Fuengirola i Spania.

Våre turvenner i Spania, Steinars søskenbarn Randi og hennes Steinar bor i Fuengirola, på den spanske solkysten Costa del Sol. Byens opprinnelse går helt tilbake til fønikerne, før romerne overtok. I løpet av det 17. århundre ble Fuengirola erobret av muslimer. Fuengirola var tidligere en liten fiskelandsby. I dag er det en ganske stor by som fra 1960-årene har vært en populær ferieby. 

Vi var så heldige å få besøke Randi og Steinar både før og etter vår pilegrimsvandring på Via de la Plata våren 2016. Det er godt å ha lokalkjente som guider på en tur rundt i Fuengirola. 

Den veldig fine kirke, Parroquia de Nuestra Senora del Rosario er den viktigste katolske kirken i Fuengirola og ligger i sentrum av byen. Den har noen utrolig vakre glassvinduer. 

Vi vandrer videre og stikker innom Plaza del Yate. 

Det er trivelig å vandre langs den bortimot 8 kilometer lange strandpromenaden i Fuengirola. 

Vi passerer brua som går over munningen av elva Rio de Fuengirola og på andre siden er Castillo Sohail. Borgen ligger på en 38 meters høgde og er mest sannsynlig av romersk opprinnelse. Den ble restaurert i det tiende århundre under maurerne. I 1485 ble Castillo Sohail okkupert av den kristne hæren. Borgen har blitt ødelagt og gjennoppbygd flere ganger. I en kort periode i begynnelsen av 19. århundre var dette hjem for de franske troppene under uavhengighetskrigen. Like før år 2000 renoverte Fuengirola ruinene av Castillo Sohail, det ble en turistattraksjon og det arrangeres nå konserter og andre festivaler der. 

Mens vi var i Fuengirola var det internasjonale dager i byen, Feria Internacional de los pueblos. Dette er en av solkystens aller største folkefester med over en million besøkende. 

Festivalen hadde også et opptog i gatene. Først i toget kjørte en stor bil som reklamerte for festivalen, og ut av høytalerne på den runget Fairytale med Alexander Rybak. Da var stemningen satt, og etter fulgte et opptog av folk fra alle verdens hjørner. Nedenfor er liten smakebit. 

La Mezquita, moske-katedralen i Cordoba.

Cordoba er vel mest kjent for den store moske-katedralen La Mezquita. Det var innvandrerne visigoterne som først bygde en liten steinkirke her i ca år 600. Enda kan ruiner av denne sees av de som besøker kirken, selv om den enkle steinkirka ble revet av araberne da de erobret byen. Dette var på 700-tallet. Da de kristne gjenerobret byen i år 1236 forsto de hvor spesiell moskeen var og derfor bestemte de seg for at den skulle få stå. De ville heller bygge et enkel kapell inne i selve moskeen. Senere ble det bygget en katedral, midt inne i moskeen. Både moskeen og området rundt står på UNESCOs verdensarvliste.

Vi bodde på Hotel Marisa som du ser ligger vegg i vegg med La Mezquita. Derfra ser vi rett på den tidligere minareten som ble ombygd til klokketårn da de kristne overtok moskeen på 1300-tallet. Kirkeklokker fra Santiago de Compostela ble hengt opp i tårnet, som er 93 meter høyt og som det er mulig å gå opp i. 

Vi tar en runde langs murene rundt deler av La Mezquita.

Langs muren er det flere porter hvor en kan se inn mot La Mezquita. 

Håndtak på en port inn til La Mezquita.

Rett over hotellet vårt er Puerta del Perdón (Tilgivelsesdøra) som ligger ved siden av klokketårnet. Den ble bygget i det fjortende århundre og senere renovert på 1700-tallet. 

Når vi kommer innenfor muren og inn i Patio de los Naranjos, borggården til La Mezquita, kjenner vi duften av alle appelsintrærne her. Hagen blir betraktet som den eldste "levende" hagen i Europa ettersom araberne allerede begynte å plante her i siste halvdel av år 700. På 1300-tallet ble det plantet palmer her, mens appelsintrær, 98 stykker i alt, og sypress kom på 1800-tallet. Det er fritt til å vandre rundt i hagen selv om du ikke ønsker å besøke La Mezquita. 

Da vi var på sykkelguiding i byen ble vi fortalt at det varmeste som har blitt målt i Cordoba er + 47 gr. mens det kaldeste er - 8 gr, og at klimaet her er utmerket for appelsindyrking. Guiden sa også at årsaken til at det i sin tid ble plantet mye appelsintrær i byen var fordi den gode duften av disse ville overdøve den ellers stankende luften. Appelsintrær kan forresten blomstre og bære frukt samtidig, noe vi så mange steder. Appelsinene på trærne i dette området er bitre og blir derfor brukt til marmelade. Særlig engelskmenn er ivrige på dette.  

Vi ante ikke hva som ventet oss da vi gikk inn i hallen på La Mezquita, men det tok nesten pusten fra oss. Det må være slik det føles å komme inn i Tusen og en natt! Vi så enorme søyler og bueganger i to dominerende farger. Tilsammen er det 850 av disse, laget av marmor, onyx og granitt. Sollys kommer inn fra vinduene i de fire kuplene og det er lys fra tusenvis av små lamper som henger fra taket. Da katedralen var moske ble hallene brukt til bønn.

Midt i moskeen åpner katedralen seg, og overgangen er storslått. Bygginga startet i det 16. århundre. 

Capilla de Villaviciosa var det opprinnelige kapellet i moskeen og ble bygget mellom år 961 og 966. Det ble forandret på slutten av 1500-tallet. Tretaket er bygd på buene og er det eneste av sitt slag i Cordoba.

Capilla de Villaviciosa.

På et bestemt tidspunkt på dagen skinner solen gjennom et av glassvinduene og treffer gulvet i Capilla de Villaviciosa og er blitt et populært fotomotiv.

Motsatt ende av Capilla de Villaviciosa.

Om mulig er det enda vakrere å gå langs muren rundt katedralen på kveldstid. 

Det er et alter på utsiden av murveggen av La Mezquita også. Det ligger rett ovenfor hotellet der vi bodde. Det viser et maleri av Virgen de los Faroles, innenfor et gjerde med 11 lamper. Maleriet er en kopi av det orginale av Julio Romero de Torres som nå befinner seg i et museum i byen.