Som avtalt kvelden før møtte verten på Residenza Vecchi Mola Chigi i Formello opp tidlig på morgenen for å kjøre oss tilbake til Campagnano di Roma, på samme sted som han hadde plukket oss opp dagen før. Da hadde vi nemlig, for første gang, avsluttet en etappe før det vi hadde planlagt. En lang etappe hadde da blitt enda lengre enn nødvendig etter at vi hadde gått feil. I tillegg hadde vi hatt tre dager på rad med etapper på rundt 37 km, det kjentes. Verten vår tok oss like godt med på en rundtur på veien til Campagnano di Roma, og var en god guide som ga oss mange opplysninger. Han kjørte til og med en del langs Via Francigena, vi så veimerkene flere ganger. Vi syntes det gikk veldig mye nedover fra Formello, og til slutt også ned mot Campagnano di Roma og tenkte at det ville bli en hard dag ettersom disse for oss ville bli motakker å gå. Heldigvis viste seg at det ikke ble helt slik. Via Francigena går jo gjerne litt på kryss og tvers og da kan det jo flate mere ut. I det hele gikk det heller mye nedover denne dagen.
Det er så vakkert her, så grønt. Vi gikk ned i Sorbodalen og gjennom Parco di Veio, en park som strekker seg herfra og helt til Roma.
 |
| Det var flere slike kors langs veien her. |
Et merke i veien vi gikk på, i tillegg til en veiviser som sier at det nå bare er 36 km igjen til Roma, viser at vi fortsatt er på riktig vei.
På andre siden av dalen kom vi til tilbake til Formello der vi hadde overnattet sist natt Her tok vi en kaffepause. Det føltes litt merkelig at det var herfra vi etter planen skulle ha startet dagen, nå hadde vi allerede vært på veien i nesten to og en halv time. Det hadde vært mye asfalt så langt og det hadde gått både i åpent landskap og gjennom skog. Nå ble det etterhvert grusveier og det var bare så fint her. Husk å ta med nok vann i sekken når du forlater Formello. Det er lenge til du kan fylle på nytt.
Vi kom til et område der det var planter som stakk veldig, og stien gikk midt mellom. Jeg er redd for slanger når jeg går i høy vegetasjon. I en steinur ved siden av stien så Steinar en her, på størrelse med en stor huggorm.
Her kan en velge i to veier videre. Det er mellom en og halvannen time igjen til Isola Farnese. Vi angret på vårt første valg som var den lengste, snudde etter en stund og gikk den andre.
Det hadde vært så fint å gå denne dagen. Like før Isola Farnes kom vi til Cascata della Mola med vakre vannfall.
I våre notater skulle det fra Isola Farnes være fire kilometer til La Storta, som var på vår etappe denne dagen. I tillegg skulle det være ytterligere to til Olgiata som er adressen til bostedet vårt denne natta. Vi bestemte oss derfor å spise lunch i Isola Farnes. Så viste det seg at da vi etter lunchen gikk videre kom vi til overnattingstedet, Casa Nostra Signora, etter bare halvannen kilometer. Hadde vi visst dette hadde vi ventet til vi hadde sjekket inn og så satt oss ned for å nyte at vi var ferdig med nesten 24 km denne dagen. Fra Casa Nostra Signora var det nesten en kilometer enda til La Storta, og Olgiata var i en annen retning enn Via Francigena.
Casa Nostra Signora ligger rett ved Via Francigena. Dette er et nyere bygd nonnekloster som ligger i en flott hage, trygt innenfor en port. Her var det stille og rolig selv om stedet ligger tett på en trafikkert gate. Rommene er enkelt innredet og har eget bad. Vi trodde kanskje at her var det ikke wifi og vin til middagen, men der tok vi feil.
På ettermiddagen prøvde Steinar å finne en doktor som kunne se på leggen hans som gjorde vondt og som virket litt opphovnet. Inne i sentrum fant vi ingen lege, men et apotek der vi håpet å få hjelp, men dette var stengt. Fra bygget ved siden av kom det ut en dame som spurte om hun kunne hjelpe oss. Igjen ble det mest fingerspråk, men vi prøvde så godt vi kunne å forklare problemet. Det oppholdt seg en mann og en ungdom der også og det endte med at disse to kjørte Steinar til et annet apotek som lå lengre borte. Igjen et bevis på hjelpsomme italienere. Noen klar diagnose ble ikke stilt, apotekeren mente solbrenthet, jeg mente det var plantene som vi hadde gått gjennom for to dager siden, de som var som brennesle, som var årsaken, mens min søster som vi møtte i Roma mente det var en betennelse. Steinar sa bare at det var ikke så farlig! Uansett, det begynte å kjennes at vi nå hadde gått mange mil. Selv hadde jeg begynt å få problemer med et kne. Men nå var det bare en dag igjen før vi ville være i Roma.
 |
| Casa Nostra Signora. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar