Dag 5: Fra Colle di Val d'Elsa til Siena (vår 31. etappe på Via Francigena).

I det vi forlot hotellet vi hadde bodd på i Colle di Val d'Elsa, La Vecchia Cartiera, var været mye bedre enn det hadde vært dagen før, da det regnet. Nå var det overskyet, det vil si et utmerket gåvær. 

Etter knapt fire kilometer var vi igjen ute på landsbygda. Terrenget denne dagen var ikke så typisk for Toscana, åsene var ikke så tett på oss lengre. Men fortsatt var det mye opp og ned å gå.  

En bit av den romerske veien. 

På vei inn til Abbadia Isola.

Abbadia Isola er et lite tettsted bygd rundt cistercienserklosteret Santi Salvatore e Cirino. Klosteret ble grunnlagt i år 1001 av en enke som et hvilested på Via Francigena. Fra midten av det 10. århundre begynte adelen å bygge opp en sterk dominans i område, noe som skapte en allianse mellom klosterliv og adel, både som religiøse handlinger og politiske mål. Dette var ikke uvanlig i det middelalderske samfunnet. Gjennom det 11. århundre fortsatte klosteret å utvide ved å kjøpe landområder og borger som ytterligere forsterket dets kontroll over områdene og Via Francigena hvor både et hospits, dokumentert fra 1050 og framover, og et pilegrimsherberge, dokumentert fra 1102, ble bygd for å tilby hjelp til veifarende. Klosteret ble fullført mellom det 11. og 12. århundre og hadde form av en landsby med murer, porter og forsvarstårn. I denne tiden ble det også bygd en ny klosterkirke som ble innviet i 1173, til ære for San Cirino, og som inneholder hans relikvier. Kirken, som vi gikk inn for å tenne lys, ble restaurert i 1950-årene. 

Abbadia Isola er bare en liten husklynge. Vi var kaffetørste, og den eneste plassen vi så var et par bord rett over veien for klosteret. Plutselig kjørte en bil opp rett foran der vi satt, og det var først da vi så at dette var en liten bensinstasjon. Det virket som mannen som kom ut for å hjelpe til med fyllinga også var den som hadde baren, i tillegg til en bitte liten butikk rett ved. Denne var derimot stengt. 

På vei ut av Abbadia Isola ser vi tilbake på klosteret. 

Vi hadde sett Monteriggioni oppe på åsen lenge før vi var framme i denne middelalderbyen. Veien gikk rundt åsen og der passerte vi frittgående griser.

Monteriggioni var allerede et gjennomfartsområde før år 1000 og nevnt i dokumenter i Abbadia Isola-klosteret tilbake til 1126 og 1154. I årene 1214 til 1219 bygde folk fra Siena en bymur for å beskytte byen med en vaktpost som kontrollerte dalene i retning Firenze. Dette ble en imponerende bastion mot Firenzes gjentatte angrep, og for å kontrollere ferdselen på Via Francigena. Muren rundt Monteriggioni er bygd rundt åstoppen den ligger på, som en sirkel, totalt på 570 meter, med 14 tårn og to porter. Vi er blitt fortalt at det i dag bor 50 personer innenfor bymuren av Monteriggioni, denne bitte lille byen som er veldig turistinfisert. 

Vinmarker på vei opp til Monteriggioni.

Vi passerer den ene av to porter, Porta San Giovanni. 

I det vi har gått gjennom Porta San Giovanni kan vi se oss tilbake på landskapet nedenfor åsen. 

Piazza Roma.

Museo Monteriggioni.

Rett ved siden av museet ligger Chiesa di Santa Maria. Denne kirken, som dateres tilbake til 13. århundre, var en gang hovedkvarter for et kanonisert samfunn.

Vi visste at det ikke ville være muligheter til å kjøpe mat etter Monteriggioni så vi bestemte oss for å spise lunch her. Vi ville gjerne sitte ute, men de hyggelige damene på restauranten forsto ikke helt det, ettersom været ikke var like bra lengre. Før vi fikk vår pizza hadde vi allerede kledd på oss mere klær, og i løpet av måltidet begynte det å regne, så vi valgte allikevel å ta med oss maten inn. 

Vi forlot Monteriggioni gjennom Porta Franca. Vi er enda ikke kommet halvveis på dagens etappe.

Steinene på veien viser fortsatt at vi går den gamle romerske ruten. 

Etter nærmere 23 kilometer kom vi til et veiskille der et pilegrimssted, Punto Sosta La Villa Via Francigena, ligger. Pilegrimsmerkene viste at veien går begge veier, og både vi og et annet par på vandring ble usikker hva vi skulle velge. En eldre mann, antagelig driveren av pilegrimsstedet, prøvde å forklare oss at vi måtte ta til høyre. Han snakket bare italiensk, men en ung mann prøvde å være tolk for oss. Dagen hadde allerede vært lang, vi hadde vært på veien i 7 timer, og vi bestemte oss for å høre på mannen, som vi antok visste best. Han mente at det etter regnværet som har vært ville bli vanskelig å gå den andre veien, og det ville bli mørkt før vi ville komme til Siena. Det andre paret gikk derimot andre veien og hørte ikke hva mannen sa.

Vi sørget for å stemple pilegrimspasset under stoppen i Punto Sosta La Villa Via Francigena.

Diskusjonen mellom oss var heftig og vi hadde ikke gått mange meterne før vi snudde og gikk tilbake. Bare for å møte mannen igjen som nesten litt irritert insisterte på at dette var riktig vei. Så vi hørte på han og snudde igjen. I ettertid har vi sett at det i en italiensk app med Via Francigena er denne veien som er avmerket. 

Ganske snart kom vi til dette krysset og vi gikk til venstre, strada della Villa. Merk at også her er det to pilegrimsmerker som viser hver sin vei. 

Denne pyramiden er et monument reist til ære for alle som var
med på å gjøre dette tidligere sumpområdet om til dyrkbart land. 

Etter ti timer på veien var vi endelig framme i Siena.

Antiporto Camollia.

Det gikk greit å finne Hotel Minerva. Den femte etappen ble på hele 37 kilometer og dagen ble lang. Det hadde begynt å regne igjen og veien ble sølete. Men dagen hadde vært fantastisk fin allikevel. Vi hadde gått mye gjennom flott løvskog. Det hadde vært markblomster og fuglesang, vinmarker og noe oliventrær. Men det som sitter sterkest igjen på minnet er alle kornåkrene med sine irrgrønne nye skudd. Aldri før har vi sett en slik intens grønnfarge i naturen. Etter å ha installert oss på hotellet orket vi heller ikke denne kvelden annet enn å gå ut for å spise middag rett ved hotellet. Akkurat da var det godt å vite at vi, for første gang i vår pilegrimshistorie, skulle ha en fridag, og bare være turist i Siena. Hva vi opplevde der kan du se her.

Forrige etappe                 Neste etappe