på museets nettside. 





Tumbling Tacks, av Claes Oldenburg & Coosje Van Bruggen. 
Det kan se ut som tegnestifter som er kastet ned en skråning. 



Slektstrea, Genbanken, av Per Inge Bjørlo. 



Silent Studio, av Mark Manders finner vi i Steinhuset. 




Bent Of Mind, Tony Cragg.



Kistefos Træsliperi ble drevet fram til 1955. I dag kan vi få historien om den gamle tremassefabrikken i tresliperiet. I tillegg blir vi også informert om det sosiale livet på Kistefos. 


Articulated Column, av Tony Cragg.



I´m Alive, Tony Cragg



I området der du får kjøpe mat og drikk, i tillegg til toaletter og butikk, finner vi arbeider av Kjell Nypen og Magne Furuholmen. De står vakkert plassert i et opphøyet blomsterbed. 


Stille, Stille, av Kjell Nypen. 



Mediteraneo, Kjell Nupen. 



The Birthright, Magne Furuholmen. 



Fremst ses Hypnos Descending, Magne Furuholmen. 



Shine Of Life, Yayoi Kusama. 



Viewing Machine, Olafur Eliasson. 



Viewing Machine framstår som et kaleidoskop der du kan se gjennom begge ender. 



Vi fikk også en titt inn i boligen til formannen ved verkstedet på Kistfos. Huset, som du kan se lengre oppe her, ble bygget i 1890 og var bebodd fram til 2009. Huset er nå tilbakeført til hvordan det var på 1920-tallet. 







Etter en hel dag på Kistefos Museum, du trenger minst det, hadde jeg fått oppfylt enda en drøm. Skrittelleren viste at området er stort, men opplevelsene står i kø, det er ikke et kjedelig øyeblikk. Ettersom det nærmet seg kveld var vi glade for at vi hadde bestemt oss for å ta en natt til på Thorbjørnrud Hotell som ligger under 10 minutters kjøring fra museet. 

Veien hit                                            Neste etappe