Den dagen vi ankom Tbilisi i Georgia var det byvandring i regi av reiseselskapet. På kvelden var det felles middag, som var betalt allerede da vi bestilte turen et halvt år tidligere.
Neste dag, etter frokost, var vi klare til utflukt kl. 9. Bussen tok oss først noe over 20 km til Mtskheta, Georgias gamle hovedstad. Utenfor byen stoppet vi ved Jvari-klosteret, som er på UNESCOs verdensarvliste.
Utsikten fra Jvari-klosteret er spektakulær over Mtskheta.
Mtskheta, ligger der elvene Aragvi og Mtkvar, den siste også kjent som Kura, møtes. Herfra beholder Kura navnet og det er også den som renner gjennom Tbilisi. Silkeveien, handelsruta som kom fra Kina og India helt tilbake til oldtiden, fulgte bl.a elvene, også hit og opp til Svartehavet. I tillegg til at Silkeveien var en handelsrute så førte denne nære forbindelsen med Romerriket, Perserriket, Syria og Palestina med seg ulike kulturelle påvirkninger.
I følge fortellinger så ble det her oppe på fjelltoppen reist et trekors over en hedensk helligdom. Korset symboliserte hedenskapens fall og kristendommens fremvekst i Georgia. I 545 ble en korskirke, kjent som den lille kirken i Jvari, bygget like nord for korset. Korset var angivelig i stand til å utføre mirakler og trakk derfor til seg pilegrimer fra hele Kaukasus. Mellom 586 og 605 ble denne større kirken bygget rett over stedet for trekorset, hvor foten på korset enda kan sees inne i kirken.
Historien om ikonet under kan du lese der jeg har skrevet om Svetitskhoveli-katedralen lengre nede her.
Bussen vår skal nå ta oss den korte veien ned til sentrum av Mtskheta.
Mtskheta, var altså den gamle hovedstaden i Kartli, det østgeorgiske riket fra 3-tallet f.Kr. til 5-tallet e.Kr.. Byen er også en av de eldste i landet. Arkelogiske funn er datert til år 1000 f.Kr. Mtskheta har alltid fungert som det georgiske ortodokse og apostoliske sentrum, også i dag.
Vi går langs forsvarsmuren som omringer Svetitskhoveli-katedralen. Muren ble bygget av stein og murstein i 1787, mens kong Erekle II (Heraclius) regjerte. Den øverste delen har kanonstillinger.
Selve porten inn til området der Svetitskhoveli-katedralen ligger er fra 5. århundre. Innenfor har det vært andre kirker før, men denne porten har bestått. På hver side av porten henger to oksehoder.
Svetitskhoveli-katedralen er Georgias viktigste kirke. Som Jvari-kloster står Svetitskhoveli-kirken på UNESCOs verdensarvliste. På nettsiden til UNESCO står det at de historiske kirkene i Mtskheta er enestående eksempler på middelaldersk religiøs arkitektur i Kaukasus. Den nåværende katedralen ble bygget mellom 1010 og 1029. Inne i katedralen er det rester av viktige veggmalerier. Den er blitt skadet flere ganger, spesielt under invasjoner av arabere og persere, men også under russisk undertrykkelse og i sovjettiden. Katedralen har også blitt skadet av jordskjelv.
Selv om mange av katedralens middelalderske fresker er blitt ødelagt med tiden er det enda noen igjen Disse er berget etter mye omhyggelig restaurering.
Det heter seg at Kristi kjortel, som han brukte før han ble korsfestet, befinner se her i Svetitskhoveli-katedralen. Historien er som følger at en georgisk jøde fra denne byen, med navn Elias, i 1. århundre e.Kr. var i Jerusalem. Elias kjøpte Jesu kappe av en romersk soldat på Golgata og tok den med seg tilbake til Georgia. Da han kom tilbake til sin fødeby ble han møtt av sin søster Sidonia som da hun rørte ved kappen umiddelbart døde av følelsene som ble framkalt av den hellige gjenstanden. Kappen kunne ikke fjernes fra grepet hennes, så hun ble gravlagt med den.
Etter hvert vokste det et sedertre på Sidonias grav. St. Nino, kvinnen som kristnet Georgia, beordret sedertreet som vokste på graven hugget ned for å bygge en kirke, og den ble bygget over grava til Sidonia. Av treet fikk hun laget syv søyler til kirkens grunnmur. Den syvende søylen hadde magiske egenskaper og steg av seg selv opp i været. St. Nino ba hele natten og søylen vendte tilbake til jorden. På 11. århundre ble Svetitskhoveli-katedralen reist over Sidonias grav. På 1700-tallet ble det bygget et ciborium inne i kirka, over grava til Sidonia, som du kan se på bilde under.
På ikonet under her kan du se hendelsen. Det viser Sidonia med en engel som løfter søylen i himmelen. Et likedan ikon hadde vi også sett i Jvari-klosteret, og vi skulle også se et under besøket i kirken i hulebyen Uplistsikhe.
I årene mellom 13- og 14-tallet bygget en liten steinkirke inne i katedralen. Den er et symbolsk kopi av Den hellige gravs kapell i Jerusalem. Svetitskhoveli-katedralen er på grunn av Kristi kappe betegnet som det helligste stedet i verden, etter kirken i Jerusalem.
Jeg ruslet en tur rundt Svetitskhoveli-katedralen.
På østsiden av katedralen finner jeg St. Nino-korset. Tradisjonen sier at St. Nino, som kristnet Georgia på 300-tallet, laget dette spesielle korset ved hjelp av vinranker og blader. Dette er nå et verdenskjent symbol for både pilegrimer og turister.
Vi har litt tid på egenhånd etter besøket i den fantastiske Svetitskhoveli-katedralen. Den tiden benyttet vi til å se oss om i gatene i den gamle bydelen rundt katedralen.
På bilde under kan vi se Jvari-klosteret oppe på høyden, og som vi hadde besøkt rett før vi kom ned hit til sentrum av Mtskheta.
Dagens lunch, som allerede ble betalt ved reisens bestilling, skal vi innta ta på en vingård i landsbyen Kaspi. Dette var den første av flere vinsmakinger vi skulle være med i denne ferien.
Merebashvili´s Marani er en familiedrevet vingård. Her har de gjennom århundrer produsert vin etter eldgamle metoder. De til og med fottråkker fortsatt en del av druene sine.
Georgia regnes som den eldste vinprodusenten i verden. For et par år siden fant de en druestein som var over 8000 år gammel. Her på gården, som mange andre steder, produseres den håndverksmessige vinen etter den tradisjonelle metoden, som Georgia er kjent for, ved hjelp av leirkrukker. Krukkene er gravd ned i bakken for å få gjæring og aldring i en jevn naturlig kjølig tilstand.
Når vinen er ferdig og leirkrukkene tømt for vin lages det et brennevin som heter Chacha av druerestene. Den kan minne om Raki, som vi kjenner blant annet fra Hellas.
Dagens lunch skal altså inntas her på denne vingården. Under måltidet ble fikk vi smake på vinen deres. Uansett hvor vi spiste under ferien i Georgia ble det servert tradisjonsmat. Det vil si mye grønnsaker, kalde og varme salater, dressinger med valnøtter, grillet kjøtt (ofte kylling) og ulike typer brød.
Neste stopp denne dagen er en av Georgias største severdigheter, hulebyen Uplistsikhe som ligger oppe på en klippe. Dette er en av de eldste bosetningene i Kaukasus, og selve byen ble opprettet i det 4. århundre før vår tidsregning. Hele byen består av 700 huler, og 150 av dem kan besøkes. I middelalderen bodde det 20 000 mennesker her. Byen var betydningsfull, både religiøst, politisk og kommersielt inntil år 1240, da ble den ødelagt av mongolene. Men folk flyttet tilbake og holdt til her fram til det 15. århundre. Vi besøkte en mindre del av hulene. Det er søkt om å få Uplistsikhe på UNESCO´s verdensarvliste, men så langt har det ikke lyktes.
I hulene har det vært både teater, vinkjeller, apotek og fengsel.
Utsikten fra hulebyen over elva Kura er enestående. I og med sin beliggenhet lå Uplistsikhe også langs Silkeveien, handelsveien mellom Asia og Europa.
Før arkeologer begynte å grave fram Uplistsikhe i 1957 var det bare kirken på toppen som kunne sees. Det andre, som hulene, var dekket av vegetasjon. Den store gropa på høyre side av bilde under (med trær) var stedets vannreservoar.
Uplistsikhe var et religiøst senter allerede tusen år før vår tidsregning. Kirken, på toppen av hulebyen, ble bygget av stein og murstein i det 9. århundre. Det er ikke lov å ta bilder inne i kirka. Et bilde der inne så vi også i Jvari-klosteret og i Svetitskhoveli-katedralen, nemlig ikonet fra Sidonias grav som jeg har jeg skrevet om lengre oppe her.
Siste stopp for turen denne dagen var byen Gori, Josef Stalins fødeby. Målet er Stalin-museum.
Josef Stalin, med fødenavn Josef (Iosef) Vissarionovitsj Dzhugasvili, var altså født her i Gori, i 1879. Han var sønn av en alkholisert skomaker som etter et voldelig familieliv forlot kone og barn. Deretter vokste Josef opp alene sammen med sin mor. Hun var svært religiøs og ville at sønnen skulle studere til prest, noe han også startet med etter å ha fått stipend i 1894. Han mistet etter hvert interessen for studiene, og ble også utvist. Dzhugasvili slo seg sammen med radikale personer, og i 1905 møtte han Vladimir Lenin. Lenin ble i 1917 Sovjetunionens regjeringssjef, noe han var fram til sin død i 1924. Da Lenin døde overtok Dzhugasvili, og det var da han forandret navnet sitt til Josef Stalin. Etter sin død i 1953 var ikke Stalin elsket av sovjeterne flest, men ble hyllet som en Gud av sine tilhengere. I 1961 skulle alt som minnet om Josef Stalin fjernes. Det som hadde hans navn ble forandret, byer skiftet navn, statuer ble tatt ned. Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991 ble hans minne tatt fram igjen, som her i Georgia. Mange er stolte av at en georgier ble verdenskjent, mens andre skammer seg over forbrytelsene hans.
Museet har ikke forandret seg mye siden sovjettiden.
Det 3 530 m2 store Stalin-museet inneholder en permanent utstilling som forteller om Stalins liv og virke. I de 6 store rommene oppbevares det rundt 40 000 bilder, gjenstander, artikler og dokumenter.
I ett av rommene er Stalins dødsmaske plassert mellom marmorsøyler.
I dette huset bodde Josef Stalin som barn. Familien leide et rom oppe, i tillegg til ett i kjelleren der faren laget sko. Ellers bodde huseieren i resten av huset. Huset ble en attraksjon allerede i 1937, mens Stalin enda levde. I dag er huset i så dårlig forfatning at det er avstengt.
Vi fikk komme inn i Stalins private togvogn.
Stalins togvogn hadde selvfølgelig eget baderom, også med badekar.
Dette har vært en dag full av opplevelser. Det er ca 90 km tilbake til Tbilisi, der ankommer vi tidlig på kvelden. Denne kvelden er det middag på egen hånd. Neste dag hadde vi nok en spennende dag foran oss.
