I det en ny dag blir til seiler MS Nordkapp ut Trollfjorden og inn det veldig smale Svartsundet i Raftsundet. I mai 2007 grunnstøtte søsterskipet MS Trollfjord her.
Denne natta viste sundet seg på det vakreste.
Raftsundbrua i midnattsol.
Vi forlater Raftøysundet og seiler inn i Hadselfjorden.
Vi har nesten ikke hjerte til å gå og legge oss denne nydelige natta. Det er midnattsol og når vi først er oppe vil vi ha med oss anløpet i Stokmarknes kl. 01.30.
Like før vi klapper til kai i Stokmarknes seiler vi under Hadselbrua.
Vi går til køys etter Stokmarknes, og sover oss gjennom anløpene Sortland, Risøyhamn og Harstad. Klokka var over syv da vi ankom Harstad, men vi valgte å sove litt lengre. Lengre nord enn Harstad har vi forresten aldri vært før. Vi nyter en god frokost, og har god tid før vi kommer til Finnsnes klokka elleve. Der ligger hurtigruta i 30 minutter.
Ut fra Finnsnes seiler vi under Gisundbrua som forbinder Senja med fastlandet.
Gjennom Gisundet seiler vi langs Leiknes.
Vi har passert det trange sundet ved Gibostad og ser oss tilbake fra akterdekket.
Da vi startet på denne ferien hadde vi bare en plan, hurtigruta fra Trondheim til Tromsø. Det er forresten ikke helt riktig. Vi skulle selvfølgelig videre med bil, og jeg hadde to kjøreruter klare, en rundt i Finnmark og en over Senja, Andøya og til Lofoten. Vi hadde bestemt oss for at vi først skulle bestemme kjøreturen når vi kom til Tromsø, alt etter værforholdene. Vi trivdes så godt ombord i MS Nordkapp at da vi nærmet oss Tromsø hadde vi allerede bestemt oss for å bli med videre helt til Kirkenes. Vi hadde faktisk kjøpt billetter dagen før. Da var valget tatt, det ville bli biltur rundt i Finnmark.
Innover Straumsfjorden.
Fra Straumsfjorden kommer vi til Balsfjorden.
Vi ankommer Tromsø hvor nordgående hurtigrute ligger i fire timer. Det er dermed god tid til å se seg om i byen. Tromsø er Nord-Norges største by.
På vei inn til kaia ser vi Tromsøbrua som binder Tromsøya og Tromsdalen sammen. I Tromsdalen, som forøvrig er på fastlandet, kan du se Ishavskatedralen.
Ishavskatedralen, eller Tromsdalen kirke som den egentlig heter, ble vigslet i 1965. Arkitekten var Jan Inge Hovig. De 11 aluminiumsbelagte betongplatene på hver side av taket gir katedralen sin form.
Hovedinngangen omgis av en stor glassfasade med et markant kors.
Den kjente glassfasaden på østveggen kom først i 1972, og kunstneren var Viktor Sparre. Dette er et av hans viktigste verk. På katedralens nettside kan vi lese at fasaden framstiller Guds hånd hvorfra det utgår tre lysende stråler, en gjennom Jesus, en gjennom kvinne og en gjennom mann. Kirken har noen flotte prismelysekroner.
Orgelet på kirkens vestvegg er bygd i 2005 av Grönlunds orgelbryggeri. Orgelet har 2940 piper, den lengste på 32 fot, mens den minste er 5 millimeter.
Under sees østveggen av katedralen. Det er her den flotte glassveggen er, den som bare kan sees når det er mørkt ute og lys inne i kirka.
På de to neste bildene sees utsikten fra kirkebakken over til Tromsøya. På det første bilde sees hurtigrutekaia til venstre på bilde. På det neste bilde sees Tromsøbrua.
Vi tok bussen over brua til Ishavskatedralen, men valgte å gå tilbake. Selve brua gjorde vi unna på ca 20 minutter, så etter en halvtimes tid var vi godt inne i sentrum.
Vi rusler rundt i det som betegnes som Nordens Paris. Det er helt sikkert fint i Tromsø, for de som finner de riktige stedene i byen. Folk fra hele verden valfarter hit, mest for å oppleve nordlyset og midnattsola. For øyeblikket er det satt opp over 20 direktefly hit fra utlandet så dette er jo fristende for mange. Men nå ser det ut som noen mener det begynner å bli nok turister. Det begynner å slite på omgivelsene.
Noe av det første vi går forbi når vi går av hurtigruten er Rorbua, kjent fra "Du skal høre mye... ", tilsammen 250 program med nordnorsk humor. Nå avdøde Tore Skoglund var programleder.
En ting alle turister mener de må få med seg er Rakettkiosken, eller Rakett Bar & Pølse, som ligger i Storgata. Mye av Storgata var gravd opp, og kiosken sto midt i en byggeplass. Rakettkiosken, som den kalles på folkemunne ble oppført i 1911. Den heter egentlig Løkkekiosken, etter Margit Løkke som fikk den satt opp da hun bare var 18 år gammel. I Kulturminneåret 2009 utpekte Riksantikvaren Løkkekiosken som et nasjonal viktig kulturminne, og den ble dermed fredet.
I Kongeparken står en skulptur av Kong Olav og en jente som vil gi kongen blomster. Den heter Kjære Kongen vår!, og er laget av Marit Wiklund og er fra 1994. VI har tidligere sett et arbeid av Wiklund, på Beddingen i Oslo.
Vi er tilbake i Storgata hvor vi også finner Tromsø Sparebank, oppført i 1910-15. Fram til 1973 holdt Tromsø bibliotek til her.
Rett ved siden av Tromsø Sparebank ligger Kirkeparken og Tromsø Domkirke fra 1861. Kirken var losji for evakuerte høsten 1944. Dessverre var den stengt da vi var der, så vi fikk ikke sett den på innsiden.
I Storgata er det også en godt bevart trehusbebyggelse.
Rett ved hurtigrutekaia ligger vertshuset Skarven, som har lange tradisjoner i byen.
Når vi forlater Tromsø er vi glade for at vi valgte å forlenge turen vår videre til Kirkenes.
Ishavskatedralen, sett i det vi seiler under Tromsøbrua.
Nordgående hurtigrute møter sørgående, som denne dagen var MS Vesterålen.
Dagens siste anløp er Skjervøy, med et kort opphold på 15 minutter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar