Dag 3: Med hurtigruta Nordkapp fra Bergen til Molde.

 Vi hadde gått ombord i Hurtigruta Nordkapp i Bergen kvelden før. Etter en avslappende kveld våknet vi til overskyet, men rolig vær. Mens vi sov i vår lugar hadde det vært anløp i Florø og Måløy. Vi har tidligere seilt med hurtigruta motsatt vei, og da fikk vi med oss disse to anløpene. Vil du se bilder fra det vi ikke fikk med oss denne natta kan du se i dette innlegget. Vi kjørte også til Måløy med bil for noen år siden. 

I åttetida seilte vi forbi Bergsøya ved Fosnavåg, i Herøy kommune. 

Vi kommer til Herøybrua.

Vi seiler langs Leinøya i Herøy kommune, og ser tilbake på Herøybrua. 

Vi nærmer oss det tredje anløpet på denne seilasen, Herøyterminalen i Torvik på Leinøya.

Foran oss ser vi Ulsteinhetta med Roppehornet bak. 

Mens hurtigruten lå ved kai i Torvik satt vi og nøt en god frokost. 

På bildet under har vi Vattøya på babord side. 

Ålesund anløp vi en halvtimes tid over midtnatt den gangen vi seilte motsatt vei, fra Molde til Bergen. Nå var vi her tidlig på dagen. Vi hadde lenge snakket om å ta hurtigruta fra Ålesund til Molde, kun for å få med oss Geirangerfjorden når hurtigruta seiler inn der. Nå hadde vi muligheten til det. Alternativt kan en gå av her og vente på at hurtigruta kommer tilbake ni timer senere. 

Rett vest for Ålesund ligger Hessa, og skjermer for byen. Dette er ei øy, og regnes som en bydel av Ålesund. 

Dette er hurtigrutas reiserute fra Ålesund til Geiranger, og tilbake igjen. Det er bare juni-august at den går inn til Geiranger. Og det er bare nordgående. Så sjekk ruta, ting kan forandre seg.  

På vei inn til Geiranger seiler vi først inn Sulafjorden, så Storfjorden. Etter en stund har vi Vartdalsfjorden og Hjørundfjorden på babord side, men vi skal fortsette videre innover Storfjorden. Vi har kjørt langs, og krysset, Vartdalsfjorden tidligere med bil. 

Vi er kommet rett ut for Furustranda.

Ved Røneset tenker vi på Severin Rønes som var med i "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu". I tillegg til at NRK har sendt hele tre sesonger hvor den karen var hovedperson.  

Vi er på høyde med Dyrkorn. 

I Dyrkorn er det fabrikkutsalg av Devold-produkter.

Legg merke til husene midt på bildet. Det er alltid fascinerende å se de forskjellige stedene folk gjennom tidene har slått seg ned. Det blir mange slike små plasser i det store fjell- og fjord-landskapet før vi er tilbake i Ålesund. 

I det vi nærmer oss Stranda har vi Liabygda på babord side, og Stranda på styrbord. 

Vi har tidligere kjørt med bil til Stranda, da vi i 2021 var underveis fra Grodås til Molde. Da tok vi ferje fra Stranda over fjorden her til Liabygda. Videre kjørte vi langs Storfjorden, til Stordal og Dyrkorn. 

Ikke lenge etter Standa er det slutt på Storfjorden. Herfra deler fjorden seg i to, som du kan se på bildet under. Nordalsfjorden går rett østover, mens Synnylvsfjorden går sørover. Synnylvsfjorden har vi kjørt langs vestsiden av, fra Hellesylt, som ligger innerst i fjorden. Da havnet vi i Stranda som jeg skrev om over her. Norddalsfjorden har vi så vidt vært innom før, fra Valldal til Linge, og over fjorden til Eidsdal. Det begynner å bli vanskelig å finne nye veier og kjøre for oss som alltid søker det. Hurtigruta seiler Synnylvsfjorden innover. 

Er dette ved Åkerneset, fjellpartiet som er kjent for høy risiko for skred? Og som kan utløse en tsunami i Storfjorden. Uansett, legg merke til husene midt på bildet. 

Oaldsbygda.

Rett før Hellesylt, der Synnylvsfjorden slutter, seiler hurtigruta nå inn Geirangerfjorden. Jeg har alltid snakket som om Geirangerfjorden er hele fjorden fra Ålesund og inn til Geiranger, noe som selvfølgelig er feil. Det er først nå, den aller siste biten inn til Geiranger, som er Geirangerfjorden. Fjorden er på UNESCOs verdensarvliste som Vestnorsk Fjordlandskap. Jeg kan også nevne at på sommeren kan du ta ferje fra Hellesylt innover Geirangerfjorden, noe som både er en billigere og kortere tur.  

Fossen Friaren sees til høyre på de to neste bildene. På nettsiden til Hurtigruten kan jeg lese at sagnet sier at Friaren, som står rett overfor fossen De Syv Søstre (du kan se litt av den på andre siden av fjorden), har fridd til hver og en av søstrene, men at han har fått avslag fra alle sammen. 

Så er vi kommet til bygda Geiranger.

Fra hurtigruta kan vi se oppover Ørneveien, som svinger seg opp til Ørnesvingen. Der har vi kjørt tidligere, og da sto vi der oppe på utsiktsplattformen og så utover bygda og den innerste delen av Geirangerfjorden. Denne veien er en del av Nasjonal Turistveg Geiranger-Trollstigen. 

En båt legger seg ved siden av hurtigruta. Nå kan passasjerer som ønsker det gå ombord og busses opp Ørneveien til Trollstigen og videre til Åndalsnes. De som velger denne turen får dermed se det meste av en av Norges 18 Nasjonale Turistveger. Bussturen ender i Molde hvor passasjerene går ombord i hurtigruta igjen. Vi andre seiler, etter 20 minutter, videre utover fjorden igjen, tilbake til Ålesund.  

Mens selve Geirangerfjorden er 15 km lang skal hele hele turen fra Ålesund til Geiranger være omtrent 120 km.

 Jeg velger å ta med bilde av De Syv Søstre her på returen. Fossen har en fallhøyde på rundt 300 meter, og har fått sitt navn ettersom det på avstand kan se ut som håret til syv søstre. Dette ifølge nettsiden til Geirangerguiden. Det var ikke så mye vann i fossen nå. Legg merke til husene oppe i fjellet, ved siden av fossen. 

Vi er tilbake ved Rødneset, og ser nå fjorden som vi hadde bak oss for noen timer siden foran oss. 

Ved den østligste spissen av Sula, like før vi er tilbake til Ålesund, møter vi cruise-skipet Queen Mary 2. 

Vi er tilbake i Ålesund, ni timer etter at vi seilte ut herfra. 

Hurtigruta ligger nå i Ålesund i en time. Vi går ikke i land, det er tid for oss til å spise middag. 

Videre seiler vi gjennom Løvsøyrevet, mellom Lepsøya og Gjerdet. Dette er et veldig grunt område av hovedskipsleia mellom Ålesund og Molde. Det ligger mellom Gamlemshaug på fastlandet og Lepsøya i Haram kommune. I 2012 ble en omtrent 2100 meter lang og 100 meter bred renne mudret til en dybde på 11,3 meter. Her har det tidligere vært vanskelig å seile, med mange grunnstøtinger. Stedet er også kjent for sin dramatiske krigshistorie. Dette kan vi lese på nettsiden til Det Norske Leksikon. 

Utenfor Hildre i Haram kommune. 

Hurtigruta Nordkapp er i rute når den kl. 22.35 ankommer Molde. Da er også vi ferdig med vår seilas for denne gang. Som jeg har skrevet før har vi tidligere reist samme rute, men da motsatt vei, fra Molde til Bergen. 

Det var bare noen få som gikk i land her. Men desto flere sto klar for å gå ombord. De aller fleste var nok de som hadde gått i land i Geiranger, og som nå hadde blitt kjørt med buss gjennom Trollstigen, til Åndalsnes og videre til Molde. 

Seilingsruta Bergen-Molde. 

Dag 2: Fra Eidfjord til Bergen. Videre med nordgående hurtigrute.

Dag 2: Fra Eidfjord til Bergen. Videre med nordgående hurtigrute.

 Vi hadde kommet til Eidfjord dagen før etter å ha kjørt fra Drammen. Før vi dro videre tok vi oss tid til å se litt nærmere på det store cruiseskipet som hadde lagt til kai etter at vi gikk til køys i går kveld her i Eidsfjord. Det er ikke mye utsikt utover fjorden når disse store båtene ligger her.

Eidfjord ligger ved Simadalsfjorden, som er en fjordarm innerst i Hardangerfjorden. Når vi ser oss tilbake mot Eidfjord så dekker cruiseskipet hele sentrum. 

Vi kjører inn i Butunnelen hvor Rv 7, som vi har kjørt siden vi var på Geilo dagen før, møter Rv 13 i en rundkjøring. Vi skal nå følge den veien. I det vi kjører ut av tunnelen er vi på den 1310 meter lange Hardangerbrua som ble åpnet i 2013. 

Fra Hardangerbrua kjører vi direkte inn i en ny tunnel, den 7510 meter lange Vallaviktunnelen. Også her er det en stor rundkjøring, og vi følger veien til Bergen. 

Når vi kommer til Granvinsvatnet er vi ved krysset der vi for tre år siden kom inn på veien her. Da hadde vi kjørt langs Hardangerfjorden, og Nasjonal Turistveg Hardanger. Dermed hadde vi, fra vi var på Geilo dagen før, kjørt en vei vi har vært på før. 

Nå skal vi derimot utforske en ny vei for oss. Det er det vi alltid prøver, men det er ikke lett ettersom vi nå begynner å kjenne landet vårt godt. Ved Granvin kyrkje stopper vi opp, men det er utsikta utover Granvinsvatnet som fasinerer oss, ikke kirka. 

Da vi var i dette området i 2022 hadde vi snakket om å ta turen opp til Skjervsfossen. Denne er en del av Nasjonal Turistveg Hardanger, selv om det er en liten avstikker. Nå tar vi av fra Hardangervegen (Rv 13) der den møter Skjervsvegen, (den gamle Rv13) og følger den på nordsiden av Storelvi, som fører oss opp til fossen. Denne veien er stengt om vinteren. Rett etter at ei bru går over Skjervsfossen parkerer vi. 

Skjervsfossen er en av to fosser som ligger rett ved siden av hverandre. Skiltet som står ved fossen forteller oss at fossen har et fall på 135 meter i to terrasser, mens nettsiden til Nasjonale Turistveger sier 150 meter. Vassmengda varierer selvfølgelig etter vær og årstid. Der stien bort til fossen slutter kommer du til det som kalles Dusjen. Som navnet tilsier kan du her bli dusjet dersom vannføringen i fossen er stor nok. 

Den gamle Rv 13 videre oppover er svingete som Trollstigen, men selvfølgelig i en mye mindre skala. Du kan så vidt se den mellom trærne på bilde. 

Litt lengre oppe stopper vi på rasteplassen Skjervet. Dette er det øverste nivået av fossen, og du kan følge den siste biten av elva før den faller utfor. Derfra er det et nettverk av veier, trapper, utsiktspunkt og hvilesteder nedover langs fossen. Det er tre vanskelighetgrader på stier, lette gangveier tilgjengelig for alle, varierte stier og trapper, og ei svært bratt og lang trapp som sherpaer bygde ned mot Dusjen. Det tok dem fem måneder å bygge steintrappa. For det fikk de 100 000 kroner til gjenoppbygging av den jordskjelvrammede landsbyen deres i Nepal. Det melder NRK Vestland på sine nettsider. 

Rasteplass Skjervet har også en et toalettanlegg. og noe av gulvet er av glass slik at du kan se elva renne under deg. 

Vi er straks tilbake til på den nye Rv13 og det er strake veien videre til Vossevangen som er administrasjonssenter i Voss kommune. Stedet blir gjerne kalt både Voss og Vangen. Vi tar av fra Rv13 og kjører ned til sentrum. Vi fant fort ut at her var det hyggelig å være, og vi hadde god tid denne dagen. 

Den første som møtte oss var "Simons-Margreta". På nettsiden voss.kunstrom.no leser vi at Simons-Margreta ble regnet som en av de første handelskvinnene på Vossevangen. Hun ble døpt Margreta Olsen og levde fra 1872 til 1949. Hun var et kjent innslag i gatene, og hun gikk rundt med brødkurva si på arma. Monumentet blir også kalt Hønse Margreta, men på skiltet ved siden av leser vi "Simons-Margreta. Det er Arne Mæland som laget henne i 2024. 

På en vegg bak "Simons-Margreta" ser vi kunstverket "Skisportens vugge", laget av kunstneren LA STAA. Motivet er ei vugge som symboliserer at noen er født med ski på beina. Ski og vintersport er en stor del av Voss sin kultur og identitet. 

I Bergsliparken finner vi et monument som ble reist i 1928, til minne om de tre Bergsli-kunstnerne, kunstmaler Knut (1827-1908), billedhugger Brynjulf (1830-1898) og maler, tegner, illustratør og billedhugger Nils (1853-1928). Vi kan også lese på en plakett at monumentet er tegnet av Magnus Dagestad, og at Nils Berglien laga relieffa. Knut Bergslien er kjent for å ha malt Birkebeinerne på ski der Håkon Håkonsson som barn blir ført over fjellet til Trondheim. På monumentet, som ble avduket i 1928, står Nils mellom onklene Brynjulf og Knud. Verker av både Knud og Brynjulf Bergslien er å finne utstilt på Nasjonalmuseet i Oslo. Det finnes også en tegning av Nils Bergslien der, men den er ikke utstilt. 

Jeg lar det blå skiltet som henger utenfor Vangskyrkja fortelle historien om kirka. Jeg kan føye til at den er den største av mellomalderkirkene i Hordaland.

På kirkegården der kirka ligger finner vi gravsteinen til Lars Tvinde (1886-1973) og hans hustru Gudrun. Tvinde var skuespiller ved Det Norske Teateret i Oslo og ble gravlagt ved Frogner kirke. Men urnene til han og hustruen ble i ettertid satt ned på kirkegården her. Ståle Kyllingstad lagde gravsteinen som ble funnet i nærheten av barndomsheimen til skuespilleren. I 1937 ble relieffet felt inn i steinen.  

Ved Vangskyrkja finner vi også statuen Heiagjengen, laget av billedhugger Solveyg Schafferer (1928-) Vi har sett en likedan før, den står i gågata i Mo i Rana.

Fra Vossevangen følger vi nå E16 videre. Vi kjørte langs Vangsvatnet og videre langs elva Vosso til Seimsvatnet, før elva fortsetter videre til Evangervatnet. Omtrent midt på dette vatnet tar vi en pause. 

Vi passerer Bolstadøyri og når vi kommer til rasteplass Furnesstreet tar vi en ny fotostopp. 

Et skilt viste oss veien til fabrikkutsalget for Dale of Norway. Det fikk meg til å tenke på barndommen, da mamma satt og strikket gensere for ullvarefabrikken. Garn kom i posten og fine gensere ble sendt tilbake. 

Utsalget har et Olympic Room, med offisielle gensere brukt ved olympiader siden 1956. 

Ved en rundkjøring i Trengereid bestemte vi oss for å ta dagens enkle lunch. Vi hadde kjøpt et nystekt brød mens vi var i Vossevangen. Det viste seg at rett ved der vi nå satt var det også et lite bakeriutsalg. 

Vi ser oss tilbake på Osterøybrua. 

Bilturen fra Eidfjord til Bergen var på bare 160 km. Her har vi vært her flere ganger før, så vi følte ikke for å bruke så mye tid her denne gangen. Vi var nok mer opptatt av å finne ut hvordan vi skulle finne Hurtigrutekaia, og hvor vi skulle parkere bilen mens vi ventet på at mannskapet skulle kjøre den ombord. 

Men en liten rusletur tok vi. Veggmaleriet under heter The Mother og er laget av den argentinske kunstneren M.U.M (Martin Ron f. 1979-). Da vi besøkte Mo i Rana året før hadde vi sett et annet arbeid av kunstneren. 

Bryggene i Bergen. 

På vei tilbake til Hurtigruta gikk vi oss også på et annet gatemaleri. Det var av den franske kunstneren Stew (f. 1978-).

Sist vi var i Bergen, i 2022, ankom vi byen med hurtigruta Polarlys. Da hadde vi gått ombord i Molde. Nå skulle vi reise samme vei tilbake. Det viste seg at det denne dagen var Nordkapp som seilte nordover fra Bergen. Det var ekstra hyggelig ettersom det var den samme båten som vi reiste med året før, fra Trondheim til Kirkenes. Så godt trivdes vi ombord at vi da, isteden for å gå av i Tromsø som planlagt, forlenget turen videre mens vi var underveis, helt til seilasens slutt, Kirkenes. 

Vi seiler ut fra Bergen Havn. 

Under, og forbi, Askøybrua.

Fra Bergen seiler hurtigruta innaskjærs langs Øygarden, og i det klokka har passert 22 er vi ved Hellesøy. Å reise med hurtigruta er en veldig avslappende måte å reise på. 

Dagens kjørerute. 

Dag 1: Fra Drammen, over Hardangervidda til Eidfjord

Dag 3: Med hurtigruta Nordkapp fra Bergen til Molde