Dag 6: Fra Siena til Ponte d`Arbia (vår 32. etappe på Via Francigena).

For en fin dag! Nydelig natur og flott gåvær. Men også i dag var det endel opp og ned, i tillegg greide å gå feil slik at det ble et par kilometer lengre enn nødvendig. Det høres kanskje ikke så mye ut, men når etappen er på 30 km blir det gjerne langt nok allikevel. Men i dag nøt vi hver meter, og endelig møtte vi også andre pilegrimer som vi kom i kontakt med. Husk å ta med mat og nok drikke i sekken på denne etappen. Det kan, etter morgentimene, være vanskelig å kjøpe noe, iallefall dersom du vil slippe å forlate ruten for å gå inn til tettsteder.

På vei ut av Siena gikk vi om Piazza del Campo. 

Piazza del Campo. 

Vi forlot Siena langs Via Roma til vi kom til Porta Romana. 

Porta Romana.

Gjennom porten tok vi til venstre og da var det ikke lenge før vi igjen var ute på landsbygda. Nå blir det toscanske landskapet åpnere og mykere igjen. Aldri har vi opplevd å gå i slike grønne omgivelser. Dessverre greier ikke bildene å gjenskape den irrgrønne fargen som de nyspirte kornåkrene hadde. Denne dagen var det lite oliventrær, og nesten ikke vinmarker. Noen mener at det er først etter Siena at Val d'Orcia vakreste del begynner. Området Val d'Orcia, som i 2004 ble med på UNESCOs liste over verdensarv, regnes ikke bare som Toscanas, men også som et av Italias vakreste landskap.

Etter to timers vandring nærmet vi oss Isola 'd Arbia og vi håpet at det var mulig å finne et sted for en kopp kaffe. Vi gikk gjennom et industriområde og var heldig å finne en bar som var åpen. I det vi gikk inn så jeg to godt voksne menn som satt ved et bord. De hadde store ryggsekker og jeg måtte bare spørre om de var pilegrimer, noe de bekreftet. Det skulle vise seg at det var nettopp disse to vi skulle få best kontakt med på vår vandring denne gangen. I det vi forlot baren kom en ung pilegrim inn, senere skulle vi snakke mere med han også. 

Mennene, som viste seg å være fra Tyskland, forlot baren før oss, men ettersom vi går fort tok vi dem igjen da vi måtte vente på et passerende tog idet vi gikk inn i Isola 'd Arbia. Når bommene går ned er det bare å vente, og i Italia opplevde vi at det kunne ta lang tid. 

På baren vi hadde stoppet på tidligere hadde de mye godt påsmurt. Vi kjøpte med oss niste som vi tok på en benk da vi passerte Grancia di Cuna. Nå hadde det også blitt så varmt at vi kunne skifte til lettere klær.

Mens vi tok en matbit på benken passerte tyskerne oss, men vi tok dem igjen oppe på en bakketopp, med flott utsikt over landskapet i alle retninger. Slik er det gjerne, vi kan gå samme etappe, men vi raster på forskjellige steder, og da kan det bli at en sier "buen camino" (god vandring) til hverandre mange ganger i løpet av en dag. Vi gikk straks videre, og det var herfra vi tok dagens D-tur. Vi gikk nedover til Monteroni d'Arbia og da var pilegrimsmerkene borte. Vi spurte en dame om hjelp, men igjen var det språkproblemer selv om hun viste oss den retningen hun mente vi skulle gå. Etter å ha spurt en mann var vi ganske snart på riktig spor igjen.

Her har vi nettopp forlatt åstoppen og vi skulle ha tatt av stien til høyre som vi ser rett nedenfor oss her. Vi gikk derimot ned til Monteroni d'Arbia.

Før vi avsluttet dagen begynte det å regne litt. Den lille landsbyen Ponte d`Arbia har fått sitt navn etter den historiske brua fra 1388 som går over elva Arbia. Den skal ha blitt gjenoppbygd i 1656. Vi skulle bo rett ved brua, på Affittacamere Martelli, en gammel mølle som er restaurert. Dante skal ha fortalt om Ponte d`Arbia i en komedie. Ettersom stedet ligger på Via Francigena er det nevnt i dokument fra tidlig middelalder. Spesielt i reiseruten til erkebiskopen av Canterbury, Sigeric (død 994), som gikk fra hjembyen i England til Roma. Han beskrev reiseruta på tilbaketuren, og det er denne som er grunnlaget for Via Francigena. 

Affittacamere Martelli.

Inngangen til bostedet vårt.

Det ligger en restaurant rett ved siden av vårt bosted, men denne var stengt denne kvelden. Vi måtte tilbake på andre siden av brua der vi fant et sted som var åpent. Under vår middag kom det tre menn som også viste seg å være pilegrimer. Ble litt overrasket da de begynte å synge der de satt, men det skulle vi bli vant til etterhvert. Uansett hvor vi møtte disse italienske mennene senere så sang de. 

Utsikten fra rommet vårt på Affittacamere Martelli.

Forrige etappe                 Neste etappe

Siena i Italia.

Det var deilig å våkne på hotellet i Siena og vite at dagen skulle brukes til bare å være turister i denne byen hvor det historiske sentrum er på UNESCOs verdensarvliste. I dag skulle vi ikke gå en ny etappe på Via Francigena. Det var i 1995 at Siena kom med på denne listen som er den mest utbredte miljøvernavtalen i verden.  

Fra hotellvinduet vårt kunne vi se oppover mot sentrum av Siena.

Det var bare 12-14 grader i Siena denne dagen i april, så den helt store varmen var det ikke. Men vi gledet oss til å utforske denne byen som av mange regnes som en av de vakreste byene i Toscana, og også i hele Italia. Siena har mellom 50 000 og 60 000 innbyggere og byen har greid å opprettholde sin kultur og arv fra middelalderen. Siena ble først bosatt av etruskere, mellom 900 og 400 f. Kr. 

På den store plassen Piazza del Campo ligger Palazzo Pubblico som er fra 1297-1310. Her vises berømte kunstneriske fresker. Torre del Mangia er en del av palasset, og tårnet, som har inngang fra innsiden av Palazzo Pubblico, er 120 meter høyt og har 300 trinn opp til toppen. Der får du panoramautsikt over hele byen. Museo Civico er også en del av Palazzo Pubblico, et sted som viser arbeider til mange kunstnere fra Siena. To ganger i løpet av sommeren arrangeres hestekappløpet "Palio" på Piazza del Campo.

En hunulv som dier Romulus og Remus er byemblemet til Siena. Sagnet om tvillingene, som levd på 700-tallet f. Kr., er at de ble etterlatt som små og tatt vare på av ulven. Det heter seg også at det var sønnen til Remus som grunnla Siena.

Innenfra Palazzo Pubblico.

Vi står ved Palazzo Pubblico og ser til venstre på Piazza del Campo. 

På Piazza del Campo finner vi også Fonte Gaia. Denne er laget av Jacopo della Quercias i 1406, den samme mannen som laget den sekskantet døpefontenen som jeg har skrevet om nedenfor her, i Katedralens dåpskappel.. 

Etter at vi har forlatt Piazza del Campo gikk vi til katedralen. Den fantastiske Duomo di Siena er bygd i hvit og sort marmor, en stor del med vekslende striper, og med rød marmor på fasaden i tillegg. Duomo di Siena er en av Italias mest berømte romanske og gotiske katedraler. Katedralen ble bygget mellom tidlig og midten av 1300-tallet. Vi kjøpte en billett, som ga oss tilgang til hele katedralen, også museet. En slik billett varer i tre dager. Vi hadde bare denne dagen, men kjøpte en allikevel ettersom vi ville se alle de historiske skattene den inneholder.

Vi gikk først inn i selve katedralen.

Den italienske maleren Giorgio Vasari har sagt at gulvet i Sienas katedral er det vakreste, største og mest fantastiske gulvet som noengang er laget. Vi kan ikke si oss uenig i det.

Over katedralen ligger det som blir kalt Himmelens port. Orker du å gå trappetrinnene opp får du se flere rom som først nå i det siste har blitt åpnet for allmennheten. Her er også en fantastisk utsikt både ned i katedralen og ut over Siena. For noen kan det kanskje være i skumleste laget dersom du er svak for høyder der du vandre ute rundt kuppelen og høyt oppe langs sidene på selve katedralen, men det gikk greit for meg som har over gjennomsnittet med høydeskrekk. 

Vi ser mot Torre del Mangia på Piazza del Campo.

Fra taket av katedralen ser vi også mot Facciatone. Noen lurer på hva denne "veggen" er. Det var meningen at katedralen skulle utvides og denne veggen ble bygd. Arbeidet ble satt igang i begynnelsen av 1400-tallet, men i 1348 kom svartedøden til byen og arbeidet ble stoppet. Det ble aldri startet opp igjen. Nå kan en også nyte utsikt over Siena fra veggen. Inngang til dette utsiktspunktet er gjennom Museo dell'Opera. 

De små prikkene oppe på Facciatone er mennesker. Et lite innblikk i hvor stor veggen er. Museo dell'Opera ligger i den delen som går til venstre bort mot veggen.

Etter å ha vært opp på Himmelens port gikk vi tilbake inn i katedralen. Vi var overhode ikke ferdig der nede. Men ettersom besøk opp på taket av katedralen er til bestemte tider, fulgt av en ansatt, måtte vi bare følge det.

Til venstre for inngangen til rommet som inneholder Piccolomini-biblioteket befinner alteret med samme navn seg, laget av skulptøren Andrea Bregnos i 1483. Det som er veldig spesielt med dette alteret er at de fire skulpturene i nederste nisje er laget av en ung Michelangelo (1475-1564). Skulpturene forestiller Saint Peter, Saint Gregory, Saint Pius og Saint Paul og ble laget mellom 1501 og 1504.

Piccolomini-alteret. 

Piccolomini-biblioteket inneholder fresker av den italienske renessansemaleren Pinturicchio (egentlig Bernardino di Betto Biagio, 1454-1513). Han fikk tilnavnet fordi han var så liten av vekst. Han signerte også selv noen av sine verker med dette navnet. I dette rommet illustrerer Pinturicchio ti episoder fra livet til Pave Pius II som var onkel til Pinturicchios mor. Her oppbevares også bøker og manuskripter. Freskene som pryder biblioteket ble malt mellom 1503-1508. 

Vi må ut av selve katedralen og bort til Piazza Jacopo della Quercia for å komme til Museo dell'Opera, museet som ble grunnlagt i 1869.

I museets grunnetasje finner vi Madonna og barnet, kjent som "Madonna del Perdono" fra ca. 1457-1459. Denne var laget av Donatello (født Donato di Niccolò di Bardi i 1386- død i 1466), en italiensk renessansekunstner og skulptør. 

I samme etasje som Madonna og barnet finner vi også Duccio di Buoninsegna (ca. 1255-1319) sitt fantastiske rosevindu. Museet inneholder flere mesterverk av denne italienske maleren. Arbeidet ble gjort mellom 1287 og 1290 til et stort, rundt vindu i katedralen.

Grunnetasjen inneholder også en stor samling statuer fra katedralens fasade på 1400-tallet. Dette er arbeider av den italienske billedhuggeren og byggmesteren Giovanni Pisano (1245-1317).

En etasje opp i museet består av tre hovedrom med en rik samling av malerier på tre og på lerret. Disse skildrer religiøse temaer, og er malt for katedralen mellom det 13. og 19 århundre. Her finnes bl.a. Duccio di Buoninsegnas praktfulle altertavle, kjent som Maestà, et mesterverk fra 1308-1311. Maestà, som altså ble malt for katedralen i Siena, er uten tvil det største panelmaleriet som noen gang er blitt gjort. Det du kan se i museet er den største delen av altertavlen, mens flere deler er spredt utover til ulike museer Italia.

Maestà.

Dette et verk av Gregorio di Cecco.

Nå var det tid for å ta en tur ut igjen og opp på "veggen" Facciatone. Inngangen til trappa opp er fra en av Museo dell'Opera øvre etasjer. Besøkende ble sendt opp i små puljer, forståelig ettersom det bare er ca. en meters bredde å gå på der oppe. Mens vi ventet kunne vi titte på maleriene som du ser under her.

Når du har gått de 131 trinnene opp til Facciatone har du også her en fantastisk utsikt utover Siena og Toscana. 

Vi ser mot Piazza del Campo og Torre del Mangia.

Så er det bare å gå de 131 smale trinnene ned igjen fra Facciatone.

Da vi var nede på jorda igjen ville vi gjerne besøke katedralens krypt. Vi tok oss ned til så fantastiske arbeider og farger at det nesten tar pusten fra deg. Dette skal utvilsomt være en av de viktigste arkeologiske funnene de siste tjue årene. I 1999 skulle det gjøres et annet arbeid i katedralen og da ble det funnet et helt uventet rom med en serie av fresker fra andre halvdel av 1200-tallet. Freskene var av kunstnere som arbeidet i Siena, Guido da Siena, Diotisalvi di Speme, Guido di Graziano og Rinaldo da Siena. Freskene viser historier fra både det gamle og det nye testamentet. 

Korsfestelse.

Jesus blir tatt ned fra korset.

Jesus blir gravlagt.

Matteus evangelisten, en av de tolv apostlene, forteller om hvordan Judas forrådte Jesus for 30 sølvpenger. 

Fra krypten gikk vi ned ei stor trapp til Piazza San Giovanni for å komme til Battistero di San Giovanni (Dåpskapellet), det siste stedet vi ville besøke i katedralen.

Battistero di San Giovanni, som ble bygget mellom 1310 og 1320, inneholder fresker av Lorenzo di Pietro (kjent som Vecchietta), i tillegg til Jacopo della Quercia (1372-1438) sin sekskantete døpefontenen med et opphøyet tårn (1416-1430). Jacopo della Quercias var forøvrig den som var ansvarlig for fontenen på Piazza del Campo som jeg har skrevet om over her. Her finnes også arbeider av skulptøren, gullsmeden, arkitekt og forfatter av bøker om florentinsk kunst, Lorenzo Ghiberti (1378-1455) og ikke minst av Donatello (født Donato di Niccolò di Bardi i 1386- død i 1466) som i tillegg til å være skulptør også var en av sin tids største billedhuggere. Han har også laget et arbeid av Madonna med barnet som jeg har tatt med lengre oppe i dette innlegget.

Døpefontenen av Jacopo della Quercias.

Det er ikke ofte jeg skriver om spisesteder vi besøker, bare når det er noe vi føler er spesiellt. Denne kvelden hadde vi lyst til å besøke Osteria II Grattacielo som vi hadde lest om ett eller annet sted som jeg ikke husker lengre. Vi måtte lete litt, men til slutt fant vi det i en parallellgate til Sienas hovedgate Via Banchi di Sopra. Stedet er bare et bitte lite rom, med noen få sitteplasser, og det er mest lokalbefolkning som spiser her. Stedet har også vegetarretter for de som ønsker det. Vi valgte derimot et brett med spekemat og ost, i tillegg til andre småretter, som vi ba eieren om å sette sammen slik han selv ønsket. 

Etter det fantastiske måltidet på Osteria II Grattacielo var det bare å rusle hjem til hotellet. Vi gikk forbi Palazzo Salimbeni som i dag inneholder en av verdens eldste handelsbanker. Palasset dateres tilbake til 1300-tallet, men ble renovert på 1800-tallet.