Etter at vi gikk til ro i teltet kvelden før kom en regnskur som forsvant like fort som den hadde kommet. Og dermed var regnet også over på hele resten av denne turen.
Vi er altså kommet til Sømna kommune, og på en plakat ved campingplassen på Vennesund kan vi lese at Edouart Romeo Vergas allerede i 1811 skrev om vennligheten her. Strandflaten og det milde klimaet har siden jernalderen skapt det frodige jordbruket som gjør Sømna til Nordlands største landbrukskommune.
Mens vi enda lå i teltet denne morgenen fikk jeg melding fra en barndomsvenninne som i nesten hele sitt voksne liv har bodd på Sømna. Hun hadde oppdaget, på min facebookside, at vi oppholdt oss bare et par minutters kjøring fra der hun bor. Jeg visste selvfølgelig at hun bodde ett eller annet sted i Sømna, men hadde aldri trodd det var så nært der vi nå var. Hun inviterte oss sporenstreks på frokost. Vi har jo møttes av og til Frøya oppgjennom årene, nå fikk jeg også besøkt henne der hun bor.
Etter en trivelig frokost hos Kirsten tok hun oss med på en liten sightseeingtur i nærmiljøet. Vi kjørte tilbake til Vennesund Camping, og over moloen til Kvaløya, der Kvaløya Kystkvinnepark, fra 2015, ligger. Dette er en hyllest til lokalsamfunnets kvinner, for hva de har bidratt med og hva de har betydd i generasjoner. Kvinneskikkelsene er laget av Ingun Dahlin, født i 1961 og oppvokst på naboøya vår, Hitra.
Veien videre gikk til på en smal vei til Kvernvika, en fantastisk strand som også ligger på Kvaløya. Dette skal være et populært sted for villcamping. Stedet har også toalett.
Jeg har alltid ertet Kirsten med hvordan hun kunne finne på å flytte fra trivelige Trøndelag til "langt oppi nord". Etter besøket fikk jeg melding fra henne om hva jeg nå mente. Har bare ett ord, som jeg forsto enda mere av etter hvert som vi fortsatte oppover Helgelandskysten: Fantastisk!
Veien går videre og her ser vi Mardalsfjellet og Sømnes til høyre.
Like etter kjører vi inn i Brønnøy kommune og får straks øye på Torghatten. Dit har vi tenkt oss, men først må vi innom Brønnøysund.
Den lille kystbyen Brønnøysund ligger vakkert til på en smal halvøy, midt i Norge. Vi gikk en tur gjennom Lille Brønnøya, en forholdsvis ny folkepark i Brønnøysund.
Fra Lille Brønnøya kan vi se Åboskjæret der "Steinar Breiflabb", som er en del av Skulpturlandskap Nordland, ligger. Landskapsinstallasjonen er formet som en 70 meter lang fisk i stein ved det sydligste innløpet til Brønnøysund. Verket er fra 1997 og er laget av den svensk/franske kunstneren Erik Dietman. Dersom noen lurer på navnet så er skulpturen oppkalt etter hvalfanger og politiker Steinar Bastesen.
For å komme til Torghatten må vi over Brønnøysund bru fra 1979. Brua forbinder øya Torget, hvor Torghatten ligger, med fastlandet. Det er en mektig bru med sin lengde på 550 meter, seilingshøyde på 30 meter og 20 spenn der det lengste er 110 meter.
Det er 12-13 km fra Brønnøysund bru til parkeringa ved Torghatten. Før jeg skriver mer om Torghatten tillater jeg meg å låne et bilde fra nettsiden til Visit Helgeland, ettersom jeg ikke selv tok bilde av hullet i fjellet. Det er forresten så vidt vi ser det på dette bilde også.
Veien opp på den siden av fjellet som vi ser på bilde over var stengt da vi var der. Statens vegvesen, Nasjonale turistveger, Brønnøy kommune og Nordland fylkeskommune holder i samarbeid på å sikre fjell, bygge nytt servicebygg, ny parkeringsplass, samt benker, informasjonstavler, nye stier og trapper utenfor og inni Torghatthullet. Dette kan vi lese på nettsiden til Visit Helgeland. Det var hektisk aktivitet mens vi var der. Helikopter fløy uavbrutt til og fra parkeringa med utstyr.
Det er ganske lett å gå opp stien på østsiden av fjellet.
På vei opp til hullet i Torghatten finner vi denne plaketten.
Hullet i Torghatten ser kanskje ikke så stort ut på bilde under, men dersom du får øye på personen som er et stykke nedenfor hullet så blir bilde mere riktig.
Hullet i Torghatten har havet gravd ut for tusener av år siden. Den gangen sto havet 105 meter over dagens nivå. Det finnes selvfølgelig et sagn om hvordan hullet ble til, det kan du lese om på nettsiden til Brønnøy Guiden.
På de to neste bildene kan du se utsikt fra den siden vi gikk opp, før og etter at vi gikk inn i hullet.
Det er mektig å gå ned trappa og inn i den 35 meter høye tunnel-grotta som er 160 meter lang og 20 meter bred. Det er mye stein der nede som må forseres dersom du ønsker å gå gjennom til andre siden, men noe stort problem er det ikke.
Du får en liten forståelse av dimensjonene inne i grotta når du ser personen nederst i lysåpningen på bilde under her. Det vil si det er jo bare en prikk du ser.
Utsikten andre veien, ned mot husene på bildet jeg lånte fra nettsiden til Visit Helgeland. Langt der nede kan du se den rødmalte gården. Og helikopteret jobber på.
På vei ned fra Torghatten. I mens kan vi tenke på den forferdelige ulykka som skjedde i mai 1988 da et Widerøe-fly styrtet i Torghatten under innflyging til Brønnøysund lufthavn, og alle de 36 ombord mistet livet.
Vi kjørte tilbake om Brønnøysund og videre til Horn ferjekai. Men underveis stoppet vi på Hildurs Urterarium. Dette er et sted jeg lenge har hatt på ønskelista. Heller ikke dette stedet var åpent enda, men vi ble veldig godt mottatt, med beskjed om at vi bare måtte se oss rundt. Aktiviteten var stor på stedet, alt skulle være i orden til de åpnet bare dager senere.
Hildurs Urterarium ligger på Tilrem, som var sentrum for det som før rikssamlingen var et av Helgelands mektige høvdingedømme. Her ligger levninger etter de politiske og religiøse aktivitetene som utspant seg i hedendommens tid. Området har også utgjort et tyngdepunkt både før og etter høvdingedømmenes tid, med hulemalerier fra bronsealder i Skåren, med middelalderkirke og en markedsplass fra historisk tid på Tilrem.
På Hildurs Urterariums sine nettsider kan vi lese at det var Hildur og Torbjørn Tilrem som la grunnsteinen i dette eventyret. Alt startet med Hildur urtehage, nå er det tredje generasjon som legger ned sitt livsverk her. Det er også flere andre som bidrar til at dette er et sted du bare må stoppe dersom du er på Helgeland. I tillegg til å nyte denne flotte hagen kan en i sommersesongen hver kveld nyte en femretters meny med lokale råvarer, og ikke minst urter fra hagen. Dette må forhåndsbestilles dagen før. I tillegg til utsøkt mat, fra både høyfjell og havets bunn, kan en overnatte her, selvfølgelig med frokost. Kommer du med bobil og vil besøke restauranten kan du bo gratis på parkering på natta. I tillegg til dette er det også kafe hvor det serveres lunch, i tillegg til en gårdsbutikk, hvor de bl.a. selger syv krydderblandinger med inspirasjon fra urtehagen. Stedet er også kjent for sine temakvelder, lutefiskgilder og julebord.
En kopi av steinalderbolig slik den trolig så ut for 11 000 år siden, etter det arkeologiske utgravinger på Vega avdekket i 2012-2013 viste. I tillegg til huler eller telt bodde de også i hytter eller gammer laget av tre, dekket med never og torv. Inne i hytta var det et ildsted som ble brukt både til oppvarming og ildsted. En slik hytte kunne stå i 100 år. Dette kan vi lese på et skilt på døra.
Fra ferjeleiet på Horn tok vi ferje til Andalsvågen (gratisferje fra 16. august 2023). Fra Horn går det også ferje til Ylvingen og Vega, men det er en annen ferje.
Langt der borte kan vi skimte Ylvingen, kjent fra NRK-serien "Himmelblå". Det skulle vise seg at vi skulle komme mye nærmere den senere i ferien.
 |
| Vi ankommer Andalsvågen. |
Kommunene skifter fort, og når vi kjører i land fra ferja har vi forlatt Brønnøy kommune og kommet til Vevelstad. Dette er en liten kommune, ikke bare i størrelse, men også i innbyggere. I 2022 bodde 462 personer her. Det er ikke mere enn et kvarters kjøring til neste ferjeleie, ved Forvik. På den strekningen kjører vi nesten bokstavelig i strandsonen, med høye fjell på høyre side.
Vi måtte vente såpass lenge på ferja at vi rakk og gå den korte veien bort til det mer enn 200 år gamle handelsstedet Forvik. Nå er det 4. generasjon som driver stedet. Her leies det ut rom for overnatting i låna fra 1750, i tillegg til at her er Naustloftet Kafé og Restaurant og Kaffebrenneriet Forvik.
Det er i den gamle handelsbua at kaffebrenningen foregår. I tillegg til kaffe kan du kjøpe både kaffeutstyr, te, sjokolade og andre søtsaker.
Vi forlater Vevelstad kommune i det ferja legger fra Forvik. Dette var allerede en gratisferje da vi var her i juni 2023. Det kan kanskje høres strevsom ut med tre ferjer på en dag, men vi liker det godt. Været er fint og vi kan stort sett stå ute på dekk, og dermed får vi også se den fine naturen sjøveien.
Den fjerde kommunen for dagen, Alstahaug, møter oss når ankommer Tjøtta, som ligger på øya Alsta.
Veien er kort til Tjøtta sovjetiske krigsgravplass. På et skilt kan vi lese at under andre verdenskrig ble 100 000 sovjetiske krigsfanger tvangsendt til Norge. De ble satt i arbeid med utbygging av vei, jernbane, flyplasser og festningsanlegg over hele landet, og særlig i Nord-Norge. Etter krigen ble 12 000 av fangene funnet omkommet, de fleste gravlagt i umiddelbar nærhet av fangeleirene der de jobbet. I 1951 ble det bestemt at alle skulle flyttes og samles her på Tjøtta sovjetiske krigsgravplass. Tallet som ble flyttet hit var omtrent 8 000. Tre år senere ble partene i den norsk-sovjetiske krigsgravkommisjonen enige om at det skulle settes opp offisielle minnesmerker på tidligere gravsteder for de sovjetiske falne. Dette stedet er et av de 28 stedene i Nord-Norge.
De fleste navnene her var i mange år ukjente. Fra 2009 gjennomførte Falstadsenteret på oppdrag av den norske stat et forskningsprosjekt for å identifisere sovjetiske borgere som falt i Norge under andre verdenskrig. Det ble funnet flere tusen nye navn. I 2015 ble alle kjente navn på de som er gravlagt på Tjøtta sovjetiske krigsgravplass støpt inn i bronseplater som er plassert på steinmuren som går rundt det store området som omfatter gravplassen. Navnene er ordnet alfabetisk.
På en stor del av gravplassen er den opprinnelige navnemerkingen med gravsteiner i bakken beholdt.
Krigsgravplassen på Tjøtta er delt i to. Til venstre for den sovjetiske gravplassen ligger Tjøtta internasjonale krigsgravplass. Til sammen er disse to landets største krigskirkegård. Tjøtta internasjonale krigsgravplass er anlagt til minne om norske, sovjetiske og tyske statsborgere som mistet livet ved senkningen av "M.S. Rigel". Det tyske lasteskipet "M.S. Rigel", fullastet med fanger, var på vei sydover langs kysten da det den 27. november 1944 ble angrepet og senket av allierte fly ved Rosøya, vest for Tjøtta. I følge skipsførerens rapport omkom 2 457 mennesker, av i alt 2838 som var ombord. Vraket av "Rigel" ble i første omgang betraktet som skipsgrav, men etter hvert ble det nødvendig å bringe de omkomne i land, og i 1970 ble den internasjonale krigsgravplassen åpnet. Skipspapirene for skipet forsvant under angrepet, derfor er de omkomne gravlagt som ukjent. Rigel-katastrofen er norgeshistoriens største skipsforlis og et av verdenshistoriens alvorligste målt i antall omkomne.
Det ble ikke så lang kjøring i dag, bare i underkant av 112 km. Vi tok inn på Offersøy Camping, et sted vi likte oss veldig godt.
 |
| Dagens etappe. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar