Roncesvalles

Dersom du vil se større bilder så klikk på dem!

Vel framme i Roncesvalles ble vi registrert som pilegrimmer på pilegrimskontoret i klosteret. Vi fylte ut skjemaet hvor vi bl.a. oppga nasjonalitet og motivet for vår vandring, om det var av religiøse eller kulturelle grunner vi skulle gå. Her fikk vi også vårt første stempel i det splitter nye pilegrimspass.

Pilegrimspasset bruker du til å vise at du er en ekte pilegrim. Det gir deg tilgang til herberger, og ved at du får stempel i passet dokumenterer du også hvor du har gått. Ønsker du å motta La compostela (pilegrimsdiplom) må du minst gå de siste 100 km fra Sarria til Santiago de Compostela og pilegrimspasset vil bevise dette dersom du har sørget for stempel på ovenattinger på denne strekningen. Dersom du KUN går denne strekningen må du sørge for å få TO stempel pr. dag.

På forhånd hadde vi kjøpt pilegrimspass hos Pilegrimsfellesskapet St. Jakob her hjemme. Her er deres nettside: http://pilegrim.no/ Du finner dem også på Facebook. Vi gjør også oppmerksom på at du også kan kjøpe pass når du registrerer deg i Spania.

På pilegrimskontoret fikk vi også tildelt nummer på sengene vi skulle sove i og gikk så til herberget som lå ved bussholdeplassen, i veikrysset. Herberget har tidligere vært brukt til hospital og en seng her kostet 5 euro. Sengene sto tett i tett, med plass til godt over 100 pilegrimmer. Santiæranlegg var i underetasjen. Vi ble veldig godt mottatt av en hyggelig dame som ble med oss til våre soveplasser. Det var køysenger der to og to sto ved siden av hverandre. Steinar hadde fått plass under, mens jeg fikk plass i overkøya. Det var ikke bare, bare å bytte når vi hadde fått utdelt et nummer på pilegrimskontoret. Men pilegrimmen som skulle ligge i den andre senga nede tilbød seg å bytte med meg slik at hun kunne ligge over. Hun tenkte vel at hun uansett ville få en fremmed ved sin side, men det var veldig snilt av henne å klatre opp i høyden. Jeg ble veldig glad da jeg oppdaget at hun slapp å ha noen sammen med seg.

Det begynte å bli kveld og vi var redde for at det kunne bli seint for servering av mat. Vi gikk tilbake til klosteret og ble henvist til andre etasje i en restaurant. Der fikk vi servert en pilegrimsmeny som besto av en deilig suppe til forrett, andelår, eplekake og tilsammen en flaske vin. Og for dette betalte vi 9 euro. 

Etter et herlig måltid rakk vi akkurat siste del av pilegrimsmessen der alle pilegrimmer ble velsignet.

Etter velsignelsen ble pilegrimmene oppfordret til å gå ut en sidedør hvor vi kom til en nydelig bakgård. 

Noen kan vel lure på hvordan det går an å sove slik. Legg merke til alle skoene som står til høyre på bilde!

Det er tidlig kveld på herberger og kl. 22.00 skulle det være ro i Roncesvalles. Da ble lyset slått av. Vi var da på plass i våre soveposer og lå bare å følte på stemningen. Først var det pilegrimmer som gikk fram og tilbake for å utføre kveldsstellet, etterhvert roet det ned, stemmer ble til hvisking, før det ble stille. Og jeg tenkte på at det egentlig er merkelig hvor stille det kan bli når så mange mennesker sover i samme sovesal. Iallefall før det igjen tar seg opp med nattlige lyder av ulike slag.
Før jeg sovnet så kjente jeg på hvor godt det var å være tilbake på caminoen, på stemninga blant pilegrimmene, maten og messen. Og jeg undret meg på hva denne turen ville by på av gleder, og forhåpentlig ikke altfor mange problemer. Jeg vil også nevne at denne franske pilegrimsveien fra Roncesvalles til Santiago de Compostella er på UNESCOs verdensarvliste.