Colosseum

Like ved Forum Romanum ligger Colosseum. Det rommer ca. 50 000 tilskuere og er dermed verdens største amfiteater. Det ble påbegynt av keiser Vespasian og fullført under hans sønn keiser Titus i 80 e.Kr. Bygningen er oval med en loddrett yttervegg, og føles enormt. Lengdeaksen er 188 m, tverraksen 156 m, den samlede omkrets 524 m og høyden 48,5 m. Bygget har 4 etasjer. Det opprinnelige navnet var Amphiteatrum Flavium fordi både Vespasian og Titus var av den flaviske slekt. Navnet Colosseum fikk det rundt år 700. Materialet er mest travertin, men opprinnelig var det enorme bygget dekket med hvit marmor. Denne ble senere revet av og brukt til å bygge andre byggverk, f.eks. Peterskirken. Vil her nevne at Romas historiske sentrum er på UNESCOs verdensarvliste. 

Vi besøkte også Colosseum våren 2018.

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

For å få tilskuerne rask og enkelt inn laget de 80 porter og de ble så fordelt ved hjelp av et ytterst sinnrikt trappe- og korridorsystem. Plassene var inndelt i fire horisontale seksjoner eller rader, og til disse kom så den nederste og fornemste del, som lå temmelig høyt over arenaen og var forbeholdt senatorene, embetsmennene og vestalinnene. Keiseren hadde sin egen praktlosje, pulvinar. Lenger oppover satt så de alminnelige tilskuere etter rang og stand, de fattige øverst. Det kunne spennes seil over amfiteateret til vern mot sol og regn. Den elliptiske arena var 86×54 m, og under den var det en rekke rom med dyrebur, lokaler for gladiatorene osv. Elevatorer brakte burene opp.

 

Keisere brukte Colosseum for å underholde publikum med gratis spill. Disse spillene var et symbol på prestisje og makt, og dette var en måte for en keiser å øke sin popularitet. Spillene kunne vare opptil flere dager. Vanligvis startet de med komiske underholdning og framvisning av eksotiske dyr, men endte med kamper til døden mellom dyr og gladiatorer, eller mellom gladiatorene. Gladiatorene var vanligvis slaver, krigsfanger eller dømte forbrytere. Men noen av dem var profesjonelle og gjorde det av egen vilje. De fleste var menn, men det var også noen kvinnelige gladiatorer. Hvis en gladiator kjempet godt og tappert i Colosseum kunne publikum rope på keiseren for få han fredet. Hvis forespørselen ble innvilget, fikk gladiatoren et tresverd som betydde han var en fri mann, og trengte aldri å kjempe i Colosseum igjen. Det er sagt at hele arenaen også kunne settes under vann, slik kunne sjøslag utkjempes. Men dette er noe usikkert. Under kristenforfølgelsene ble kristne her kastet for ville dyr.

I 405 ble gladiatorkampene avskaffet, og etterhånden mistet amfiteatret sin betydning.

 

Etter et jordskjelv ble Colosseum restaurert ca. 455, men fra 700–1100-tallet forfalt det mer og mer, og en masse materiale ble ført bort og brukt ved oppførelsen av nye bygninger som Venezia-, Farnese- og Cancellaria-palassene. Først ca. 1750 stanset pave Benedikt 14 ødeleggelsen og innvidde Colosseum til et hellig sted til minne om de kristne martyrer. Senere har man på forskjellige måter søkt å bevare den imponerende ruin, som fremdeles er en av Romas største severdigheter.

Under ser du illustrasjoner fra utstilling i Colosseum over hvordan det kunne utarte seg der. Bl.a kan man se gangene og rommene der gladiatorene forberedte seg til kamp og hvor de ville dyrene ble holdt i bur før de ble løftet opp til arenaen med heiser.