Den første dagen etter at vi kom til Portugal tok reiseselskapet oss med til Lisboa. Dagens mål var Belém, som er portugisisk for Bethlehem, en bydel i landets hovedstad. Denne dagen skulle vi ha med oss en lokal guide, Filippa, og hun møtte oss ved hotellet i Ericeira. Som en ekstraservice tok hun oss med på en guidet sightseeing i bl.a. bydelen Baixa. Det kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.
På morgenen våknet vi til tåke, noe som ofte var tilfelle. Det store Atlanterhavet er årsaken, men det tar vanligvis ikke lang tid før den letter.
Gubben og jeg har vært i Portugal tidligere, også i Belém. Men jeg har alltid sagt at dersom jeg skulle ønske meg veldig tilbake til et sted måtte det bli Lisboa. Vil du se mer fra vår forrige besøk i denne bydelen kan du se her. Etter noen stopp underveis kjørte bussen oss ned til elva, og satte oss av ved Jardim da Torre de Belém. Stedet ligger ved elvebredden, nær utløpet av elva Tajo evt Tagus.
Monumentet av et fly er det første som møter oss, en hyllest til de portugisiske marineoffiserene Gago Coutinho og Sacadura Cabral (portugisiske luftfartspionerer) som minnes den første kryssingen av Sør-Atlanterhavet med sjøfly i 1922. I tillegg også den første med bare astronomisk navigasjon, de 8 400 kilometerne fra Lisboa til Rio de Janeiro i Brasil.
Belém var utgangspunktet for de mange sjøfartsekspedisjonene på 1400- og 1500-tallet, og som gjorde Portugal til en global sjøfartsnasjon. Det er ikke langt til neste høydepunkt på stedet, Torre de Belém.
Torre de Belèm er et av de mest enestående monumenter i Lisboa. I det 16. århundre var dette et befestet tårn, nå fungerer det stort sett som et friluftsmuseum. Men før i tiden var tårnet det synet sjøfarerne som kom hjem fra sine mange og lange reiser gledet seg mest til å se. Da Lisboa ble invadert av spanske tropper i 1580 ble tårnet tatt av den spanske hertugen av Alba og senere brukt som fengsel. Torre de Belèm, i likhet med klosteret og kirken vi snart skal besøke, kom på UNESCOs verdensarvliste i 1983, og ble i 2007 av portugiserne valgt som et av De sju underverker i Portugal.
Rett fram for de som går langs elvebredden ser vi Padrão dos Descobrimentos, monumentet som er neste stopp. Brua over Tajo evt Tagus er Ponte 25 de Abril, som går over til nabokommunen Almada. Vil du vite mer om denne brua, og hvorfor det virkelig er verd å ta turen over dit, kan du lese i i et innlegg fra sist vi var i Lisboa. Jeg kan nevne at vi da tok båt over elva, og buss opp til det det historiske stedet.
Padrão dos Descobrimentos er et monument for oppdagelsesreisende. Det er 52 meter høyt og ble oppført i 1960. Da var det markering av at det var 500 år siden Henrik Sjøfarerens død. Padrão dos Descobrimentos ligger der det bør ligge, langs elvemunningen av Tajo, der skipene altså i det 15. og 16 århundre dro ut fra for å utforske verden og handle med India, og andre land i det fjerne Østen.
Fremst i rekken står Henrik sjøfareren. Andre som kan sees på monumentet er Kong Alfonso V og Vasco da Gama. Vår lokale guide fortalte at da de seilte til India brukte de ett år hver vei.
Også fra denne siden av monumentet kan du se Henrik Sjøfareren fremst i skipet. Han er den eneste som kan sees fra begge sider.
Ved siden av monumentet Padrão dos Descobrimentos er det et 14 meter bredt verdenskart i gata. Sist vi var her kunne vi gå på kartet, nå var det sperret av. De mange turistene som gjerne vil "besøke" hjemlandet sitt har satt sitt preg på flisene det er laget av.
Det er korte avstander mellom høydepunktene her i Belém. Det tar rundt 10 minutter å gå fra Padrão dos Descobrimentos til Mosteiro dos Jerònimos, det andre høydepunktet som er ført opp på UNESCOs verdensarvliste her i Belém. I 2007 ble klosteret kåret til femteplass av De syv underverkene i Portugal av folket i landet. Da vi var her sist var Mosteiro dos Jerònimos stengt, bare kirka Igreja de Santa Maria de Belém, som ligger vegg i vegg, var åpen.
Først vil jeg nevne at det var her Lisboa-traktaten ble undertegnet av EUs statsledere i 2007.
Mosteiro dos Jerònimos var en gang hjemmet til en orden av Hieronymite munker. Stedet det står på var opprinnelig en bolig grunnlagt av den portugisiske prinsen Henrik Sjøfareren i 1450. Kong Manuel I beordret bygging av Mosteiro dos Jerònimos i 1501 til ære for Vasco da Gamas oppdagelse av sjøveien til India. Klosteret fungerer som et nasjonalt mausoleum og her finner du sarkofager til flere av Portugals mest betydningsfulle historiske personer. Heldigvis berget klosteret under jordskjelvet i 1755.
På veien opp i klosterets andre etasje henger dette maleriet, São Jerónimo Penitente, malt av den portugisiske maleren José de Avelar Rebelo på 1600-tallet.
Det er imponerende å komme opp hit, og rusle rundt mens du titter ned på klostergården.
Disse dørene leder inn til kirken vegg i vegg, Igreja de Santa Maria de Belém. Her i klosteret sto munkene mens de tok imot skriftemål fra sjømenn og pilegrimer som besøkte kirken, på den andre siden av døra. Den siden kan du se lengre nede i innlegget her. Det er tilsammen 12 slike dører.
På vei inn til klosterets reflektorium, spisesalen som ble bygget rundt 1517.
I den ene enden av spisesalen henger maleriet Hyrdenes tilbedelse av den portugisiske kunstneren António Campelo. Det stammer fra 16. århundre.
Sarkofagen til forfatter, poet og historiker Alexandre Herculanos var først enda mer storslått, men ble nedtonet i 1940 for å sikre at utsmykninga ikke var finere enn sarkofagene til Luis de Camões og Vasco da Gama, som også befinner seg her. Det kan vi, som flere opplysninger herfra, lese på skilt inne i klosteret.
Det er som jeg har skrevet over her, flere sarkofager i dette klosteret. Den neste er graven til Luís de Camões, som levde fra omtrent 1525 til 1580. Levningene av Camões, Portugals mest berømte nasjonalpoet, ble overført hit, fra kirken i Santa Ana-klosteret her i Lisboa, under 300-årsmarkeringa av hans død i juni 1880.
Vi går inn i Igreja de Santa Maria de Belém, som vi altså har besøkt en gang før. Vil du se bilder jeg tok den gangen kan du se her. Det koster ingenting å komme inn i kirken dersom du velger å ikke besøke klosteret. Igreja de Santa Maria de Belém er fra det 15. århundre, og er altså, sammen med Mosteiro dos Jerònimos, på UNESCOs verdensarvliste.
Jeg skrev over her om de 12 dørene fra klosteret side som gikk inn i kirken, og som var i bruk til skriftemål. Dette er dørene inne fra kirkerommet.
Vasco da Gama var sjøfareren som i 1497 forlot Belém for å finne sjøveien til India. Han nådde India året etter, i 1498, og han seilte da rundt Afrikas Horn. Dette var hans største prestasjon. Hans levninger ble flyttet hit av Kong Manuel I i 1880, fra kirken Igreja da Misericrdua i byen Vidigueira, Portugal. Her hadde han blitt tildelt tittelen Greve av Vidigueira, og det var her i byen han ble gravlagt etter sin død i India i 1524. Dette var hans tredje reise til India.
På vårt program fra reiseselskapet sto det at ingen tur til Belém er komplett uten å smake på den berømte Pastéis de Belém, en søt kake som stammer herfra. Vårt opphold i Belém ble avsluttet med at vår portugisiske guide hentet denne delikatessen fra det lokale konditoriet, to til hver. Ble vi hektet? Å ja da. Det ble mange slike videre under vår ferie. Og undertegnede har til og med laget egne etter hjemkomst.
Konditoriet Pastéis de Belém ligger rett ved Mosteiro dos Jerònimos. De begynte, i 1837, å lage den originale baksten etter en gammel oppskrift fra klosteret. Den hemmelige oppskriften gjenskapes hver dag i bakeriet vårt, for hånd, kun ved bruk av tradisjonelle metoder, kan vi lese på deres nettside.
Da bussen vår passerte konditoriet var det lang kø utenfor. Heldige oss som hadde vår utmerkede lokale guide, Filippa.
