Cádiz i Spania.

Cádiz ligger på Costa de la Luz, Lyskysten. Årsaken til vårt besøk i denne byen var at det er her pilegrimsveien Via Augusta starter. Men uansett er dette virkelig en by verd å ta turen til. Helt siden jeg så kart over byen har jeg vært spent på å utforske denne byen som ligger på en lang, smal halvøy ute i Atlanterhavet, med gamlebyen aller ytterst. Cádiz er altså omgitt av sjø på alle kanter og kan nåes med to broer eller en lang molo som består av veien CA-33 med en lang sandstrand. Nesten hele den lange, vestlige siden av byen består av sandstrender.

Det heter seg at Cádiz er den eldste byen i Europa, og en av verdens eldste havnebyer. Den er også blitt kalt Lille Havanna på folkemunne, fordi den kan minne om byen på Cuba. Det var fønikerne som grunnla Cádiz for over tre tusen år siden. Senere ble folk fra Kartago, romerne, vestgoterne og maurerne tiltrukket av byen. Årsaken var den sikre havnen her. Cádiz ble i det 15. århundre en av Spanias viktigste byer da europiske oppdagelsesreisene begynte, og to av Columbus reiser startet her. Da Amerika ble oppdaget ble havnen i Cádiz en av de rikeste i Europa. Men med rikdom følger også andre ting, og i 1587 ble byen angrepet av fiender. Det samme skjedde i 1805. 

Etter midten av år 844 fungerte Cádiz som base for vikingflåter, da de første toktene til Spania tok til. Godt lastet med gull, sølv og slaver hadde vikingflåtene tenkt seg opp elva Guadalquivir for å plyndre Sevilla. Også vårt mål fra Cádiz var Sevilla, men vi hadde tenkt å gå på våre føtter dit, og vi hadde et ærligere ærend. Forskjellen på oss og vikingene var at vi nådde Sevilla, men vikingene kom ikke lengre enn til elvemunningen i Cádiz, der havnet de i kamp med den store mauriske flåten. 

Cádiz var også, under Napoleonskrigene, sete for den spanske nasjonalregjeringa. Den liberale grunnloven fra 1812 ble utropt her. Åtte år senere ble kong Ferdinand VII fengslet i byen etter å ha fornektet grunnloven og gjenopprettet eneveldet. I 1823 ble opprøret knust av en fransk hær. 

Vi bodde bare omtrent 150 meter fra havet, ytterst ute på kanten av gamlebyen. Der er det også parkeringsmuligheter, som vårt bosted hadde en avtale med. 

På vei fra vårt bosted og ned mot havet ligger Parque Genovés med mer enn hundre forskjellige arter av trær og busker. Allerede på det 18. århundre var denne parken populær for rekreasjon. 

Trærne med lilla blomster er Judastre (Cercis siliquastrum). Navnet kommer av myten om at Judas Iskariot hengte seg i denne typen tre og at treet derfor rødmer av skam.

Det var synd at ikke dette store treet, Dracaena draco, blomstret mens vi var her, noe det gjør mellom juli og september. Dersom stammen skades pipler det ut en blodrød harpiks (drageblod) som i følge naturmedisinen og alkymien prises for sine antatte magiske krefter. Harpiksen blir også brukt til å farge marmor.

Vi tar en rundtur i Cádiz.

To ganger mens vi var i Cadiz prøvde vi å komme inn på Castillo de San Sebastian. For å komme ut dit må du gå en 650 meter lang molo. Begge gangene kom både vi og alle de andre som gikk der til stengt port. 

Når vi ikke kom inn på Castillo de San Sebastian fikk vi heller utforske byen videre. Det er mer enn nok å ta av. Vi ønsker selvfølgelig å besøke Catedral de Cádiz og det er ikke vanskelig å få øye på katedralens runde kuppel som består av gyldne fliser.

Katedralen i Cadiz ligger på Plaza de la Catedral og vi kom inn på plassen gjennom porten Arco de la Rosa. 

Arco de la Rosa.

Plaza de la Catedral.

Det tok 116 år å bygge Catedral de Cádiz, derfor er den bygd i flere stilarter. Det startet med barokkstil i 1722 og ble avsluttet i nyklassisk stil i 1838. 

Catedral de Cádiz.

Høyalteret i katedralen. 

  

Koret.

Custodia del Corpus Christi.

Det er verd å ta turen ned i krypten i Catedral de Cadiz. Der finner du blant annet gravene til den berømte komponisten Manuel de Falla (1876-1946) og poeten og essayisten Jose Maria Pemán (1898-1981). Også biskoper er gravlagt her. Det som gjorde mest inntrykk på meg var relikvie av den romerske martyren Santa Vicoria. Hennes ansikt er dekket av en voksmaske slik at ansiktet er bevart. 

På Plaza de la Catedral var det også en annen kirke som vi fattet interesse for, Iglesia de Santiago Apóstol. Dette er en barokk kirke, bygd i 1635. Overraskelsen var stor da vi så pilegrimsmerket på veggen av kirka. 

Rett utenfor kirka, rundt et tre, var steiner malt blått med gule piler. Vi hadde funnet stedet der vi skulle starte vår vandring på Via Augusta. Men enda var vi ikke ferdig med å utforske Cádiz.

Det er mange kirker i Cadiz og vi kommer tilfeldig forbi Parroquia de San Antonio som ble bygget i 1669, men som senere er blitt endret flere ganger. Viktigste forandring ble gjort på hovedfasaden i midten av det 19. århundre. 

Parroquia de San Antonio ligger på Plaza de San Antonio, en av mange plasser i Cádiz. 

Plaza de San Antonio.

Helt nede ved havna i Cadiz finner du Plaza de San Juan de Dios, hvor bl.a. rådhuset ligger. Plassen er et livlig sted, særlig på kvelden. Fra havna like nedenfor går båter til Las Palmas på Gran Canaria, Arrecife på Lanzarote og Santa Cruz de Tenerife. 

Plaza de San Juan de Dios.

Neste stopp på vår vandring er Plaza de España 

Plaza de España.

På Plaza de España ligger det enorme monumentet som er et minne om det spanske parlamentets første samling i Cadiz i 1812, Las Cortes monumentet. 

Gamlebyen i Cadiz er bygd oppe på bymuren og du kan gå promenaden langs havet. Det er både fredelig og behagelig å vandre her. 

Etterhvert kommer vi til Castillo de Santa Catalina, et stjerneformet festningsanlegg fra 1598 som i mange år var Cadiz viktigste.  

Over en vollgrav og inn porten til Castillo de Santa Catalina.

Innenfor porten til Castillo de Santa Catalina møter denne gårdsplassen oss. Der ligger også La Capilla de Santa Catalina, kapellet som ble innviet i 1693.

Fra Castillo de Santa Catalina kan vi se over til Castillo de San Sebastian, som vi ikke kom inn på, selv etter to forsøk.

Utsikt gjennom noen av de mange utsikthull i muren rundt festningen. 

Det var flere utstillinger både ute og inne i de forskjellige rommene i Castillo de Santa Catalina. 

Vi besøkte Castillo de Santa Catalina to ganger. Siste gang var vi der da sola gikk ned. En utrolig fin opplevelse. 

Fra Castillo de Santa Catalina tok vi kveldsturen forbi El Gran Teatro Falla som er fra 1884. 

Arcos de la Frontera i Spania.

Våre 16 dager i Fuengirola var over for denne gang. Dagene har vært fulle av opplevelser, takket være våre gode venner, Randi og Steinar. Nå var det tid for å fortsette vårt eventyr, og våre privatsjåfører insisterte på å følge oss et stykke på veien. Målet var Cádiz hvor vi skulle starte på enda en pilegrimsvandring. Men Randi og Steinar var ikke ferdig med å gi oss opplevelser rundt om i Andalucia. De ville gjerne at vi underveis skulle ta en overnatting i Arcos de la Frontera. Turen dit, som var litt over 17 mil, gikk forbi både Marbella og Ronda. Vi kjørte gjennom det som skal være de vakreste fjellområdene i Spania, og det var pittoreske, små hvitkalkede hus å se underveis.

Arcos de la Frontera er en sjarmerende landsby, og som så mange andre i Andalucia klorer den seg fast i fjellsiden. Den har en fantastisk beliggenhet oppe på en 69 meter høy, avlang klippe. Byen har også små påminnelser om dens arabiske opphav.

Vi har opplevd før at vår utmerkede sjåfør har sneket seg gjennom gater som er så smale at en bil nesten ikke kan kjøre. Arcos de la Frontera var ikke noe unntak. Og plutselig er vi utenfor bostedet vårt, midt i det mest interessante området i byen.

Etter å ha instalert oss på rommet vi hadde forhåndsbestilt måtte vi ut for å utforske stedet. Det var en litt sur vind her oppe, selv om sola skinte og det var omtrent 14 grader. De trange gatene gjør vel også at det blir litt trekk. 

Vi bodde bare 63 meter unna Plaza del Cabildo som ligger midt i sentrum. Det er her du finner de mest viktige bygningene i byen, bla.a. rådhuset, hertugslottet, en muslimsk festning som ble ombygd i det 15. århundre, i tillegg til Iglesia de Santa Maria og Basílica de Santa María de la Asunción som ligger sammen. 

Tårnet på Iglesia de Santa Maria stiger opp mellom de hvitkalkede husene når vi kommer inn på Plaza del Cabildo. 

Opprinnelsen av Iglesia de Santa Maria var en moske som ble bygget etter at muslimer erobret Arcos de la Frontera i det åttende århundre. Etter at Alfonso X erobret byen ble moskeen omgjort til en kristen kirke. Kirken slik den er i dag ble bygget mellom det sekstende og attende århundre. Den ble et nasjonalt minnesmerke i 1931. 

På Plaza del Cabildo ligger også et av de mange utsiktspunktene i byen, Balcón de la Peña Nueva. 

Veien som går nærmest elva er den vi skal kjøre videre på i morgen tidlig. Da får vi også virkelig se hvordan Arcos de la Frontera ligger på klippekanten. 

Vi gikk ut av Plaza del Cabildo samme vei som vi kom. Så var det bare å fortsette videre mellom de smale gatene for å utforske byen. 

Mirador de Abades er også et sted med en utsikt som kan ta pusten fra en. Elva Guadalete svinger seg rundt landskapet nedenfor. 

Vi snur på Mirador de Abades og fortsett rundt i gatene etter nye opplevelser. 

Iglesia de San Pedro.

Et sted du ikke må overse når du er i Arcos de la Frontera er Belén (Betlehem) artístico El Camborio. Under en stjerne, som lyser når det er mørkt, går du døra inn til et rom som vil overraske deg veldig. Du kommer rett inn i historien om hva som skjedde rundt Jesus fødsel. Det er bygget opp et fantastisk landskap i det lille rommet, med utrolige mange detaljer. Rommet er også opplyst slik at kontrastene med lys og skygger gjør at du følger hele døgnet, fra daggry, etterfulgt av dagslyset, før solnedgang og natt avslutter det hele. Dette tar seks minutter. 

Engelen Gabril oppsøker Jomfru Maria og forteller henne at hun kommer til å føde et barn.

Ved porten til Betlehem ble de som kom registrert, og øverst til høyre leter Maria og Josef etter et sted å bo.

Jesusbarnet er født. 

Foto: Randi Kringen

Neste dag gikk turen videre mot Cádiz og vår privatsjåfør Steinar måtte igjen prøve å komme seg gjennom de trange gatene. Det kan kanskje ses umulig å komme seg gjennom smuget som er bak stigen på bilde under, men det gikk det også! Vi måtte bare vente til arbeiderne fikk ryddet litt først. 

Vi ser tilbake på byen der oppe på klippen før vi fortsetter gjennom smug og porter ned til flatlandet.