Lillehammer, Sohlbergplassen, Eysteinkyrkja og viewpoint Snøhetta.

Lillehammer, byen som arrangerte vinter-OL i 1994. Men den er så mye mer, både for voksne og barn. Hit kan du reise når du ønsker opplevelser, både sommer og vinter. 

Bjerkebæk, hjemmet til Sigrid Undset (1882-1949), forfatteren som ble tildelt Nobels litteraturpris i 1928, er museum i Lillehammer. Her bodde Undset fra 1919, og her skrev hun bl.a. triologien om Kristin Lavransdatter og Olav Audunsson. Stedet ble åpnet som museum i 2007, og er gjenskapt slik det så ut på 1930-tallet. Bjerkebæk er virkelig verd et besøk. 

Det var en meget god guide som tok oss med rundt om i hjemmet til forfatteren. Etter hvert som vi vandret fra rom til rom fikk vi høre om livet til Sigrid Undset. Undsets konvertering til katolisismen, motstanden mot nazismen, hennes kamp for Norge mens hun bodde i USA under krigen, i tillegg til engasjementet for jødenes skjebne. Bjerkebæk ble forøvrig ødelagt av tyskerne under krigen. Dette kan vi også lese på nettsiden til museet. Vi fikk også høre om Sigrid Undset som mor for sine tre barn. Bortsett fra de årene hun bodde i USA så bodde hun på Bjerkebæk til hun døde i 1949.

Hovedinngangen går gjennom publikumsbygget. Her er det museumsbutikk, kafé og aula. Da vi besøkte Bjerkebæk var det en flott utstilling her. 

Bjerkebæk har også en historisk hage som er tilbakeført slik den var på midten av 1930-tallet. Sigrid Undset var veldig interessert i botanikk og hage og utformet selv hagen. Hagen er åpen også når museet er stengt.

Tilbake i sentrum er det hyggelig å vandre i nærheten av elva Mesna, et område der det har vært mølledrift og bryggeri. 

Utenfor biblioteket i Lillehammer står Birkebeiner-statuen av billedhuggeren Sivert Donali. Dette er historien om birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka som flyktet fra baglerne med den lille kongesønnen Håkon Håkonsson til Nidaros i 1206. 

På Maihaugen, eller De Sandvigske Samlinger som det også kalles, er det så mye å oppleve at jeg vil bruke et eget innlegg på det. Men jeg tar med et bilde av Garmo Stavkirke fra museet her også. 

På hjemveien tok vi E6 nordover. Like etter Ringebu kjørte vi av på Fv 27 og etter hvert inn i Nasjonal turistveg Rondane. 

Omtrent midt på Atnsjøen stopper vi på Sohlbergplassen utsiktspunkt. Denne rasteplassen er en utsiktsplattform med utsikt mot Rondane. Navnet har plassen fått etter maleren Harald Sohlberg som i 1914 malte "Vinternatt i Fjeldene", senere kalt Vinternatt i Rondane. Motivet til Sohlberg var hentet fra dette området. NAF (Norges Automobil Forbund) mener dette må være Norges fineste rasteplass der det ser ut som den svever over terrenget, i tillegg til at den svinger seg mellom furutrær. Plassen ble åpnet i 2006. I følge NAF er Solbergplassen kåret til et av Norges viktigste byggverk etter krigen. Stedet har mottatt flere priser for god design og materialbruk. 

Nydelig utsikt over Atnsjøen og Rondanemassivet fra Solbergplassen.

Veien videre går forbi der Grimsdalen starter, og der Fv 27 slutter i Folldal ender den Nasjonale turistvegen. Vi kjører forbi sentrum av Folldal og videre i retning Hjerkinn, Vi stoppet ved Eysteinkyrkja. Ettersom dette er en pilegrimskirke er det et naturlig valg for oss som betegner oss selv som ivrige pilegrimer. 

Eysteinkyrkja på Hjerkinn har fått navn etter Eystein (Øystein) Magnusson (1088-1123) som bygde et herberge her for folk som dro over Dovrefjell. Han var Norges konge fra 1103 til sin død. Det har vært pilegrimsvandring her siden Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad i 1030, noe som fortsatte fram til reformasjonen i 1537. Siden Eysteinkyrkja ble vigsla i 1969 har det igjen gått pilegrimer over Dovrefjell, mellom Oslo og Trondheim. Kirka er åpen og betjent for farende gjennom hele sommeren. I følge Den norske kirke så sokner 38 personer til Eysteinkyrkja. Den blir gjerne brukt til vielser og dåp, hovedsakelig av langveisfarende. 

Til venstre sees prekestolen og til høyre døpefonten, laget i kleberstein.

Billedvev av Jorunn Blæstrud. 

Litt over 3 km etter at vi forlot Eysteinkyrkja har vi krysset E6 og parkert på parkeringa til viewpoint Snøhetta. Mellom parkeringa og stien opp til utsiktspaviljongen er det en stolperekke, inspirert av de gamle ledegjerdene som ble brukt for å fange villrein i høyfjellet for mer enn 800 år siden. Dette kan vi lese på nettsiden til UT.no. Oppover den halvannen km lange stien er det lagt steinheller med inskripsjoner som forteller Dovrefjells historie gjennom de siste 10 000 år. 

viewpoint Snøhetta ble åpnet i 2011 og er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta. Hele byggets vegg mot nord er en glassflate. Herfra er det fantastisk utsikt til Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark. Er du heldig kan du også se moskus, det gjorde vi. Bygget ble kåret til "Årets bygning i verden" i 2011.

Utsikt mot Snøhetta. 

Vi tok turen til Kvalbu som ligger ca 200 meter opp fra viewpoint Snøhetta. Her står et av Forsvarets installasjoner. 

Fra Kvalbu ser vi tilbake dit Eysteinkyrkja ligger, og Rondane nasjonalpark. 

Snøhetta sett fra Kvalbu. 

Utsikt ned til viewpoint Snøhetta fra Kvalbu. 

Langs E6 videre hjemover stoppet vi på Kongsvoll Fjellstue, det var tid for mat. Den gamle skysstasjonen har også overnatting. Men da vi kom var det stengt og ikke et menneske å se. 

Under ser du kjøreruta vår denne dagen.