tirsdag 21. juni 2016

Bydgoszcz i Polen.

Vi synes vi minst må ha fire overnattinger når vi skal besøke en by. Da vi skulle reise til Gdansk passet det best med tre netter. Vårt reisefølge, som også hadde vært i byen bare noen få måneder tidligere, mente vi ville få med oss det meste på de dagene. Det viste seg at vi fikk til og med tid til å besøke Polens åttende største by, Bydgoszcz, en by som ligger et par timer med tog sør for Gdansk. Årsaken til at vi valgte akkurat å dra til denne byen var at vi hadde sett byen på flyselskapet hjemmeside, og at de hadde, eller hadde tidligere hatt, destinasjon dit.

Bydgoszcz fikk byrettigheter av Kasimir III den store i 1346. I det 15. og 16. århundre var byen et viktig sted for kornhandel. Under andre verdenskrig ble byen annektert og okkupert av Tyskland. 37 000 av byens innbyggere ble drept her mens krigen varte. Byen har universitet, hvor det også er norske studenter.


Katedralen i Bydgoszcz sees til venstre på bilde.



Skulpturen Przechodzacy przez rzeke over elva Brda ble avduket 1. mai 2004, samme dato som Polen ble medlem av EU. Den er av Jerzy Kedziora som har en rekke balanseskulpturer. Vi skulle komme til å se et annet arbeid av Kedziora da vi gikk en fottur i Polen. Du kan se denne i mitt innlegg fra Olsztyn.



Stary Rynek.


Stary Rynek.


Monumentet Pomnik Walki i Męczeństwa Ziemi ligger på Stary Rynek. Dette er til ære for polakkene som ble drept som følge av nazistenes og stalinistisk terror i, og rundt, Bydgoszcz.


Markedshallen i Bydgoszcz til venstre og kirken Plac Koscieleckich rett fram.




Katedra Bydgoszcz. 

I 2004 ble den viktigste kommunale kirken i Bydgoszcz etablert som bispedømme i Bydgoszcz, av Pave Johannes Paul II. Dette var den eldste kirken i byen og ble bygget i 1466 til 1502 på ruinene av en trekirke som hadde brent ned. Etter brannen ble det bestemt at kirken skulle bygges i murstein. I overgangen til år 1800 hadde kirken blitt brukt til lager for franske, og deretter russiske styrker. I 1831, etter å ha blitt fullstendig renovert, ble den igjen kirke. Katedralens fargerike interiør er sjelden i 
Nord-Polen. 







Maleriet på høyalteret er midtpunktet i kirken, og tiltrekker seg oppmerksomhet fra troende og turister. Det er et sen-gotisk maleri av Madonna med barnet på armen og med en rose i den andre hånden. 






Bydgoszcz fikk byrettigheter av Kasimir III den store i 1346.


Utenfor Opera Nova.


Det skumret da vi var på tur tilbake til toget som skulle ta oss med tilbake til Gdansk. Vi gikk langs elva Brda og passerte en bru som hele tiden skiftet farge. Brua, som heter Most Wladyslawa Jagielly, var for trikk, i tillegg til at den hadde sykkelbane.

søndag 19. juni 2016

Europejskie Centrum Solidarnosci (Europeisk Solidaritetssenter).

I forrige innlegg skrev jeg om to museer som ligger i den historiske delen av Gdansk. Et annet museum vi besøkte, Europejskie Centrum Solidarnosci
(Europeisk Solidaritetssenter), vil jeg vie et helt innlegg alene. Fra hotellet vårt,
Dom Muzyka, tar det deg en halvtimes tid å gå dit, fra Den gylne port (Zlota Brama), øverst i Ulica Dluga, bare knappe 20 minutter. Orker du ikke å gå kan du ta trikk.
Europejskie Centrum Solidarnosci ligger like etter jernbanestasjonen, husker jeg ikke feil så var det første stoppested etter stasjonen med trikken.

Europejskie Centrum Solidarnosci, som ble åpnet i 2014, har en permanent utstilling som viser Solidaritets historie. Det første du ser når du kommer til stedet er et 42 meter høyt monument med tre ankrer og store plater som forteller historier. Dette er et monument reist over 44 skipsverftsarbeidere som under et opprør i 1970 ble drept utenfor Leninverftet som lå akkurat her. Verftet ble i 1980, under ledelse av den da 36 år gamle elektrikeren Lech Walesa, utgangspunkt for hendelsene som førte til stiftelsen av den frie fagbevegelsen Solidaritet. Walesa fikk Nobels fredspris i 1983 for sin innsats som leder for Solidaritet, og han var president i Polen fra 1990-1995.




Det store kjente, røde solidaritetslogoen er også lett å få øye på når du kommer mot senteret.


Før vi går gjennom porten inn til det gamle Leninverftet, passerer vi en minnevegg. Sterkt var det bl.a. å se navnene på alle de som mistet livet under opptøyene.





Porten inn til det gamle skipsverftsområdet som tidligere het Leninverftet. Lenin ble strøket fra navnet i 1989 etter Sovjetunionene fall. 


Europejskie Centrum Solidarnosci er et moderne museum som virkelig er verd å besøke for den som er interessert i historie. Jeg vil anbefale at dere setter av god tid, her er det mye informasjon å få. Du får innblikk i hvordan polske statsborgeres levekår var på 1970-tallet. Men først og fremst er senteret viet solidaritsbevegelsen på 1980-tallet. Dette ledet til komunismens fall i starten på 1990-tallet. 

Solidaritetsenteret. 


Holdere til arbeidernes stemplingskort på skipsverftet.


Vi fikk et innblikk over klær og ting arbeiderne brukte på den tiden. 


Arbeidernes hjelmer i taket.


Jakke med kulehull som tilhørte den 20 år gamle skipsverftsarbeideren Ludwig Piernicki som ble drept i Gdynia i desember 1970. I lommen på jakken var det en medaljong med bilde av Jomfru Maria og et donorkort for blodgivning med teksten: "Å gi blod er en av de største menneskelige handlinger, et bevis på stor sosial solidaritet". Piernicki ga sitt liv!




En av bilene milicja, eller politiet, brukte for å stanse de streikende med. Inne i bilen snurret det en film, og det var sterke bilder som ble vist. 


Ødelagte gjerder, og i bakgrunnen celler for fanger. 



Da vi nærmet oss slutten av utstillingen kunne vi være med å lage en stor solidaritetslogo ved å skrive hilsen på små hvite og røde lapper som henges opp på veggen.


Under ser du resultatet. 



I første etasje er det en helårs hage. Der er det også en bokhandel, en gavebutikk og kafe.

fredag 17. juni 2016

2 museer i Gdansk.

Bygginga av Wieża Więzienna ble igangsatt i årene 1379-1382 og ble ombygd i årene 1593 til 1604. Fra da og til 1858 var fengselstårnet et av de tøffeste fengslene i Europa. Det er ikke registrert noen tilfeller av vellykket flukt av fanger fra dette fengselet. Stedet hadde torturrom og et spesielt rom for sorg, der de dødsdømte satt de tre siste dagene før de ble henrettet.

I øvre del av fengselstårnet finner du historier om, og utstilling av rav. Dette er et av de nyere museum i Gdansk og ble åpnet i 2006. Rav er spesielt knyttet til Baltikum, bl.a. på grunn av forekomsten av råvarer i området.


Etter å ha kommet innenfor porten av fengselet finner vi østveggen som enda har de opprinnelige håndjernene. Dette var en offentlig gapestokk. 



Fengselstårnet.


Fanger har risset inskripsjoner inn i vinduskarmene i cellene. 



Torturmetoder.


Dom Uphagena.

Det andre museet jeg ønsker å vise deg er Dom Uphagena som ligger øverst i
Ulica Dluga. Dette minnes fordums prakt i Gdansk og var en av mange middelklasseleiegården. Nå er det den eneste leiegården av sin type i Polen, og en av de få i Europa, som tilbyr omvisninger. Johann Uphagen var en velstående kjøpmann som kjøpte denne leiegården i 1775. Etter mange restaurasjoner ble huset tilpasset behovene til den rike eieren. Uphagen bodde her til han døde i 1802. Leiegården fikk forskjellige eiere, men den ble i familien gjennom hele det 19. århundre.

I 1911 ble huset gjort om til museum og ble drevet som det fram til 1944 da tyske myndigheter flyttet alt innbo. I 1945 ble Dom Upagena fullstendig ødelagt sammen med det meste av byen. Huset ble bygd opp igjen så tidlig som ti år etter krigen, med en plan om å gjenåpne det en gang så populærer museet. Allikevel var det ikke før i 1990-årene at dette var helt ferdig og åpnet for publikum. Enda er det flere rom som ikke er ferdig restaurert, disse brukes nå til midlertidig utstillinger.

Dom Uphagena, det røde huset i midten. 



Utsikt til gata Ulica Dluga. 




Der finnes tre små salonger dekorert med skildringer av insekter, blomster og fugler. Under er døra inn til den første. 




Videre følger salongen dekorert med blomster. 


Døra i rommet med fugler kan du se under. 


Et av de små salongene fungerer som musikkrom. 


Under viser bilde fra den lille spisesalen. 


Ned en trapp kommer vi til kjøkkenet fra det 18. århundre.