Det ble bare sånn passe med søvn denne natta i München. Det var noe bråk utenfor hotellet. Litt varmt var det også. Det måtte vi bare venne oss til ettersom yr meldte varmt vær framover.
Frokostrommet var koselig, maten var god og rikholdig.
Veien var kort til togstasjonen, vi fant lett plattform 10 og før klokka var halv ti var vi i farta.
På flyplassen dagen før hadde det bare vært å ta det første toget som skulle til sentrum i München. Nå måtte vi finne riktig rutenummer, få det lagt inn i Railplanner-appen, få turen aktivert slik at vi hadde gyldig billett. Jaggu meg gikk det også det fint og selvfølelsen vokste.
Vi måtte finne en vogn på 2. klasse, som vi hadde billett til, og en plass å sitte. På rutetabellen sto det at det var anbefalt å reservere sete ettersom dette var en populær rute. Men vi tok sjansen på å ikke gjøre det. Over setene står det merket med rødt dersom setene er reservert. Vi lette gjennom vognene i toget, att og fram, uten å finne to seter sammen som ikke var merket rødt. Til vi forsto at det også står hvilken strekninger som er reservert. Vi fant da to seter som var ledig helt til Innsbruck, dit v skulle. Men det kan være at noen reserverer seter underveis når de ikke får sitte, det opplevde vi bare en gang under hele ferien.
Det var dette vi hadde gledet oss til, nå var vi skikkelig i gang. Hadde sett for oss å sitte ved vinduet, helst i kjøreretning, med togkartet foran oss slik at vi kunne følge med på hvor vi var til en hver tid.
På bildet under passerer vi Brannenburg, der hadde ikke toget stopp.
Heller ikke i Oberaudorf, hvor vi hadde utsikt til klosteret Reisach, stoppet toget.
Da vi passerte Kiefersfelden hadde vi elva Inn på vår venstre side, og vi er på grensa inn til Østerrike. Vi er nå i delstaten Tirol. Jeg gjør oppmerksom på at bildene er tatt gjennom mer eller mindre skitne togvinduer, så det er ikke sikkert alle bildene er like bra.
Toget har stopp i Kufstein i Østerrike. I bakgrunnen kan vi se litt av festningen Kufstein fra 1100-tallet.
Vi passerer Langkampfen.
Det dyrkes langs togskinnene i Weer.
Toget var i rute da vi ankom Innsbruck. Vi har vært i Innsbruck før, i 1996. Byen ligger i en dal med høye fjell på alle sider. Innsbruck er den femte største byen i Østerrike, og er hovedstad i delstaten Tirol.
Vi bodde bare 5 minutters gange fra togstasjonen. Rett ved hotellet vårt ligger Triumphpforte. Triumfbuen ble bestilt av regjerende hertuginne Maria Theresa, og sto ferdig i 1765. Dette skjedde da keiserinne Maria Theresa planla bryllupet til sin sønn, erkehertug Leopold II her i byen. Den er bygget av steiner fra den middelalderske byporten ved inngangen til Innsbrucks gamleby som ble revet.
For Maria Theresa ble Triumfbuen minner om både en gledelig og en tragisk hendelse. Sørsiden viser bryllupstemaet. Under den flere dagers lange feiring av bryllupet døde hertuginnens ektemann, og brudgommens far, og regenten falt i dyp sorg. Nordsiden av Triumfbuen, som vender mot vårt hotell viser derfor sørgemotiver for å minnes hertugens plutselig død. Informasjonen har jeg fra nettsiden Innsbruck.info. Det er herfra jeg har hentet andre opplysninger også så lenge ikke annet er nevnt.
Bildet under er nordsiden av Triumfbuen. Vårt hotell til høyre på bilde.
 |
Gjennom buen kan du se den kjente hoppbakken Bergiselbakken, hvor et av de fire rennene i hoppuka finner sted.  Sørsiden av Triumfbuen som viser bryllupstema. |
 |
Triumfbuen ligger i enden av Maria-Theresien-Strasse i sør. De første 400 meterne av denne gata har brede gangfelt på hver side, mens det midt i gata kjøres trikk, buss og nødvendig transport. De neste 200 meterne er bare for gående, og gågate er det også når Maria-Theresien-Strasse går i Herzog-Friedrich-Strasse.
Jeg tar deg med på en vandring nordover i disse to gatene, fra Triumpforte opp til enden av Herzog-Friedrich-Strasse.
Servitenklosteret og kirken i Innsbruck ble grunnlagt i 1614 av Anna Katharina Gonzaga (1566-1621). Hun og datteren er gravlagt i klosteret. Rett før jul i 1943 ble begge bygningene nesten fullstendig ødelagt under et bombeangrep. Kirken ble, fra 1945, gjenoppbygd, og inneholder fresker. Dette kan vi lese å en plakat på utsiden av kirken.
På St. Annas dag i 1703 ble St. Annas søyle reist for å minnes frigjøringen av Tyrol fra bayerske tropper. På toppen står en statue av St. Maria, mens det rundt søylen står statuer av fire helgener. De er laget av Christoforo Bendetti, en italiensk billedhugger.
Den katolske kirken Spitalskirche zum Heiligen Geist ligger i nordenden av gågata Maria-Theresien-Strasse, like før den går over i Herzog-Friedrich-Strasse. Et kapell i sykehuset er dokumentert så tidlig som i 1320, men ble først omtalt som "kirke" i 1381. Tidligere var det en sykehuskirkegård like ved som er dokumentert på samme tid som kapellet, og den fungerte som bykirkegård fra 1509 til midten av 1800-tallet. Dette kan vi lese på et skilt på kirkeveggen.
En titt inn i en av sidegatene av Herzog-Friedrich-Strasse.
Enda en titt inn i en av sidegatene av Herzog-Friedrich-Strasse.
I enden av Herzog-Friedrich-Strasse ligger Goldenes Dachl, Det Gylne Tak.
Det Gylne Tak er på hoffgården som var residensen til hertug Fredrik IV. Det var keiser Maximillian I (1459-1519) som bestilte dette spesielle karnappvinduet, dekket med 2657 ildformede kobbertakstein, for å feire sitt ekteskap med Bianca Maria Sforza av Milano.
Det var varmt i Innsbruck denne dagen, meldt 30 grader, så det var godt å sette seg litt ned i dette vakre området rundt Goldenes Dachl.
Vi tar en titt i området rundt Det Gylne Tak.
Bytårnet ligger også ved Det Gylne Tak. Vi tok turen opp, over 133 trappetrinn, til den 31 meter høye utsiktsplattformen. Utsikten over byen og fjellene var overveldende.
I bytårnet holdt tårnvaktene til i middelalderen. I nesten 450 år passet de på brann og andre farer. En gang var det også fengsel i de nederste etasjene. Bytårnet er minst 50 år eldre enn Det Gyldne tak og ble fullført i 1450. Løkkuppelen ble bygd 100 år etter at tårnet var ferdig.
Vi går mot katedralen i Innsbruck.
Dom St. Jakob i Innsbruck er en barokk sognekirke som ble bygget mellom 1717 og 1724. Kirken ble til et selvstendig sogn i 1643, og katedral i 1964. Den ble først og fremst berømt for mesterverket Mariabildet, Maria Hilf, laget av Lucas Cranach den eldre ca. 1537, og graven til erkehertug Maximillian III av Caspar Gras (1619). Dette kan vi lese på en plakat ved kirken.
Midt på høyalteret, som et lite frimerke på bildet under, er maleriet Maria Hilf. Maria er malt som en blond madonna som holder barnet sitt inntil seg. I hvelvene over er det malt fresker.
Graven til erkehertug Maximillian III (1558-1618) av Østerrike består av fire bronsesøyler som bærer en baldakin med figurer, blant andre av Maximillian selv. Graven ble støpt i 1618.
Den forgylte og sølvbelagte prekestolen, som ses til venstre på bildet under, er fra 1725.
Krypten under domkirken i Innsbruck ble omfattende renovert i årene 1991 og 1993.
Vi rusler videre og går langs elva Inn, som renner gjennom byen, for å se på de berømte fargerike husene i Innsbruck. Bunte Häuser er noe av de mest ikoniske og fotografiske motivene i Tyrol. Dette området var tidligere en selvstendig bosetning, og er eldre enn dagens gamleby i Innsbruck, hvor dette bilde er tatt fra. De nåværende sterke fargene er resultatet av en restaurering som var ment å fremheve det fargerike utseende fra tidligere epoker. Husene inneholder i dag private boliger. Bak husene sees fjellkjeden Nordkette.
Mellom togstasjonen og gamlebyen i Innsbruck ligger Bozner platz. Midt på plassen finner vi Rudolf-fontenen. Selve plassen er fra 1858, mens fontenen er fra 1877.
Hof- und Franziskanerkirche ble bestilt av keiser Ferdinand I, og bygget mellom 1553 og 1563, til minne om hans bestefar keiser Maximilian I (1459-1519). Keiserens grav, med sine berømte bronsjefigurer og tomme sarkofag, står i kirken. Sarkofagen er tom fordi keiseren i sitt testament hadde bestemt at han ville gravlegges i sin fødeby, Wiener Neustadt. Graven til den tyrolske frihetskjemperen Andreas Hofer (1767-1810) er også her.
Rytterstatuen viser Leopold V på hesten sin. Hesten er i levadeposisjon, det vil si at hele vekten hviler på bakbeina til hesten mens forbeina er hevet i lufta, Dette er en veldig komplisert sak å få til å balansere. Vi har sett dette en gang før, i Madrid. Der står rytterstatuen av Felipe IV på Plaza de Oriente , og dette skal være den første statuen i verden der hesten balanserer på sine to bakbein.
Dagens togtur mellom München og Innsbruck.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar