Comares i Spania.

Vi var på vei til Comares og i det vi nærmet oss kunne vi se byen øverst på fjelltoppen, 703 m.o.h. Vi var på enda en biltur i Andalucia, den første i 2019, sammen med Steinars søskenbarn Randi, og hennes Steinar. Det skulle vise seg at dette skulle bli en av de jeg synes er fineste av de hvite landsbyene vi hadde besøkt i Andalucia. Kanskje til og med den fineste. Den er ikke stor med sine vel 1400 innbyggere (2018). 

Keramikkbilde som forestiller Comares ønsker oss velkommen. Bak ser vi byen helt på toppen av fjellet. 

Det er en utrolig utsikt i det vi ankommer Comares. 

Comares er en av de høyest beliggende landsbyene i Andalucia. Til tross for at den er fantastisk fin er det ikke av de som er mest besøkt i regionen. Byen ble ikke grunnlagt av araberne, men av grekerne og fønikerne som kom fra kysten ved Malaga rundt det 7. århundre f.Kr. Med sin beliggenhet har den siden antikken vært en viktig vaktpost for å forsvare kysten av Malaga. 

Disse portalene er nok ikke så gamle som vi kanskje trodde i det vi kjørte inn i Comares. Det viser seg at da Google Maps var her og filmet var de ikke kommet opp enda.

Vi parkerte på Plaza Balcon de la Axarquia, det første torget vi kommer til, og det ene av bare to torg i byen. 

Det er også på Plaza Balcon de la Axarquia  den "guidede" vandring rundt i Comares begynner. Det er enkelt å finne veien. Nede i de smale gatene er det lagt blå og hvite føtter i keramikk, føtter som leder deg gjennom landsbyen. Det tar omkring en time i langsomt tempo, noe som viser hvor liten Comares er. Har du dårligere tid kan du korte ned turen med å la være å gå opp til slottet og kirkegården.

Gjennom hele landsbyen er det 10 fargerike keramiske plakater som forteller Comares viktigste historie, helt tilbake til det tredje århundre f. Kr. Landsbyen er typisk maurisk med smale gater, omgitt av buer og hvitkalkede hus. 

Dette er de 10 bildene som i større utgave, og med spansk tekst, er å finne rundt om i gatene i Comares. 

Bli med oss på vandring langs de blå og hvite føttene i Comares. 

El Fiestero er en statue som står på Plaza de los Verdiales. Den forestiller en beboer av byen som spiller tamburin. Hvert år, i slutten av juli, gjerne på en lørdags kveld, er det en feiring her, med bl.a. musikk. 

Fra Plaza de los Verdiales ser vi restene av et, av to tårn, på Castillo Buluarte La Tahona. Dette er den gamle festningen av arabisk opprinnelse. 

Restene av tårnet på Castillo Buluarte La Tahona sees øverst, midt på bilde.

Vi ser tilbake på den delen av Comares som vi til nå hadde gått. 

Fra restene av festningen er det også en fantastisk utsikt.

Rett bak restene av Castillo Buluarte La Tahona ligger kirkegården i Comares. 

Fra kirkegården går vi i retning tilbake til bilen. 

Vi hadde parkert like ved Hotel Molino de Los Abuelos. Det er ikke ofte jeg skriver om plasser vi spiser, men denne gangen gjør jeg et unntak. Før vi tok runden rundt i byen spiste vi lunch i bakgården her. Etter runden tok vi noe å drikke utenfor hotellet. Hotel Molino de Los Abuelos er en blanding av hotell, restaurant og museum.

Bli med inn i bakgården på Hotel Molino de Los Abuelos.

Utsikt fra bakhagen der vi spiste lunch.

Spisestuen har, i tillegg til bord og stoler som jo alle serveringsteder har, også store oppbevaringsrom som ble brukt til olivenolje. Disse er mere enn 200 år. Det er også en stor olivenpresse i rommet. 

Under disse lokkene er oppbevaringsrommene hvor det tidligere ble lagret olivenolje. 

Det er fantastisk å vandre rundt i disse omgivelsen. Mitt ønske er en gang å få overnatter her. 

Gibraltar, britisk koloni.

Da mine to søstre, og svoger, besøkte oss i Spania under vårt vinteropphold 2018/2019 ble det en travel uke. De ønsket å oppleve mest mulig, og vi hadde laget et reiseprogram for dem. Vi fartet mye rundt i nærområdet, både i Benalmadena Pueblo, Malaga, Mijas og Fuengirola. To dager etter at vi hadde tatt toget til Cordoba sto Gibraltar for tur. Heller ikke vi hadde vært der før, så det ble en opplevelse også for oss. Vi bestemte oss for at vi ville ta en organisert tur, noe som viste seg å være veldig greit. Bussen stoppet rett nedenfor der vi bodde i Benalmadena, og turen til Gibraltar tok et par timer.

Vi nærer oss Gibraltar.

Det er bevis på bosetning i Gibraltar så langt tilbake som til neandertalere. De første historiske menneskene som det er kjent har bodd der var fønikerne. Dette var en gang rundt 950 f.Kr. Rundt 45 e.Kr kom en romersk geolog med de første beskrivelsene av Gibraltar. Den muslimske invasjonen i Europa startet i Gibraltarbukta. Gibraltar fortsatte under maurisk dominans i over syv århundre, før de kristne hadde en kort periode på 24 år tidlig på 1400-tallet. Det var ikke før i 1462 at de kristne igjen tok over Gibraltar. 

Gibraltar er siden 1713 et britisk oversjøisk område, og har siden 1830 vært britisk kronkoloni. Gibraltar er det sydvestligste punktet i Europa. Halvøya er ikke stor, og byen ligger på vestsiden av klippen. Der, og fra grensa til Spania og forbi flyplassen er landskapet flatt. Fra Europa Point stiger det jevnt opp til toppen av klippen som stuper bratt i sjøen på østsiden.

Vi kom til La Linea de la Concepcion, og det første vi såg etter å ha forlatt Spania, og krysser grensen inn til Gibraltar, var flyplassen. Veien går over flystripa og kommer det fly stoppes trafikken. På tilbaketuren opplevde vi det.

Gibraltarklippen, The Roch, er på det høyeste 426 m.o.h. Det meste av klippen er naturreservat.

Etter at bussen parkerte gikk vi over til en minibuss som tok oss med rundt på Gibraltar. En utmerket guide var både morsom og informativ. 

Første stopp var Europa Point, dit var det 6 km. Tiden vi var der var begrenset, men vi følte at vi fikk sett det vi ville på den tiden. Europa Point er det sørligste punktet på Gibraltar og er en flat klippe ytterst på østsiden av Gibraltarbukta. Herfra kan en når været er bra se over til Nord-Afrika. Vi var heldige og kunne iallefall se fjellkjeden på andre siden av Gibraltarstredet, stredet som skillet Atlanterhavet og Middelhavet. 

Et restaurert artilleribatteri, Harding`s Battery, har fått sitt navn etter Sir Georg Harding som var sjefingeniør av Gibraltar. Det ble ferdigstilt i 1878. Den digre kanonen kunne skyte prosjektiler som var 30 cm i diameter, og veide 400 kilo, helt over til den andre siden av Gibraltarstredet. Med årene hadde batteriet blitt forsømt, og hadde også vært halvt begravet i sand. Da Europa Point ble renovert og forbedret i 2010 ble også Harding`s Battery renovert. Nå har den stått på det ytterste punktet på Gibraltar siden 2013. 

Harding`s Battery. 

På andre siden av Gibraltarstredet kan vi se fjellene i Afrika.

Dersom i kikker til høyre for fjellene i Afrika, og over Gibraltarbukta, ser vi Algerciras i Spania. Derfra går det båt over til både Ceuta og Tanger i Afrika. 

Fyrtårnet på Europa Point er 20 meter høyt. Det ble bygget i 1841 og ble automatisisert i 1994. Fyret har en rekkevidde på 37 km. 

Sikorski Memorial ble avduket i januar 1945. Minnesmerket sto opprinnelig i enden av rullebanen på flyplassen, men ble flyttet til Europa Point i 2013. Dette er et minnesmerke over den polske generalen Wladyslaw Sikorski (1881-1943). Han var et symbol på polsk håp om seier mot nazistene og det å gjenvinne uavhengighet. Sikorski mistet livet mens flyet hans tok av fra Gibraltar under andre verdenskrig. 

I det vi forlater Europa Point passerer vi Ibrahim al Ibrahim Mosque. Moskeen, som ble betalt av kong Fahad Abdul Aziz av Saudi-Arabia, har stått her siden 1997. Den er til den muslimske befolkningen i Gibraltar, som for det meste kommer fra Marokko. Foruten å være en moske inneholder bygningen både bibliotek, skole og foredragssal.Dette er forøvrig den eneste moskeen i Gibraltar. 

Fra Europa Point tar minibussen oss oppover klippen med fantastisk utsikt ned på vestsiden av klippen. Det kunne til tider være skummelt. Kantsteinene var ikke av de mest betryggende. 

Neste stopp er kalksteinshula Saint Michael`s Cave. Det er et nettverk av huler i The Rock, og denne hulen ligger på det som er øvre del av naturreservatet på Gibraltar, på en høyde godt over 300 m.o.h. Saint Michael`s Cave har et flott lysshow. Det er funnet gjenstander inne i hulen som forteller at den var kjent for både grekerne, romerne og fønikerne i oldtiden. Inne i hulen er det plass til 600 personer når det blir arrangert bl.a. konserter, ballett og teater.

Minibussen tar oss fortsatt oppover klippen og til enda en turistattraksjon, kanskje den største, nemlig apene. Dette er de eneste ville apene i Europa. Forskere mener at det var maurene som tok dem med seg til Gibraltar da de bodde her mellom år 700 og 1492. Det sies at de da ble brukt som kjæledyr av beboerne, men helt enige om denne teorien er forskerne ikke. Noen av apene er så tamme at de kan hoppe på deg, men en skal være forsiktig. De er ville dyr og kan både bite og klore deg dersom de blir redde. Særlig når de har unger kan de være aggresive. Hold godt fast i mobilen. En blir ivrig på å fotografere, og apene er lynraske! Ha gjerne sekken på forsiden av kroppen. Vi har hørt mange historier om de "tyvaktige" apene. Apene blir matet, de får ferskvann, grønnsaker, frukt etc. og det blir passet på at helsa deres er god. De er også merket slik at det blir holdt kontroll med bl.a. antallet. 

Det er mange kanoner å se på Gibraltar. På venstre side av denne skimtes enden på flystripa.

Vi hadde brukbar tid til både å spise og se litt av Gibraltar by. Det merkes at vi er på et engelsk sted, vi ser de røde telefonboksene, det brukes engelske pund, språket er engelsk og det reklameres med fish and chips. 

Main Street.

I Main Street står Royal Engineers Monument. 

Da vi skulle passere flyplassen på vei tilbake måtte bussen vår vente til et fly hadde landet. Det er helt vanlig, veien går rett over flystripa. 

På vei ut av Gibraltar måtte alle på bussen passere grensa gående. Det slapp vi da vi ankom.