Dag 4: Fra Gambassi Terme til Colle di Val d'Elsa (vår 30. etappe på Via Francigena).

Før du starter dagen må du huske på å ta med nok vann. Eneste muligheten til å fylle opp flaska denne dagen er i San Gimignano. Ute regnet det og det var bare å ta på regnkappa. Fra Ostello Sigerico var det en kilometer opp til Gambassi Terme som vi bare passerte gjennom.

I det vi forlater Ostello Sigerico ser vi opp til Gambassi Terme.

Bare noen få minutter etter at vi forlot Gambassi Terme, blant oliventrær og åkrer, ligger dette lille kapellet.

Etter at vi hadde forlatt Gambassi Terme hadde det gått jevnt nedover, men etter fire kilometer kom motbakkene igjen. 

På dagens høyeste punkt, 400 m.o.h., ligger kirken Pieve di Santa Maria a Cellole og klosteret Monastero di Bose. Kirken ble første gang dokumentert i 1109 og bygd på ulike tidspunkt mellom 12. og 13. århundre. Vi trengte veldig til et toalettbesøk, men da vi spurte en mann vi traff der, så bare ristet han på hode. Men stempel i pilegrimspasset fikk vi. Mannen fortalte oss at kirken var åpen, og at vi bare måtte gå inn. 

I det vi forlot kirken så vi skiltet under som fortalte om strenge regler på stedet. I det vi gikk nedover bakken var vi mer opptatt av å finne et egnet sted blant buskene for et nødvendig ærend. Hvor kristent er det, at et kloster og kirke ikke kunne tilby to slitne pilegrimer et toalettbesøk når det ikke hadde vært muligheter til slikt på en mils vei? Det kunne vel ikke være at han overhode ikke skjønte hva vi snakket om?

Som vi tidligere hadde sett siden vi startet i Lucca så hadde ikke vinstokkene fått blader enda.

Chiesa di San Biagio ble først dokumentert i 1274 og ble i sin tid bygget fordi Via Francigena lå her. 

Vi hadde sett San Gimignano en god stund før vi ankom den lille byen oppe på en ås. Den er en av de byene som er mest besøkt av turister i Toscana, og det merkes. Det er folk overalt til tross for regnet. Det historiske sentrumet i San Gimignano er på UNESCOs verdensarvliste. Byen ble grunnlagt i det 3. århundre f. Kr. Bymuren er fra år 929 og stedet ble til med en rekke kloster og hospitser for pilegrimer og andre reisende. San Gimignano har i dag 15 tårn mens det på det meste var 72 slike. Det var her, som i mange andre italienske byer, at velstående familier bygde tårn på sine boliger, både for å forsvare seg og for å vise rikdom.

Byens katedral fra 1100-tallet ligger på Piazza del Duomo.

Det regnet fortsatt, og det fortsatte det med mesteparten av dagen. Vi bestemte oss for å lunche her. Klærne var fuktige og da vi fortsatte å gå etter å ha spist føltes det iskaldt ute. Vi hadde sett 9 grader på morgenen.

På Piazza della Cisterna, Sisterneplassen, står en stor brønn. 

Vi forlater San Gimignano gjennom Porta San Giovanni. 

Vi ser oss tilbake på San Gimignano.

Nå fikk vi igjen oppleve dette med de mange alternativene på Via Francigena. Et par kilometer etter San Gimignano, like før Santa Lucia, delte veien seg i to og begge var pilegrimsmerket. Men med to forskjellige symboler. Vi ønsker fortrinnsvis å gå de offisielle merkene så det gjorde vi. I vår guidebok derimot var det den andre veien som var beskrevet. Ut i fra den hadde vi bestilt rom i Colle di Val d'Elsa som det nå var for seint å avbestille uten at vi måtte betale for det. Nå ble vi så usikre på om vi overhode ville gå om hotellet vårt dersom vi gikk her, så etter omtrent en kilometer bestemte vi oss for å gå tilbake og følge den andre veien allikevel. I ettertid har vi oppdaget at dersom vi hadde fortsatt uten å snu ville vi ha kommet til en alternativ vei til Colle di Val d'Elsa også i den offentlige ruta. Vi anbefaler dere å gå den offisielle ruta. 

Det var her vi først tok av ned grusveien til høyre. Etter å ha snudd gikk vi på den asfalterte veien. 

Vi valgte altså å følge vår guidebok som vi egentlig hadde gitt opp allerede da vi gikk første del av Via Francigena sist høst. Den har altfor mange forslag til alternative ruter som kan være vanskelig å forstå. Men som sagt var den veien vi nå gikk på også merket med pilegrimer, om enn annerledes enn de vi ellers fulgte. Etter et par kilometer nådde vi veien SP1, for så etter bare hundre meter å holde til høyre på veien som nå blir til SP36. SP1 fortsetter opp til venstre. Vi kom fort til en bru og ganske snart tok en skogsvei, eller sti?, av til venstre, mens SP36 fortsetter. 

Skogsveien gikk i oppløsning og det var vanskelig å gå. Vi havnet nesten midt mellom vinstokkene på et stort området, og var redd for at vi ville forville oss inn på en gård da vi kom til et sted som heter Bibbiano. Vi er enda ikke sikre på at denne strekningen var riktig, eller om vi var på villspor.

Etter Bibbiano gikk det veldig greit før vi igjen gikk på en oppløst vei langs åkrer. Leire hang fast i skoene og det var blytungt å gå. 

Etter 30 tunge kilometer, det var bare opp og ned i åtte timer, kom vi endelig til Colle di d'Elsa. I bare sokkene, og bløte inn til skinnet, gikk vi inn på overnattingstedet vårt, La Vecchia Cartiera. Vi kunne ikke gå inn med de gjørmete skoene. Kulden hadde satt seg i kroppen vår og det fristet ikke å gå ut igjen. Det ble bare til at vi gikk til et spisested i nærheten av hotellet for middag.

Utsikt fra hotellvinduet vårt opp mot gamlebyen i Colle di Cal d'Elsa. Vi hadde tenkt oss opp dit, og selv om det lå så nært oss, orket vi ikke denne kvelden.

Forrige etappe                             Neste etappe