Den fjerde dagen i Nord-Makedonia tok reiseselskapet oss med på busstur til landsbyen Vevcani. Avgang var kl. 10.45, så vi hadde tid til å gå en tur inn til sentrum av Ohrid. Vi bodde jo så sentralt.
Vevcani ligger i underkant av 30 km nordvest for Ohrid, et steinkast fra grensa til Albania. I følge reiseselskapet vårt, Vitus Reiser, er landsbyen kjent for gode, gedigne gamle murerhåndverk, noe som kan sees på husene. Bekker, med veldig reint vann, renner ned fra fjellene gjør landsbyen idyllisk.
Vevcani er en gammel landsby som har en rik historie. Den skal ha blitt grunnlagt omkring det syvende århundre. I januar hvert år er det et stort karneval her, og det kommer folk fra hele Balkan for å være med på festen. Dette er et av de eldste karnevalene i Europa. Vår lokale guide under hele oppholdet i Nord-Makedonia, fortalte at det er så kaldt her om vinteren at det MÅ drikkes. Sagt med et smil, selvfølgelig. Den tredje, og siste dagen med karneval brennes alle maskene.
I september 1991, da Makedonia ble uavhengig fra Jugoslavia, prøvde Vevcani å bli en egen stat. Dette ble aldri godkjent, men myndighetene ga til slutt etter for krav om autonomi. Dermed ble Vevcani skilt fra den større Struga kommune, og de dannet sin egen autonome kommune. Det offisielle navnet ble Republikk Vevcani. Selv om den ble oppløst i 1994 så lever konseptet videre som en symbolsk mikronasjon. Fra begynnelsen av 2000-tallet har de eget flagg og pass. Dette passet må man ha ved festivaler osv. De selges også som suvenirer. De har også egne bilskilter pga av sitt forsøk på å bli uavhengig. Alt dette er mest for moro skyld, men det gjør det interessant for turister. De har også egne penger, men Makedonske denarer er den offisielle valutaen.
Det første stedet vi tar en stopp i Vevcani er kirken St. Nicholas. Den ble bygget fra 1834 til 1864, og ble innviet i 1876. Her er håndmalte veggmalerier og fresker.
Guiden tok oss med til det som er den viktigste delen av landsbyens kultur og historie, nemlig elven. Dvs. elven ser vi også gjennom bygatene, men nå skal vi inn i skogen. På vei dit ser vi at elvene også blir brukt som kjøleskap.
Det er mange stier og broer inne i skogen på nordvestlige side av byen. Dette er i skråninga av Jablanica-fjellet, i en høyde av 950 meter. Vevcani-kildene er et beskyttet område, og det er mange som har ønsket vann herfra, særlig på 1980-tallet da den jugoslaviske regjeringen ønsket å lede kildevann til nye villaer som ble bygget av den kommunistiske eliten ved Ohridsjøen. Dette var også årsaken til at Vivcani ville løsrive seg og bli egen stat. I samsvar med naturvernloven vedtok myndighetene i Makedonia å gjøre Vevcani-kildene verneverdige i 2012. De regnes som en naturlig sjeldenhet i Makedonia. Hovedkilden, som ligger i en hule, tørker gjerne opp i løpet av sommerperioden, men tolv meter nedenfor dukker vannet opp i flere permanente kilder, som er bundet sammen under bakken. Dette kan vi lese på et skilt på stedet.
Underveis på vår vandring i skogen passerer vi også St. Kyriaki-kapellet. Dette er en makedonsk-ortodoks kirke som ble etablert på 1900-tallet, og som ble flyttet hit for å unngå osmanske myndigheter.
Med sine mange fosser er det flere møller i Vevcani. I det vi er ferdig med stiene inne i skogen går vi forbi den eldste av møllene som er omtrent 300 år gammel.
Det er mange små landsbyer rundt Vevcani, og herfra, i høyden, kan vi se flere av dem. Disse byene er muslimske, mens i Vevcani er de aller fleste kristne.
Midt på bildet under sees kirken St. Nicholas som vi besøkte rett etter at vi kom til Vevcani.
Det er tid for lunch og vi vandrer ned gjennom landsbyen. Underveis får vi en skikkelig regnskur som heldigvis gir den seg fort. Underveis ser vi eksempler på det reiseselskapet fortalte, at Vevcani er kjent for sine gamle murerhåndverk.
Utflukten i dag het Landsbylunch i Vevcani, så besøket ble avsluttet med enda et godt måltid. Også her, som ved alle andre lunch og middager på denne turen, er også drikke inkludert. Iallefall dersom du greier deg med ett glass, med eller uten alkohol.
Tilbake i Ohrid, hvor vi har base disse dagene, er det mye igjen av dagen. Det kan vi utnytte før hele reiseselskapet møtes for dagens felles middag på kvelden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar