Vi var kommet til siste dagen på denne fantastiske reisen som startet i Georgia, og som tok oss videre hit til Armenia, og til hovedstaden Jerevan, hvor vi bodde disse dagene. Denne dagen var satt av til egentid i Jerevan. Eller vi kunne kjøpe på en ekstra utflukt, noe vi selvfølgelig gjorde. Når vi først er her må vi jo benytte anledningen til å få med oss alt.
Vi hadde tid til å ta en tur rundt i Jerevan før reiseselskapet tok oss med ut på nye opplevelser. Første stopp denne dagen var Armenia Wine, en vingård som ligger i utkanten av landsbyen Sasunik. I følge nettsiden til selskapet står det at det ble grunnlagt av to familier, at det hele startet i 2006, mens selve vingården ble til i 2008. Armenia Wine Company har blitt et symbol på kombinasjon av gamle tradisjoner og moderne teknikker, og er blitt prisbelønnet for sine viner. Nå produserer de også brandy.
Vi ble først tatt med på en runde som viser oss rundt i produksjonen. Denne kverna knuser vindruer.
På Armenia Wine ligger også et vinmuseum og selskapslokale. Når vi går til museet passerer vi et kirkebygg som er under oppføring, og det ser absolutt ut som det er innenfor vingårdens områder. Og når vi blir fortalt at prest kommer for å velsigne vinen, så er det vel slik at vingården får sin egen kirke.
Det ble en lengre omvisning i vinmuseet. Så lenge at det så ut som noen falt av underveis.
Etter besøket i museet var det tid for å smake på de edle dråpene. I tillegg var det selvfølgelig muligheter til å handle.
Etter vinsmakinga ble også dagens lunch inntatt her.
Turen videre gikk til Vagharshapat. På vei inn i byen kjører vi gjennom et russisk boområde.
Vagharshapat er den 5. største byen i Armenia. Den er kjent som Echmiadzin (skrives også Etchmiadzin enkelte steder) som var byens offisielle navn mellom 1945 og 1995. Navnet blir fortsatt brukt i dagligtale, og i offisielt byråkrati, så jeg bruker det også her. Echmiadzin, som ble grunnlagt på 200-tallet, har vært senter for kristendommen i Armenia siden 300-tallet. Den er fortsatt den teologiske hovedstaden i Armenia, og sete for alle armeneres øverste patriark og katolikos, som er det åndelige overhode for Den armenske apostoliske kirke. På et lite område i byen er det flere kirker og religiøse bygninger,
Første stopp i Echmiadzin var De Hellige Erkeenglers Kirke. Den ble innviet så seint som i 2011. Den sirkulære formen på kirken har en diameter på 15 meter. Kirken tiltrekker seg både turister og pilegrimer. Studentene ved presteseminaret, som ligger like ved, bruker også kirken til sine daglige liturgiske gudstjenester.
Etter besøket i De Hellige Erkeenglers Kirke var veien kort til Echmiadzin katedralen. På vei dit gikk vi forbi det som jeg på Google-kartet ser heter Kong Tiridates III and Gregory Opplyseren. Det står også Porten til den hellige Gregorius.
Like ved portalen står det flere av det som må være khachkar, armenske korsstein. Disse hadde vi også sett da vi besøkte klosteret Geghard dagen før. Du kan lese mer om disse armenske korsteinene der.
Katedralen i Echmiadzin ble bygget i 301 e.Kr., etter at Armenia erklærte kristendommen som statsreligion. Katedralen, i tillegg til de omliggende kirkene og religiøse bygningene, står på UNESCOs verdensarvliste. Kirken ble nesten fullstendig ødelagt under persernes invasjon rundt år 360. Den ble bygd opp igjen, og slik den ser ut i dag er fra slutten på 500-tallet, selv om den er renovert mange ganger gjennom århundrene. Senest er det gjort endringer på 17- og 19-tallet.
Inngangspartiet til katedralen er bare helt fantastisk. Det er så mange fine detaljer.
Når vi ser opp over døra inn til katedralen får vi øye på slike ansikter i en sirkel.
Rett ved siden av katedralen ligger Echmiadzin-museet. I følge reiseselskapet vårt blir det også kalt Armensk Vatikan. Museet er verdenskjent for å ha noen viktige relikvier som bl.a. gjorde Armenia til det første kristne landet i verden.
Alterforheng av lin har scener fra den store omvendelsen av Armenia. Til høyre, og sikkert til venstre også, for forhenget ser vi pastoral stav som brukes i den katolske kirke av paven.
Som jeg skrev i forrige innlegg, da vi besøkte klosteret Geghard (Geghardavank), så betyr klosterets navn "spydets kloster". Det heter seg at navnet er etter spydet som hadde såret Jesus ved korsfestelsen. Spydet skal ha blitt brakt til Armenia av apostelen Judas, og det ble lagret i klosteret sammen med mange andre relikvier. Jeg skrev også at spydet i dag er flyttet hit til Echmiadzin. Under her kan du se dette spydet.
Det du ser midt inne i korset under her skal være en bit av Noahs Ark.
Den lille biten som skal være fra Noahs Ark.
Deler av et alterforheng.
Under ser du et utsnitt av bildet over, der Noahs Ark har strandet på fjellet Ararat.
På vei bort fra Echmiadzin-museet tok vi igjen disse to armenske prestene som vi kom i snakk med. Da de lurte på hvilken religion nordmenn tilhørte fikk vi tommelen opp da vi sa at de fleste nordmenn er kristne protestanter.
Vi forlater dette området i Echmiadzin med sine mange kirker og kirkelige bygninger. På vei ut gikk vi gjennom porten til den hellige Gregorius, som vi passerte da vi gikk til katedralen, og som jeg skrev om over her. På andre siden ser vi oss tilbake, og ser på katedralen.
Den siste kvelden av høstens søster/svogertur hadde vi tid på egenhånd. Ni hele dager, i tillegg til to reisedager, full av opplevelser. Vi vil takke reiseselskapet vårt, Vitus Reiser, for den tredje turen vår med dem. Tidligere har vi også reiste med samme reiseselskap, den første til Madrid og Cuenca i Spania og deretter til Alassio i Italia, begge turene med masse utflukter. Og snart er vi på reise igjen.
