Hjemtur og hjemkomst

Vår første pilegrimsvandring var definitivt over. Mens vi var i Santiago de Compostella kjøpte vi billett med tog tilbake til Madrid. Toget gikk like før tre på ettermiddagen, og turen tok bortimot 6 timer. Det var en grei måte å reise på.

 

Før avreise hjemmefra hadde vi bestilt rom på samme hotell i Madrid som vi bodde på da vi var på vei til Santiago, Best Western Villa de Barajas. Ettersom hotellet hadde gratis flyplasstransport valgte vi å bytte tog og reise inn til flyplassen for å bli hentet der. Da vi ringte opp hotellet for å få de til å hente oss viste det seg at vi hadde bestilt til feil dag. Vi var først ventet dagen etter. Men etter litt fra og til ble vi likevel hentet, og de hadde rom til oss. Vi var litt spente på om vi måtte betale for rommet vi hadde bestilt til dagen etter, og ikke avbestilt i tide, men det slapp vi. Det ble ikke mange timene med søvn, for før kl. fire var vi oppe igjen for å starte hjemreisen.

Det ble en veldig slitsom hjemreise. Etter at vi hadde stått i innsjekkingskø i lengre tid fikk vi beskjed om at flyet til Amsterdam var kansellert. Så var det å stille seg i en ny kø, og der skulle alle få tildelt nye billetter. Tilsammen sto vi i kø fra kl. 04.15 til 09.00, altså nesten 5 timer. Køen rørte seg nesten ikke. Vi forstår at det er vanskelig å finne ledige billetter til folk som skal hit og dit rundt om i hele verden, men ting kunne kanskje vært gjort mer komfortabelt for de reisende. Til og begynne med delte de ut flasker med vann, men det ble det fort slutt på. Og alle hadde jo vært oppe lenge allerede og begynte å bli sultne. Det var ikke muligheter til å kjøpe mat der, heller ingen stol å sitte på. Må ha vært et mareritt for barn og eldre. Pga forsinkelsene kom vi for seint til Trondheim slik at vi kunne komme oss helt hjem til Frøya den dagen. Derfor ble det en ekstra hotellovernatting der. 

Helt til slutt vil jeg bare tilføye at det var en ganske stor nedtur å komme hjem igjen. Tilbake til hverdagen, med det som den har å by på. Jeg var enda inne i den rolige vandremodusen, og flere bemerket at jeg var blitt så rolig. Jeg som alltid er i bevegelse.

Hver gang jeg er ute og går så kommer pilegrimsturen fram i tankene mine. Holder helsa så skal vi helt sikkert tilbake til Spania og caminoen, og da starter vi nok i Frankrike.

Biltur til Finisterre

For mange er pilegrimsturen først over når de går videre fra Santiago de Compostella til Finisterre. Mens andre tar bussen dit. Personlig hadde jeg ikke ønske om å reise dit, syntes det var godt og bare roe ned i Santiago før den planlagte hjemreisen. Mens Steinar nok hadde gått dit hadde han fått velge. Randi og Steinar hadde bil med seg og da de inviterte oss på biltur til Finisterre kunne vi alikevel ikke si nei til det. Det ble en veldig fin dag.

Vi tok noen stopp på veien. I Concello de Muros var det tid til litt mat. 

Vi kjørte nå langt kysten og like etter Concello de Muros stoppet vi ved fyret i Concello de Carnota.

Finisterre nærmer seg, og selve klippen er helt til venstre på bilde.

Like før klippen er byen Finisterra.

Vi tok en liten stopp i Finisterra før vi kjørte helt til målet. Og hvem andre enn mor og sønn, som vi hadde møtt underveis på vår vandring, så vi der, hånd i hånd som vanlig. 

Da vi kom helt ut til klippene på Finisterre så kjente vi bare at det var helt riktig å ta turen hit. Så tusen takk Randi og Steinar for at dere foreslo dette. Dette var virkelig slutten, herfra kom du ikke lenger. Neste gang må det kanskje bli til fots fra Santiago de Compostella.

Også her ute på den ytterste klippe får du tilbudt ting å kjøpe. 

Fyret på Finisterre.

Noen har laget kunst i bronse av en vandrestøvel.

Steinar skuer utover Atlanterhavet, fra det som var sagt å være Europas vestligste punkt. Det sies vel nå at dette ikke er korrekt.

Litt fra Santiago de Compostella

Før vi gikk til pilegrimsmessen hadde vi flyttet over til hotellet vi forhåndsbestilte underveis, Carris Casa de La Troya. Et moderne hotell bare 100 meter fra katedralen.

Foto: Randi Kringen.

Vårt rom vendte ut mot gata der pilegrimmene går sine siste skritt før de kommer til målet. Det var veldig følelsesladet å stå å se på de som nesten var fremme, å tenke på all slitet de hadde hatt og alle de fantastiske, og sikkert for noen lite fantastiske minner de skulle ha med seg videre i livet. 

Da vi kom tilbake til hotellet etter messen satt sannelig Randi og Steinar utenfor å ventet på oss. Vi hadde fortalt dem hvilket hotell vi skulle bo på her i Santiago da vi møtte dem i Palas de Re. Nå hadde de sjekket inn på samme hotell. Trivelig :)

Når vi er på tur liker vi alltid å oppsøke de lokale fiske- og kjøttmarkeder. Det er jo ikke så mye nytt og se på de forskjellige markedene, men det hører liksom med. Særlig Steinar liker å se på alt som har kommet opp fra havet!

 

Dette bilde minner meg om en opplevelse underveis. Se nederste bilde fra Cacabelos, dag 3 :)

Vaktel.

 Som nevnt i innlegget fra dag 10, på strekningen fra Palas de Rei til Castañeda skulle jeg komme tilbake til en eldre dame som vi da gikk forbi og som vi hadde sett av og til på turen. Første gang vi la merke til henne var i Samos på dag 6. La først merke til en mann utenfor klosteret vi bodde på, og som etterhvert oppholdt seg sammen med en eldre dame. Vi tenkte da at han gikk caminoen og at hun kanskje bodde i Samos og hadde kommet for å hilse på. Så viste det seg at det var mor og sønn som gikk caminoen sammen! De hadde visstnok allerede i Samos gått en stund, men det kan jeg ikke bekrefte. Mor hadde hatt en drøm lenge om å gå caminoen og nå gikk altså sønnen den, bokstavlig talt, hånd i hånd med henne! Veldig rørende, og de fikk stor oppmerksomhet overalt! Jeg har tidligere fortalt om familier med små barn vi møtte, og dette viser at også eldre kan oppleve denne fantastiske reisen. Nå hadde altså mor og sønn kommet fram til Santiago og vi fikk lov å ta bilde av dem.

Vegg i vegg med hotellet vårt var det en trivelig restaurant som vi besøkte flere ganger, Bierzo Enxebre. Det var hyggelig å sitte der, både inne og ute. Og når vi bestilte noe å drikke fikk vi alltid med litt tapas. 

Vi har også besøkt Santiago de Compostela senere, i 2015 og her finner du to innlegg fra det besøket:
http://elinsreiseblogg.blogspot.no/2016/02/santiago-de-compostela-i-spania.html

http://elinsreiseblogg.blogspot.no/2016/02/dag-11-fra-picarana-til-santiago-de.html