Det er en ting du må huske på når du planlegger denne etappen. Det er ikke muligheter til å kjøpe mat de første 22 kilometerne. Det er heller ikke mange sjanser til å fylle på vann. Så her må en sørge for å ha noe i sekken.
Temperaturen hadde allerede nådd femten grader da vi startet dagen klokka ni. Piazza della Repubblica hadde blitt gjort om til et stort blomstermarked siden gårsdagen. I ettertid har jeg lest at her, i det historiske sentrumet av San Miniato, har det nå i ca. 25 år, hver første søndag etter påske, blitt holdt et slikt marked. Og vi var så heldig å være her på akkurat denne dagen. Nydelig var det i disse vakre omgivelsene. Det viser seg at dette ikke bare er et vanlig blomstermarked, men en viktig begivenhet som hyller våren. Dette året var det 11 utstillere som kunne gi råd og tips til alle som ønsket å kjøpe blomster for å pynte sine balkonger og hager. I tillegg til blomster var her et godt utvalg av urter. En drøm for hageinteresserte som oss!
Vi gikk ganske snart forbi Santuario del Santissimo Crocifisso. Kirken ble bestilt av biskop Poggi av San Miniato og bygd av innbyggerne for å oppbevare et trekors. I følge legenden så ble korset etterlatt her i San Miniato av to reisende. Kirken ble påbegynt i 1705 og sto ferdig 13 år senere.
På Piazza Buonaparte ligger en liten kirke fra 1524, Oratorio dei Santi Sebastiano e Rocco. Steinar hadde gått videre, mens jeg tenkte bare å titte inn ettersom døra sto åpen. Jeg ble helt fasinert over veggmaleriene der inne, så jeg ble der lengre enn jeg hadde tenkt. Så lenge at Steinar kom tilbake for å se etter meg. Det er også nyere malerier der, av lokale kunstnere.
 |
| I et bitte lite rom ved siden av alteret av sandstein hang en prestekjole. |
 |
| I det lille rommet var også tauet til kirkeklokken. |
 |
| Vi snudde oss tilbake mot San Miniato og øverst på åsen til venstre ser vi Torre di Federico II. |
Plutselig fikk jeg øye på et velkjent pilegrimsmerke på en stolpe. Dette er det offisielle pilegrimsmerke som benyttes på den norske pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim. Så vidt vi har forstått er det noen i Pilegrimsfellesskapet St. Jakob i Norge som har klistret opp slike noen steder på sin vandring her.
Så omtenksomt det er å sette opp førstehjelpskrin for pilegrimer langs ruta. Da vi åpnet kassen lå det bare en enkel plastbeholder med noe flytende inni der. Hva den kunne brukes til aner vi vi ikke.
På innsiden av døra hang en plakat, på italiensk, med forskjellige telefonnummer. Det var til både til politi, Røde kors, til jaktpresidenten og skogskorpset. Det var også telefonnummer til veterinær og til flere leger. Nederst på arket står det en advarsel om et kortisonbasert middel som kan være farlig for enkelte personer, og at det kan skape alvorlige lidelser. Det informeres også at Jaktforeningene i San Miniato kommune, som har sponset dette prosjektet, avstår ethvert ansvar for feil bruk av innholdet i denne kassen. Jeg er glad formen er fin og at vi ikke trenger hjelpemiddel av noe slag. Og denne enslige kapselen hadde vel kanskje ikke gjort nytten sin uansett.
Endelig, etter seks dager på vandring i Toscana, så vi det velkjente landskapet som er så karakteristisk for denne regionen. Vi gikk langs en åskam med fantastisk utsikt over det bølgende landskapet på begge sider. Så langt hadde det vært mest asfalt, men etter 6,5 kilometer kom vi til grusvei.
En halvtimes tid etter det første førstehjelpskapet var det utplassert enda ett, med litt mere utstyr.
 |
| Her har vi 312 kilometer igjen til Roma. |
10 kilometer var tilbakelagt og vi hadde sett San Miniato bak oss flere ganger. Nå var siste gangen vi fikk øye på byen vi hadde som utgangspunkt denne dagen.
 |
| San Miniato sees midt på bilde. |
Det var et fantastisk landskap vi gikk gjennom, det som betegnes som det vakreste av Toscana. Men med det bølgende landskapet er det også ganske slitsomt. Det går mye opp og ned.
Etter 13 kilometer, i Coiano, så vi et skilt som viste vei til muligheten for påfyll av vann. Det er en liten avstikker, ikke langt, til kirken Pieve dei Santi Pietro e Paolo a Coiano der det også er tilrettelagt slik at en kan ta en hvil. Her i Toscana er det utallige turstier å velge, men vi hadde nesten ikke sett vandrere på Via Francigena. Her satt det faktisk tre pilegrimer da vi kom og før vi gikk videre var det tilsammen 13 personer innom denne plassen, de fleste med dagstursekker. Enda var bare halvparten av dagens etappe tilbakelagt så det var bare å gå videre etter en hvil.
 |
| Endelig var det muligheter til å få fylt opp vann. |
Landskapet rundt oss blir bare vakrere utover dagen.
Herfra gikk det mye oppover de siste 5 kilometerne denne dagen, selv om det kanskje ikke ser slik ut på bildene.
 |
| Dette skiltet viser at vi nå hadde 2 kilometer igjen til Ostello Sigerico hvor vi hadde bestilt rom. |
Det hadde ikke vært noen muligheter for å kjøpe mat siden vi forlot San Miniato. I Borgoforte benyttet vi sjansen selv om vi da nesten var ferdig med dagens etappe.
En kilometer før Gambassi Terme ligger Pieve di Santa Maria som er datert tilbake til det 10. århundre. Kirken var nevnt av den engelske erkebiskopen Sigeric av Canterbury som passerte her som pilegrim da han gikk hjemmefra til Roma mellom årene 990 og 994. I løpet av 1184 til 1209 ble kirken restaurert mot romansk stil. Den tidligere presteboligen, som hadde stått tomt siden sist på 1990-tallet, er senere gjort om til herberget Ostello Sigerico. Det ligger på baksiden av kirka. Her ventet et dobbeltrom med egen dusj på oss, men stedet har også flere rom med 4 eller 5 senger.
 |
| Pieve di Santa Maria. |
En veldig hyggelig dame ønsket oss velkommen til Ostello Sigerico, og da hun fikk se vårt norske pilegrimspass ble hun veldig interessert. Hun tok bilde av den norske pilegrimsruta som er tegnet opp i det, og sa at hun på sine vakter ikke tidligere hadde tatt i mot nordmenn. På kvelden var vi ca. 20 stykker som hadde felles middag. Noen kunne vel være pilegrimer, men de fleste tror jeg var andre vandrere. Måltidet var egentlig ikke noe høydepunkt, men greit nok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar