Dag 6: Fra Siena til Ponte d`Arbia (vår 32. etappe på Via Francigena).

For en fin dag! Nydelig natur og flott gåvær. Men også i dag var det endel opp og ned, i tillegg greide å gå feil slik at det ble et par kilometer lengre enn nødvendig. Det høres kanskje ikke så mye ut, men når etappen er på 30 km blir det gjerne langt nok allikevel. Men i dag nøt vi hver meter, og endelig møtte vi også andre pilegrimer som vi kom i kontakt med. Husk å ta med mat og nok drikke i sekken på denne etappen. Det kan, etter morgentimene, være vanskelig å kjøpe noe, iallefall dersom du vil slippe å forlate ruten for å gå inn til tettsteder.

På vei ut av Siena gikk vi om Piazza del Campo. 

Piazza del Campo. 

Vi forlot Siena langs Via Roma til vi kom til Porta Romana. 

Porta Romana.

Gjennom porten tok vi til venstre og da var det ikke lenge før vi igjen var ute på landsbygda. Nå blir det toscanske landskapet åpnere og mykere igjen. Aldri har vi opplevd å gå i slike grønne omgivelser. Dessverre greier ikke bildene å gjenskape den irrgrønne fargen som de nyspirte kornåkrene hadde. Denne dagen var det lite oliventrær, og nesten ikke vinmarker. Noen mener at det er først etter Siena at Val d'Orcia vakreste del begynner. Området Val d'Orcia, som i 2004 ble med på UNESCOs liste over verdensarv, regnes ikke bare som Toscanas, men også som et av Italias vakreste landskap.

Etter to timers vandring nærmet vi oss Isola 'd Arbia og vi håpet at det var mulig å finne et sted for en kopp kaffe. Vi gikk gjennom et industriområde og var heldig å finne en bar som var åpen. I det vi gikk inn så jeg to godt voksne menn som satt ved et bord. De hadde store ryggsekker og jeg måtte bare spørre om de var pilegrimer, noe de bekreftet. Det skulle vise seg at det var nettopp disse to vi skulle få best kontakt med på vår vandring denne gangen. I det vi forlot baren kom en ung pilegrim inn, senere skulle vi snakke mere med han også. 

Mennene, som viste seg å være fra Tyskland, forlot baren før oss, men ettersom vi går fort tok vi dem igjen da vi måtte vente på et passerende tog idet vi gikk inn i Isola 'd Arbia. Når bommene går ned er det bare å vente, og i Italia opplevde vi at det kunne ta lang tid. 

På baren vi hadde stoppet på tidligere hadde de mye godt påsmurt. Vi kjøpte med oss niste som vi tok på en benk da vi passerte Grancia di Cuna. Nå hadde det også blitt så varmt at vi kunne skifte til lettere klær.

Mens vi tok en matbit på benken passerte tyskerne oss, men vi tok dem igjen oppe på en bakketopp, med flott utsikt over landskapet i alle retninger. Slik er det gjerne, vi kan gå samme etappe, men vi raster på forskjellige steder, og da kan det bli at en sier "buen camino" (god vandring) til hverandre mange ganger i løpet av en dag. Vi gikk straks videre, og det var herfra vi tok dagens D-tur. Vi gikk nedover til Monteroni d'Arbia og da var pilegrimsmerkene borte. Vi spurte en dame om hjelp, men igjen var det språkproblemer selv om hun viste oss den retningen hun mente vi skulle gå. Etter å ha spurt en mann var vi ganske snart på riktig spor igjen.

Her har vi nettopp forlatt åstoppen og vi skulle ha tatt av stien til høyre som vi ser rett nedenfor oss her. Vi gikk derimot ned til Monteroni d'Arbia.

Før vi avsluttet dagen begynte det å regne litt. Den lille landsbyen Ponte d`Arbia har fått sitt navn etter den historiske brua fra 1388 som går over elva Arbia. Den skal ha blitt gjenoppbygd i 1656. Vi skulle bo rett ved brua, på Affittacamere Martelli, en gammel mølle som er restaurert. Dante skal ha fortalt om Ponte d`Arbia i en komedie. Ettersom stedet ligger på Via Francigena er det nevnt i dokument fra tidlig middelalder. Spesielt i reiseruten til erkebiskopen av Canterbury, Sigeric (død 994), som gikk fra hjembyen i England til Roma. Han beskrev reiseruta på tilbaketuren, og det er denne som er grunnlaget for Via Francigena. 

Affittacamere Martelli.

Inngangen til bostedet vårt.

Det ligger en restaurant rett ved siden av vårt bosted, men denne var stengt denne kvelden. Vi måtte tilbake på andre siden av brua der vi fant et sted som var åpent. Under vår middag kom det tre menn som også viste seg å være pilegrimer. Ble litt overrasket da de begynte å synge der de satt, men det skulle vi bli vant til etterhvert. Uansett hvor vi møtte disse italienske mennene senere så sang de. 

Utsikten fra rommet vårt på Affittacamere Martelli.

Forrige etappe                 Neste etappe