Dag 7: Fra Ponte d`Arbia til Bagno Vignoni (vår 33. etappe på Via Francigena).

Etter at vi køyet i går kveld hørte vi at det kom folk som hadde det veldig så morsomt ute på stua der vi bodde. Vi tenkte at det var noen som kom hjem fra fest, og ble litt betenkte, men det tok ikke lang tid før alt roet seg. Neste morgen forsto vi at det hadde vært de to tyske pilegrimene som vi møtte i går, som det viste seg også bodde her, og verten her på Affittacamere Martellisom som møttes igjen etter et par år. De hadde møtt hverandre på en tidligere pilegrimstur. Det var hyggelig å se tyskerne igjen, og det ble til at vi spiste frokost sammen før vi tok fatt på dagens etappe. Husk at det heller ikke i dag er mulig å fylle vann, eller handle mat, utenom tettstedene. 

På vei ut av Ponte d`Arbia sto denne steinen i marmor. Pilen viser veien til Roma. 

Vi er fortsatt i området Val d'Orcia som står på UNESCOs verdensarvliste. Vi trodde vi hadde gått i den vakreste naturen dagen før, men da denne dagen var over forsto vi at vi hadde tatt feil. Å gå her var så vakkert at det må oppleves for å forstå! Men denne etappen ble tung. Til og med Steinar har skrevet i sine notater at det ble veldig (med mange understrekninger) mye opp og ned. Han skriver også at det hadde vært lange motbakker og brattere ned. Temperaturen kom opp mot 19 grader og det var overskyet. Flott gåvær altså.

Tidvis kunne det være veldig sølete på veien etter regnet som hadde vært tidligere. 

Etter en times tid kom vi til Buonconvento. Her døde keiseren av Luxenbourg, Henry VII, i 1313. Han førte sine tropper mot Napoli, men ble syk og døde altså her. Historiske kilder forteller at han skal ha blitt forgiftet. 

Vi gikk bare rett gjennom Buonconvento.

Fra Buonconvento har to valg. Den ene veien går oppe i åssiden, er bakkete og roligere, mens den andre går langs veien og er en kilometer kortere. Vi valgte den siste. Det var litt vanskelig å finne utav hvor vi skulle gå. Først gikk vi over jernbanelinja, men da gikk vi oss "fast" og måtte snu. Det viste seg at det bare var et par kilometer før begge veiene igjen var samlet og vi var ute på landet igjen.

Torrenieri er en liten landsby som også var nevnt i notatene til Sigeric (død 994), erkebiskopen av Canterbury, da han dro forbi her på sin reise hjemmefra og til Roma, notater som er grunnlaget for Via Francigena. Vi benyttet sjansen til å lunche på vei ut av Torrenieri og der traff vi igjen de tre syngende pilegrimene fra Italia som vi hadde truffet kvelden før.

Utenfor Chiesa di San Rocco står en skulptur som forestiller føttene til en pilegrim. Monumento al Pellegrino ble satt opp i anledningen 2000-jubileet. 

Etter at vi forlot Torrenieri skiftet vi til lettere klær.

De italienske, syngende pilegrimene hadde fint driv.

Vi kom til San Quirico d'Orcia, et lite tettsted med mellom 2000 og 3000 innbyggere. Stedet ble først nevnt i år 712.

Vi stopper opp utenfor Chiesa di San Francesco. Plassen utenfor var full av mennesker, politi og på hver side av kirkedøra sto to unge menn æresvakt. Vi spurte noen damer om vi kunne gå inn i kirka, noe som var greit. Det var først da en mørk bil kjørte opp foran kirka og vi så at den inneholdt en kiste at vi forsto at det skulle være en begravelse her. Det virket som at det ikke var hvem som helst som var død. 

De tre syngende pilegrimene, som vi bare kalte dem, følger også med i hva som skjer utenfor kirka. De skulle avslutte dagen her. 

Detaljer ved kirkedøra.

Fra  San Quirico d'Orcia hadde vi enda seks kilometer igjen før vi skulle avslutte dagen, så det var bare å labbe avgårde.

Tre og en halv kilometer etter San Quirico d'Orcia kom vi til Vignoni Alto. Dette er et lite middelaldersk sted med bare noen få hus, og kirken Chiesa Di San Biagio. I det vi gikk gjennom porten ut av Vignoni Alto hadde vi en fantastisk utsikt over Val d'Orcia og helt til Radicofani, målet for neste dag.

Det eneste levende vesenet vi så i Vignoni Alto var denne katten. 

Etter nærmere ni timer på veien så vi endelig husklyngen i Bagno Vignoni nedenfor oss. Nå var det bare bratte veien ned som sto igjen etter en lang dag.

Bagno Vignoni er en liten landsby som er kjent for sine svovelholdige vannkilder. Hit har det kommet folk siden etruskernes og romersk tid for å lindre sine plager. Selv om det kommer mange turister hit synes vi de har klart å bevare sin idyll. Vi bodde på La Locanda del Loggiato som ligger like ved det store bassenget som stedet er kjent for.

La Locanda del Loggiato, som ligger på Piazza del Moretto, er et fantastisk bosted, et slikt sted som vi liker så godt. Mange fine detaljer, og på stua var det satt fram kaffe, te, kaker og frukt som du bare kunne forsyne deg av. En føler seg velkommen her.  

Den brune døra på midten av bilde er inngangen til La Locanda del Loggiato.

På torget utenfor vårt bosted.

Det er det store bassenget som er midtpunktet i Bagno Vignoni. Det inneholder naturlig vulkanske vann som konstant holder ca. 50 grader. I dag må besøkende som ønsker spa finne andre steder, det er lenge siden det var mulig å bade i dette bassenget.

I Bagno Vignoni var det godt å være, både for mennesker og katter. 

Etter å ha spist en bedre middag på en restaurant som La Locanda del Loggiato foreslo var det på tid å finne senga. At vi ble møtt med levende lys i trappa opp til vårt bosted forsterket bare inntrykket av at her var vi velkommen.  

Forrige etappe                   Neste etappe

Dag 6: Fra Siena til Ponte d`Arbia (vår 32. etappe på Via Francigena).

For en fin dag! Nydelig natur og flott gåvær. Men også i dag var det endel opp og ned, i tillegg greide å gå feil slik at det ble et par kilometer lengre enn nødvendig. Det høres kanskje ikke så mye ut, men når etappen er på 30 km blir det gjerne langt nok allikevel. Men i dag nøt vi hver meter, og endelig møtte vi også andre pilegrimer som vi kom i kontakt med. Husk å ta med mat og nok drikke i sekken på denne etappen. Det kan, etter morgentimene, være vanskelig å kjøpe noe, iallefall dersom du vil slippe å forlate ruten for å gå inn til tettsteder.

På vei ut av Siena gikk vi om Piazza del Campo. 

Piazza del Campo. 

Vi forlot Siena langs Via Roma til vi kom til Porta Romana. 

Porta Romana.

Gjennom porten tok vi til venstre og da var det ikke lenge før vi igjen var ute på landsbygda. Nå blir det toscanske landskapet åpnere og mykere igjen. Aldri har vi opplevd å gå i slike grønne omgivelser. Dessverre greier ikke bildene å gjenskape den irrgrønne fargen som de nyspirte kornåkrene hadde. Denne dagen var det lite oliventrær, og nesten ikke vinmarker. Noen mener at det er først etter Siena at Val d'Orcia vakreste del begynner. Området Val d'Orcia, som i 2004 ble med på UNESCOs liste over verdensarv, regnes ikke bare som Toscanas, men også som et av Italias vakreste landskap.

Etter to timers vandring nærmet vi oss Isola 'd Arbia og vi håpet at det var mulig å finne et sted for en kopp kaffe. Vi gikk gjennom et industriområde og var heldig å finne en bar som var åpen. I det vi gikk inn så jeg to godt voksne menn som satt ved et bord. De hadde store ryggsekker og jeg måtte bare spørre om de var pilegrimer, noe de bekreftet. Det skulle vise seg at det var nettopp disse to vi skulle få best kontakt med på vår vandring denne gangen. I det vi forlot baren kom en ung pilegrim inn, senere skulle vi snakke mere med han også. 

Mennene, som viste seg å være fra Tyskland, forlot baren før oss, men ettersom vi går fort tok vi dem igjen da vi måtte vente på et passerende tog idet vi gikk inn i Isola 'd Arbia. Når bommene går ned er det bare å vente, og i Italia opplevde vi at det kunne ta lang tid. 

På baren vi hadde stoppet på tidligere hadde de mye godt påsmurt. Vi kjøpte med oss niste som vi tok på en benk da vi passerte Grancia di Cuna. Nå hadde det også blitt så varmt at vi kunne skifte til lettere klær.

Mens vi tok en matbit på benken passerte tyskerne oss, men vi tok dem igjen oppe på en bakketopp, med flott utsikt over landskapet i alle retninger. Slik er det gjerne, vi kan gå samme etappe, men vi raster på forskjellige steder, og da kan det bli at en sier "buen camino" (god vandring) til hverandre mange ganger i løpet av en dag. Vi gikk straks videre, og det var herfra vi tok dagens D-tur. Vi gikk nedover til Monteroni d'Arbia og da var pilegrimsmerkene borte. Vi spurte en dame om hjelp, men igjen var det språkproblemer selv om hun viste oss den retningen hun mente vi skulle gå. Etter å ha spurt en mann var vi ganske snart på riktig spor igjen.

Her har vi nettopp forlatt åstoppen og vi skulle ha tatt av stien til høyre som vi ser rett nedenfor oss her. Vi gikk derimot ned til Monteroni d'Arbia.

Før vi avsluttet dagen begynte det å regne litt. Den lille landsbyen Ponte d`Arbia har fått sitt navn etter den historiske brua fra 1388 som går over elva Arbia. Den skal ha blitt gjenoppbygd i 1656. Vi skulle bo rett ved brua, på Affittacamere Martelli, en gammel mølle som er restaurert. Dante skal ha fortalt om Ponte d`Arbia i en komedie. Ettersom stedet ligger på Via Francigena er det nevnt i dokument fra tidlig middelalder. Spesielt i reiseruten til erkebiskopen av Canterbury, Sigeric (død 994), som gikk fra hjembyen i England til Roma. Han beskrev reiseruta på tilbaketuren, og det er denne som er grunnlaget for Via Francigena. 

Affittacamere Martelli.

Inngangen til bostedet vårt.

Det ligger en restaurant rett ved siden av vårt bosted, men denne var stengt denne kvelden. Vi måtte tilbake på andre siden av brua der vi fant et sted som var åpent. Under vår middag kom det tre menn som også viste seg å være pilegrimer. Ble litt overrasket da de begynte å synge der de satt, men det skulle vi bli vant til etterhvert. Uansett hvor vi møtte disse italienske mennene senere så sang de. 

Utsikten fra rommet vårt på Affittacamere Martelli.

Forrige etappe                 Neste etappe