Estepona i Spania.

Estepona ligger i underkant av 30 km sørvest for Marbella. Vi har vært i Estepona to ganger før. Den første gangen med bil, den andre gangen gikk vi Senda Litoral, den ca. 200 km lange vandreruta langs Middelhavet som går fra San Diego til Nerja. Siste gang overnattet vi også her, men det ble ikke så vi utforsket byen etter en lang dag på vandring. Denne gangen reiste vi med buss fra Benalmadena der vi bor når vi er i Spania. Det ble en lang tur, med skifte av buss i Fuengirola og Marbella. 

Det er bare en ting å si om Estepona, det er en vakker by. De hvite husene langs smale gater, de fleste bilfrie, og med blomster på både vegger og i gatene. Fra flyplassen i Malaga går det buss til Estepona. 

Det første vi la merke til etter å ha gått av bussen i Estepona, og tatt oss inn i byen, var gatekunst i Calle Dos de Mayo. På husveggen, under det ene bilde, står det noe slikt som "Uten minne er det ingen historie". 

De smale gatene i Estepona ble bygget på 1700- og 1800-tallet. Husene ble bygget i en etasje, og fram til midten av 1950-tallet hadde de ikke innlagt vann eller sanitær. Senere har mange av husene fått en andre etasje. 

Vi går inn i Calle de Huelva.

Dersom du tar til høyre i enden av den korte gata Calle de Huelva kommer du til Pasaje de Felipe Campuzano. Passasjen er dedikert til komponisten Felipe Campuzano (f. i Cadiz 1945).

På veggen i Pasaje de Felipe Campuzano er det to keramiske plaketter med hver sin partitur av komponisten, den ene av paso doble "Viva Estepona". 

Vi går videre langs Calle Portada. 

Plaza Juan Bazán har bevart sitt utseende av en andalusisk uteplass. Her er to sentrale fontener. 

Vi fortsetter videre og beundrer alle de vakre blomstene som er å se, i mars måned. 

Plaza Antonio Ortega Vela.

Etter det jeg forstår er Estepona full av veggmalerier. Ved Plaza Antonia Guerrero finner vi dette der det står "Antonia Guerrero, Drøm om frihet" av Francisco Alarcón Pérez. 

Like ved finner vi også dette motivet av skog og fjell. Vi vet ikke mer om dette. 

Flere veggmaleri, her i form av blomster.

Denne statuen har navnet "El Amor Salva" av Santiago de Santiago. Det representerer kjærlighet og lidenskap. Vi har også sett en annen statue av samme kunstner da vi gikk ut av Estepona etter å ha overnattet her under vår vandring på Senda Litoral. 

Du kommer nok til å legge merke til at det er mange kunstneriske steder i Estepona, bl.a. langs Ruta de poesia. Dikt på flere språk dekorerer gatene i gamlebyen, og gjør byen spennende. Du kan nyte poesi av høy kvalitet, skulpturer og veggmalerier. Dette er blitt et friluftsmuseum og er en fin måte å oppleve kunst på. 

På Rincón de la Saeta er det en statue av dikteren Antonio Machado (1875-1939). Her er også flere keramiske plaketter som viser vers av forfatteren. 

Vi går opp Calle Sevilla og til kirken Iglesia de Nuestra Señora de Los Remedios. Den var dessverre ikke åpen.  

Videre fulgte vi Pasaje de María Cintrano og kom ned til Calle Pozo de los Palos. 

I andre enden av Pasaje de María Cintrano kom vi til Calle Pozo de los Palos. Huset til høyre for  Pasaje de María Cintrano, med blå krukker, fikk i 2017 førstepremie for beste husfasade i gamlebyen. 

Plaza Begines er et stille torg, hvor de som bor der fortsatt holder skikken med å ta ut stolene sine for å sitte ned og snakke med naboene. 

Du har kanskje lagt merke til det, ikke vet jeg. Men hver gate har sine egne farger på alle de blomsterkrukkene som henger på veggene. På neste bilde er fargen rosa. Det er kommunen som sørger for dette. Gatene er fri for biler, naturlig nok ettersom de er smale og fulle av blomsterpotter. Mange av gatene er også fri for butikker og restauranter.  

Plaza Antonio Gala er dedikert til poeten og forfatteren og poeten Antonio Gala. Her finnes en byste av Gala og to keramiske plaketter med to sonetter av forfatteren. 

Antequera i Spania.

Antequera er ofte betegnet den den skjulte juvelen i Andalusia ettersom den er mindre kjent enn Sevilla, Cordoba, Granada og Ronda. Disse byene har vært mye besøkt av turister i flere tiår. Men også Antequera er en by som virkelig er verd et besøk. Byen har også blitt kalt "andalusias veikryss" gjennom historien ettersom den på en måte ble det sentrale punktet mellom de mer kjente byene, i tillegg til Malaga. 

Malaga er en sentral plass som utgangspunkt dersom du ønsker å besøke Antequera, særlig på grunn av flyplassen. Vårt tilholdssted i Spania er Benalmadena, og da er det enkelt å ta seg inn til Malaga og buss derfra, til veldig mange spennende steder. Det tok en times tid fra Malaga til Antequera. Vi kunne også ha tatt tog dit, det hadde tatt bare halve tiden. 

Vi hadde to dager på å utforske Antequera. Fra hotellet vårt var det kort vei til nesten alt. Noe av det første som møtte oss utenfor hotelldøra var Plazuelilla Virgin de los Remedios, 

Under fem minutters gange fra Plazuelilla Virgin de los Remedios står Puerta de Estepa. Denne porten, som var inngangen for reisende fra området rundt Sevilla, ble opprinnelig bygget i 1749. Da trafikken i Antequera førte til at veiene måtte bygges ut ble porten revet. I 1998 ble porten gjenoppbygget, noen få meter fra der originalen sto. 

Rett ved Puerta de Estepa ligger Plaza del Toros de Antequera, byens tyrefekterarena som ble innviet i 1848. Bystyret i Antequera kjøpte eiendommen i 1980 og startet en stor ombygging og restaurering fire år senere. Etter at arbeidet var ferdig var utseendet på arenaen helt forskjellig fra slik den var før, og i dag er det en av de mest populære tyrefekterarenaene i Spania. Den har 8268 seter. 

Første etasje har tyrefektermuseum og restauranter. 

Antequera har 33 kirker, noe som er flere pr. innbygger en noe annet sted i Spania. En av dem er Iglesia de San Juan de Dios. Arbeidet med kirka begynte i andre halvdel av 1600-tallet og var ikke ferdig før slutten av 1700-tallet. I denne kirken er interiøret det viktigste, den er utsmykket av gipsarbeider i andalusisk barokk. Det er mest plante- og dyremotiver, selv om de også representerer engler. Kirken har også mange malerier. 

Da vi var innom San Juan de Dios holdt en mann på å sette opp El Belén inne i kriken. Det er den vi ser et glimt av nederst på bilde. El Belén er julekrybben som er en av de sterkeste juletradisjonene i Spania og som kan spores tilbake til det 13. århundret. Du finner dem overalt i førjulstiden. Hele samfunn er gjerne satt opp av figurer med Jesu fødsel, og stallen som midtpunkt. Det konkurreres gjerne om å ha den fineste julekrybba. 

Mannen i midten av bilde, som setter opp El Belén i kirken, blir liten inne i den store julekrybben. 

En titt inn til rådhuset i Antequera. 

På Plaza San Sebastián ligger kirken med samme navn. Bygginga av Iglesia San Sebastián pågikk mellom 1540 og 1549, mens tårnet er fra mellom 1701 og 1706.  

Utenfor Iglesia San Sebastián, på Plaza San Sebastián, finner vi "El Arte sin tiempo". De to mennene på benken er maler og stipendiat José Maria Fernández og poeten José Antonio Muñoz Rojas. Disse er de to mest berømte personene Antequera hadde i løpet av det 20.århundre. 

Vi ser oss tilbake til Plaza San Sebastián etter å ha tatt fatt på Cuesta de Los Zapateros, gata som går opp i retning festningen. 

Vi tar til venstre der Cuesta de Los Zapateros slutter og fortsetter på Calle del Rio. 

På Plaza del Carmen står statuen Homenaje a los Antiqiries. Den forestiller en av mange familier i nabolaget La Madina Antaqira som ble jaget ut fra hjemmene sine og som la ut på marsj mot Granada etter den kristne erobringen av Antequera. 

På Plaza del Carmen finner vi også Torreón de Asalto, et tårn som ligger knyttet til den gamle muren fra arabisk fortid. I 1410 klarte Don Fernando (bestefaren til den katolske kong Ferdinand) å åpne en del av muren slik at hans hær kunne ta det siste slaget om å erobre Antequera.  

Utenfor Iglesia del Carmen er det flott utsikt utover byen. 

Iglesia del Carmen er det som er igjen av et kloster som kan ha blitt bygget mellom 1583 og 1663.  

Det som er mest spesielt med denne kirken er de tre enorme altertavlene som er skåret ut i rød furu, og spesielt den midterste. Den er dekorert med 52 mangefargede treskulpturer i form av engler og helgener fra den katolske karmelittordenen. Altertavlen regnes som et av de vakreste, og mest betydningsfulle eksempler på barokk alterarbeid, fra 1700-tallet. 

Vi begynner å bevege oss nedover til sentrum av byen igjen og stopper opp ved Plaza Santiago. Der ligger Iglesia de Santiago Apóstol som regnes som den eldste kirken i Malaga-provinsen. Kirken slik den er i dag må ha blitt bygget rundt midten av 1700-tallet. Pablo Picasso ble døpt i denne kirken i 1881. 

Opp til Iglesia Parroquial de Santiago Apóstol oppdager vi, for oss, det velkjente pilegrimskamskjellet som viser at dette er en kirke på Camino de Santiago Mozárabe. Camino de Santiago Mozárabe (også kalt Camino de Santiago Sanabrés1​2​) er en av flere pilegrimsveier til Santiago de Compostella og består av tre ruter som går gjennom østre Andalusia. Startpunkt for disse tre rutene er enten Malaga, Almeria eller Jaén. Det er bare ruta fra Malaga som går innom Antequera. Alle ender opp i Baena og går videre sammen til Cordoba. Derfra fortsetter ruta til Mérida før Camino Mozarabe møter Via de la Plata-ruten (Sølvveien) som starter i Sevilla. En annen pilegrimsrute, Via Augusta som starter i Cádiz, slutter der Via de la Plata starter. 

Like ved  Iglesia Parroquial de Santiago Apóstol ligger Convento de Belén. Kirken i nonneklosteret fra 1628 er kjent for den fantastiske gipsdekorasjonen i det kuppelformede taket. 

Utsikt fra området ved Puerta de Granada.

Vi hadde bestemt oss for å vente med å se Alcazaba til neste dag. Da gikk vi fra hotellet vårt først innom Plaza Coso Viejo. Torget het opprinnelig Plaza de las Verduras på grunn av markedene som tidligere ble holdt her. 

Bak statuen av Infante Don Fernando (Ferdinand I, 1380-1416), erobreren av byen i 1410, ligger Nájera-palasset som huser det kommunale bymuseet. Dette var opprinnelig et vakkert herskapshus. Bygginga av palasset begynte i den første tredjedelen av det attende århundre. Mange adelige familier kom til Antequera og hjalp byen med å nå sin gullalder. Disse rike familiene bygde store hus, og flertallet av disse husene brukes fortsatt som bolig, andre har andre bruksområder, som Nájera-palasset. 

Nájera-palasset.

På motsatt side av statuen av Don Fernando ligger klosteret Santa Catalina de Siena.

Fra Plaza Coso Viejo gikk vi mot Cuesta de Los Zapateros, der vi også hadde gått oppover i går. Men nå tok vi ikke av og gikk Calle del Rio som da, men fortsatte på den svingete gata med mange trapper opp åssiden. 

Oppe ved Alcazaba er det en fantastisk utsikt over Antequera. 

Vi gikk gjennom Arco de los Gigantes for å komme inn til den mauriske festningen Alcazaba de Antequera. Porten ble bygget i 1585 for å erstatte en maurisk port. 

I det vi er innafor Arco de los Gigantes ser vi oss tilbake. Det finnes et lite billettkontor rett innafor porten. Som så mye annet kulturelt i Spania er besøket billig, bare 2 euro. 

Vi passerte Antquera i 2018, da med bil. Men fordi det den dagen var fullt av folk i sentrum stoppet vi ikke. Men i det vi var på vei ut av byen den gangen kjørte vi til det som for oss nå ble baksiden av festningen. 

På Plaza de Escribanos, rett innafor porten ligger Real Colegiata de Santa Maria la Mayor, en kirke bygget mellom 1515 og 1550. Her ble det humanistiske universitetet grunnlagt i 1504. Dette ble et møtested for viktige poeter og historikere fra den spanske renessansen. Her ble kunstnere utdannet som hovedsakelig ble ansatt der de mange kirkene etter hvert ble bygget. Ikke bare i Antequera, men også i Sevilla, Málaga og Córdoba, og områdene rundt. Det var herfra Antequera trinn for trinn ble en by av kirker. Herfra spredde byen seg til den nedre delen. 

Under den kristne invasjonen i Spania holdt Alcazaba stand til 16. september 1410. Da hadde den vært beleiret i fem måneder. Infante Don Fernando måtte reise en hær på 15 000 mann, noe som var enormt mye på den tiden, ettersom mauriske tropper hadde kommet fra Malaga og Granada for å hjelpe til å forsvare Antequera. Antequera var den siste byen som falt før Granada, og ble ansett som den største kristne triumpen før erobringen av Granada. 

Alcazaba ble bygget over romerske ruiner på 1300-tallet. Vi begynner å ta oss inn mot festningen og går gjennom et hageanlegg. 

Fangehullet inne på festningsområdet måtte studeres. Det var langt ned! Bak ser du Torre del Homenaje.

Torre del Homenaje var det første tårnet vi gikk innom på festningen. I 1582 ble det bygget et klokketårn her for å henge opp den digre klokken. 

Det er vakker natur å se gjennom skyteskårene. 

Det er mulig å gå mellom Torre del Homenaje og Torre Blanca. 

Torre Blanca.

Fra Torre Blanca kan vi se trappa opp til Torre del Homenaje.

Vi kan også se tilbake på tårnet og klokka i Torre del Homenaje mens vi går langs muren mot Torre Blanca. 

Torre Blanca ble bygget på 1300-tallet for å gi ly til muslimene som ble utvist av den kastalanske??? erobringen. Utsikten herfra er like fin som fra det andre tårnet. 

Tilbaketuren til sentrum igjen gikk ned den samme svingete gata med trapper som vi hadde gått oppover til festningen. 

På vei ned Cuesta de Los Zapateros, mot Plaza San Sebastián.

Tiden går fort når det er mye å oppleve. I enighet med to søstre og svoger som vi var sammen med kom vi fram til at vi denne gangen sto over å se de tre gravhaugene La Dólmenes de Antequera. Disse har siden 2016 stått på UNESCOs verdensarvliste. La Dólmenes de Antequera er fra den neolittiske tiden (da menneskene for første gang ble bofaste). Vi to, som bor flere måneder i Spania på vinterstid, har jo muligheten til å ta turen igjen når som helst. Så etter tre måneder reiste vi tilbake, da med gravhaugene som eneste mål. Vi tok buss fra Malaga og gikk av ved den eneste busstoppen før sentrum av byen, Hospital de Antequera. Det var det nærmeste vi kom for å se Tholos de El Romeral, som ligger for seg selv et stykke fra de to andre. Det tok oss omtrent 20 minutter å gå dit fra sykehuset. 

Tholos de El Romeral, også kjent som Cueva de Romera og Dolmen de Romeral, ble bygget rundt 1800 f.Kr. Gravstedet ble oppdaget i 1904 av to offentlige arbeidere i Antequera. Det er gratis å komme inn. Tholos de El Romeral ligger inne i en kunstig bygget haug. 

 Tholos de El Romeral består av en korridor og to runde kamre. Taket i den lange korridoren består av kalksteinsplater. I motsetning til de to andre gravkamrene som vi skal besøke litt senere, er denne korridoren av tørrsteinsvegger, laget av små steiner. Også de to kamrene er laget på samme måte

som korridoren. Det største kammeret har en diameter på 4,20 meter. Gulvet i korridoren og hovedkammeret er laget av pakket jord, mens det andre kammeret har en steinplate til gulv. Det er funnet bein og gravgods i denne dolmen. 

På vei ut av  Tholos de El Romeral.

Vi liker å gå, og bestemte oss for å gjøre det til der de to andre gravhaugene ligger. Vi måtte først gå tilbake til sykehuset og derfra fulgte vi vei 7282, noe som til sammen tok oss omtrent tre kvarter. Vel framme gikk vi først innom besøkssenteret på stedet som også inneholder et museum, Museo de Sitio de los Dolmenes de Antequera. Der kan vi blant annet lære om arbeidet med utgravingene av dolmene. Som på Tholos de El Romeral koster det ikke noe å komme inn på de tok gravene her. Det er også gratis på besøkssenteret, men her får du et bevis som du må ha med deg til gravhaugene. Bare ved den ene graven ble vi spurt om vi hadde lappen. 

De to gravene som er i dette området ligger i en naturlig haug som utnytter den naturlige topografien best mulig. Fra besøkelsesenteret følger vi grusveien som går til høyre og rundt gravhaugen. 

Dolmen de Viera, som er bygget i 2510-2020 f. Kr., har en 21 meter lang og 1.6 meter bred korridor som er bevart i sin helhet. Gravkammeret består av et rom som er dannet av fem steinheller, hvorav fire utgjør veggene, og en av steinene er dekkstein. Kammeret er like bredt som korridoren og 2 meter høyt. Denne dolmen ble oppdaget av to brødre i 1905. Begge var gartnere og graven er oppkalt etter dem.  Det antas at dette er et gravkammer selv om det bare ble funnet silika, verktøy av bein, og keramikk her. 

På vei inn til Dolmen de Viera. 

Fra Dolmen de Viera går vi omtrent 70 meter lengre ned, med utsikt til besøkssenteret som du kan se til høyre på bilde under. Der ligger den tredje av gravene som utgjør La Dólmenes de Antequera, Dolmen de Menga er den eldste av de tre gravhaugene, som altså står på UNESCOs verdensarvliste. Den er antatt bygget mellom 3750 og 3650 f. Kr. I tillegg er den også den største dolmen i Europa. 

Kanskje noen som har sett på bildene over her har lagt merke til fjellet som ser ut som et ansikt? Dette er Peña de los Enamorados, et kalksteinfjell på 874 moh. På grunn av sin profil som ligner et menneskeansikt er den også kalt "indianeren". Fjellet er, sammen med Dolmen, på UNESCOs verdensarvliste. Etter det jeg forstår er åpningene på gravene vendt mot dette hellige fjellet. 

Dolmen de Menga består av tre seksjoner. En åpen inngangskorridor som fører til en overdekket del, før man kommer inn i det store gravkammeret. Tre digre steinsøyler støtter de enorme steinene som danner taket. Da graven ble åpnet på 1800-tallet og gravkammeret ble undersøkt, fant arkeologer det som antagelig er skjelettene til flere hundre mennesker der inne. 

Det er svært sjelden i megalittiske bygninger at et gravkammer har en brønnsjakt. Men her finnes en slik som er 20 meter dyp og 1,5 meter i diameter. 

På vei ut av Dolmen de Menga.

Etter å ha besøkt gravhaugene gikk vi i retning sentrum. Det meste vi ønsket å se i byen hadde vi sett sist vi var her, så det var egentlig bare å få noe å spise før hjemfarten. Vi oppdaget et pilegrimsmerke som helt sikkert er en del av den ruta jeg har skrevet om over her, Camino de Santiago Mozárabe.

Det har blitt en del UNESCO-steder på oss etter hvert. I Antequera finnes det tre slike steder. I tillegg til La Dólmenes de Antequera og Peña de los Enamorados, som jeg har skrevet om her, er også El Torcal de Antequera på lista over verdensarven. Dit må du ha bil for å komme, og heldige oss har tidligere vært på mange fine bilturer rundt i Andlusia med venner. Også El Torcal har vi besøkt, dette fantastiske område med veldig spesielle berg- og steinformasjoner. Vil du se og lese mer om dette finner du det her.