Når vi først var i Oslo ville vi også se Ekebergparken. Den ble åpnet i 2013 og ligger ikke lenger unna sentrum enn at vi gikk dit fra Munch-museet. Vi tok oss til Kiwi i Konows gate og derfra gikk vi opp Kjærlighetsstien. Det ble en vakker tur gjennom skogen. Du kan også velge å ta trikk helt opp.
Ekebergparkens visjon er å "Skape en unik og mangfoldig kulturminnepark til glede og berikelse for byens befolkning, og en attraksjon for tilreisende". Parken er åpen hele døgnet og det er gratis å komme inn. Flere stier og veier er tilrettelagt for rullestoler og barnevogner, og om kvelden er mange av stiene lyssatt.
Den første skulpturen som møter oss langs Kjærlighetsstien er "Huldra" av Dyre Vaa (1903-1980).
Som pilegrimer blir vi alltid overrasket når det dukker opp kjente pilegrimsmerker der vi ferdes. Også på Kjærlighetsstien her i Ekebergsparken fant vi beviset på at dette er en del av pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim.
Utsikten fra Kjærlighetsstien er upåklagelig. Til venstre midt på bilde ser vi den nye bydelen Sørenga.
"Chloé" av den spanske kunstneren Jaume Plensa (1955). Senere har jeg sett en en lik skulptur av samme mann i
Madrid.
"Judith" av Markus Lüpertz (1941).
Fujíko Nakaya er en anerkjent japanske kunstner som jobber med tåkeinstallasjoner bestående av ren vanndamp. "Pathfinder #18700 Oslo" vil tåkelegges til bestemte tider hver dag, fra april til oktober i 2023. Det var en morsom opplevelse, og da jeg skulle stille meg inne i tåken for å bli tatt bilde av ble jeg ordentlig våt.
"Reclining Woman" av den colombianske kunstneren Fernando Botero (1932).
Ann-Sofi Sidén (1962) sin "Fideicommissum". Verket er utført som et selvportrett og viser kunstneren sittende på huk mens hun tisser. "Fideicommissum" er en av parkens fontener som blir skrudd på 27. april. Men da vi var der i starten av juni var det derimot ikke en vanndråpe å se.
Niki de Saint Phalle sin "L´ouiseau Amoureux Fontaine" finner vi ved vannspeilet, den fargerike fuglelignende skapningen som sprer sine store vinger ut i lufta. Fuglens store kropp er omfavnet av en av Niki De Saínt ikoniske Nanas kjennetegn, en slags fruktbarhetsgudinne som symboliserer frihet og kjærlighet. I sommersesongen spruter skulpturen store vannstråler ut i luften fra vinger og hode. Informasjonene om parken har jeg funnet på Ekebergsparken sin nettside.
"Vannspeilet".
"Marilyn Monroe" av den britiske billedhuggeren Richard Hudson (1957). Det gule huset nedenfor er Karlsborg Spiseforretning.
"La Grande Laveuse" av Pierre-Auguste Renoir (1841-1919). Statuen viser en kvinne som vasker klær og var egentlig tenkt som en del av en gruppe der kvinnens motstykke skulle være en mannlig smed. De to skulle symbolisere motsetningene ild og vann, mann og kvinne. Det var bare kvinnefiguren kunstneren realiserte.
En av Englands mest anerkjente kunstnere, Sarah Lucas (1962) er ansvarlig for skulpturen "Deep Cream Maradona". I sine skulpturer bruker hun ofte den menneskelige kroppen som base, med tema som sex, liv og død., både lekende og med humor og ironi. "Deep Cream Maradona" er kunstnerens største skulptur så langt.
Den siste statuen vi viser er Gustav Vigelands Mann og Kvinne, "Adorasjon".
Fra Ekebergparken tok vi trikken til Vigelandsparken som er et skulpturanlegg i Frognerparken. Skulpturparken er Gustav Vigelands livsverk, og består av over 200 skulpturer. Det var i 1928 at bystyret bestemte at anlegget skulle bygges, og steinblokken til Monolitten ble reist dette året. Året etter begynte arbeidet med å hugge ut figurene. I 1931 bestemte bystyret at også broen skulle skulpturutsmykkes. Men det var hovedsakelig i perioden 1940-1949 at parken ble oppført. Parken ble offisielt åpnet i 1993. Parken er gratis å komme inn i.
Vi begynner vår vandring øverst oppe i anlegget som går som en 850 meter lang rekke ned til andre enden. Det første vi finner er "Livshjulet" som forestiller en roterende krans av kvinner, menn og barn.
Fra "Livshjulet" går vi nedover mot "Monolitten".
Smijernskunsten i Vigelandsparken er selvstendige kunstverk. Dette også en del av Vigelands kunst. Vigeland laget tegninger, men det var kunstsmed Alfred Mikkelsen som var sjef i smia som Vigeland fikk laget. Til sammen åtte smijernsporter ble satt opp på Monolittplatået i 1952.
Smijernsporter ved den øverste enden av Monolitten.
"Monolitten" er en 17 meter høy steinsøyle hugget ut av én steinblokk som opprinnelig ble skutt ut av et steinbrudd i Iddefjorden. Den viser 121 menneskefigurer, i alle aldre, som klynger seg sammen. Monolitten ble hugget ut av steinblokken her på stedet, og sto ferdig i 1942. Året etter døde Gustav Vigeland. Han var født i 1869.
16, av i alt 36 granittrapper, ble i 1947 reist i sirkelgruppa rundt Monolitten.
Vi er kommet til "Fontenen". Skålen og mennene rundt kom til parken i 1944, mens selve fontenen ble reist i 1947. Fontenen skulle opprinnelig stå på Eidsvoll Plass, foran Stortinget. Disse planene ble aldri realisert, dermed havnet den her i parken. Seks menn holder skålen i fontenen oppe.
Rundt "Fontenen" er det 20 figurer av tregrupper som ble plassert her i 1944. Trærne er delt inn i grupper på fem etter stadiene i menneskets liv, barndom, ungdom, moden alder og alderdom.
På Broen i Vigelandsparken er det 58 bronseskulpturer av barn, kvinner og menn i forskjellige alder. Felles for skulpturene er lek, livslyst, energi og vitalisme.
"Sinnataggen" regnes som Vigelands mest kjente skulptur.
Det er fin utsikt fra Broen.
