Arcos de la Frontera i Spania.

Våre 16 dager i Fuengirola var over for denne gang. Dagene har vært fulle av opplevelser, takket være våre gode venner, Randi og Steinar. Nå var det tid for å fortsette vårt eventyr, og våre privatsjåfører insisterte på å følge oss et stykke på veien. Målet var Cádiz hvor vi skulle starte på enda en pilegrimsvandring. Men Randi og Steinar var ikke ferdig med å gi oss opplevelser rundt om i Andalucia. De ville gjerne at vi underveis skulle ta en overnatting i Arcos de la Frontera. Turen dit, som var litt over 17 mil, gikk forbi både Marbella og Ronda. Vi kjørte gjennom det som skal være de vakreste fjellområdene i Spania, og det var pittoreske, små hvitkalkede hus å se underveis.

Arcos de la Frontera er en sjarmerende landsby, og som så mange andre i Andalucia klorer den seg fast i fjellsiden. Den har en fantastisk beliggenhet oppe på en 69 meter høy, avlang klippe. Byen har også små påminnelser om dens arabiske opphav.

Vi har opplevd før at vår utmerkede sjåfør har sneket seg gjennom gater som er så smale at en bil nesten ikke kan kjøre. Arcos de la Frontera var ikke noe unntak. Og plutselig er vi utenfor bostedet vårt, midt i det mest interessante området i byen.

Etter å ha instalert oss på rommet vi hadde forhåndsbestilt måtte vi ut for å utforske stedet. Det var en litt sur vind her oppe, selv om sola skinte og det var omtrent 14 grader. De trange gatene gjør vel også at det blir litt trekk. 

Vi bodde bare 63 meter unna Plaza del Cabildo som ligger midt i sentrum. Det er her du finner de mest viktige bygningene i byen, bla.a. rådhuset, hertugslottet, en muslimsk festning som ble ombygd i det 15. århundre, i tillegg til Iglesia de Santa Maria og Basílica de Santa María de la Asunción som ligger sammen. 

Tårnet på Iglesia de Santa Maria stiger opp mellom de hvitkalkede husene når vi kommer inn på Plaza del Cabildo. 

Opprinnelsen av Iglesia de Santa Maria var en moske som ble bygget etter at muslimer erobret Arcos de la Frontera i det åttende århundre. Etter at Alfonso X erobret byen ble moskeen omgjort til en kristen kirke. Kirken slik den er i dag ble bygget mellom det sekstende og attende århundre. Den ble et nasjonalt minnesmerke i 1931. 

På Plaza del Cabildo ligger også et av de mange utsiktspunktene i byen, Balcón de la Peña Nueva. 

Veien som går nærmest elva er den vi skal kjøre videre på i morgen tidlig. Da får vi også virkelig se hvordan Arcos de la Frontera ligger på klippekanten. 

Vi gikk ut av Plaza del Cabildo samme vei som vi kom. Så var det bare å fortsette videre mellom de smale gatene for å utforske byen. 

Mirador de Abades er også et sted med en utsikt som kan ta pusten fra en. Elva Guadalete svinger seg rundt landskapet nedenfor. 

Vi snur på Mirador de Abades og fortsett rundt i gatene etter nye opplevelser. 

Iglesia de San Pedro.

Et sted du ikke må overse når du er i Arcos de la Frontera er Belén (Betlehem) artístico El Camborio. Under en stjerne, som lyser når det er mørkt, går du døra inn til et rom som vil overraske deg veldig. Du kommer rett inn i historien om hva som skjedde rundt Jesus fødsel. Det er bygget opp et fantastisk landskap i det lille rommet, med utrolige mange detaljer. Rommet er også opplyst slik at kontrastene med lys og skygger gjør at du følger hele døgnet, fra daggry, etterfulgt av dagslyset, før solnedgang og natt avslutter det hele. Dette tar seks minutter. 

Engelen Gabril oppsøker Jomfru Maria og forteller henne at hun kommer til å føde et barn.

Ved porten til Betlehem ble de som kom registrert, og øverst til høyre leter Maria og Josef etter et sted å bo.

Jesusbarnet er født. 

Foto: Randi Kringen

Neste dag gikk turen videre mot Cádiz og vår privatsjåfør Steinar måtte igjen prøve å komme seg gjennom de trange gatene. Det kan kanskje ses umulig å komme seg gjennom smuget som er bak stigen på bilde under, men det gikk det også! Vi måtte bare vente til arbeiderne fikk ryddet litt først. 

Vi ser tilbake på byen der oppe på klippen før vi fortsetter gjennom smug og porter ned til flatlandet.