Elins reiseblogg: Gatelangs i Oslo, 2023.

I landets hovedstad er det bygget en nesten 10 km lang havnepromenade, fra Sørenga til Frognerkilen. En gåtur full av opplevelser, det er bare å følge fjorden, og orange "fyrtårn" som viser vei. Hvert tårn viser kunst og opplysninger om området rundt. Den ene enden av havnepromenaden starter i den nye bydelen Sørenga, et steinkast fra Munchmuseet, hvor vi valgte å starte.

På vår vei fra hotellet vårt til Munch-museet måtte vi stoppe opp og studere alle de nye bygningene som har kommet i Bjørvika siden sist vi var i Oslo. Denne husrekka kalles Barcode-rekken, også kalt Opera-kvarteret. Dette er en høyhusrekke med bygninger på opp til 22 etasjer som står tett med ulike størrelser og bredder, med små mellomrom, men med mulighet til gjennomsyn. Barcode betyr strekkode, og navnet er fordi det kan se ut som akkurat det, en strekkode.

Munch-museet sto der med sitt skjeve utseende. Vi ville vente å se utstillingene her til neste dag, nå som havnepromenaden var målet.

Vi gikk forbi Munch-museet og ut på det smale opparbeidede området som er bygget på pæler i sjøen. Det har fått navnet Inger Munchs brygge. Her er det sådd blomstereng, basert på frø samlet inn i indre Oslofjord. Der står den ni meter høye statuen "Moren" av den britiske kunstneren Tracey Emin, som også er en del av museet. Statuen ble plassert her sommeren 2022. Opplysningene har vi fra Munch-museets hjemmeside. Statuen er forøvrig 18 tonn tung og kan sees på som et symbol på moren som Edvard Munch mistet som femåring.

Vi går tilbake og tar oss til den andre siden av kanalen som går mellom Munch-museet og Operahuset. Derfra ser vi over til Havnelageret. Havnelageret ble oppført i perioden 1916 til 1920. Herfra har vi også utsikt mot den 100 meter lange Operastranda og Operahuset.

Det begynte å bli tid for lunch, og den tok vi ved Østbanehallen. Dette var vognhallen til Østbanestasjonen i Oslo. Siden ble bygget brukt som kjøpesenter etter at Oslo S tok over jernbanen. I dag er det ti spisesteder her, i tillegg til hotell og butikker. Foran Østbanehallen ligger Christian Frederiks plass hvor skulpturen "Solen og jorden" av Ørnulf Bast (1907-1974) står. Den viser en mann og en kvinne på en klode, som har inngravert relieffer av barn og kornaks.

Vi har tatt oss over til andre siden av havna der promenaden fortsetter på nedsiden av gata Langkaia. Det er der Havnelageret vi så fra Operahuset ligger. Her ligger det flere flytende badstuer og saunaer.

Fra denne siden av sjøen er det flott utsikt til både det nye biblioteket Deichman Bjørvika, Operahuset og Munch-museet. Biblioteket kan du se helt til venstre på bildet under.

Langhuset Salt er både konsertscene, festlokale, konferansested og kino. Bygningene er inspirert av vikingenes gildehall og den pyramideformede fiskehjellen. Her kan du kjøpe deg noe å spise, eller ta en tur i badstua.

Langgata går ned til Vippetangen, det gjør promenaden også. Der ligger Vippa Oslo som er et mat-, kultur- og læringssenter. Den store hallen har mange serveringsmuligheter fra hele verden. Byggets dekorasjon er laget av Inkquisitive i 2017, på besøk i Oslo, som malte sitt største utendørs verk noensinne. Ettersom vi allerede hadde spist lunch foretrakk vi å sette oss ute i solveggen for noe å drikke. Utsikten var mot Hovedøya, stemningen var rolig da vi var der. Vi koste oss.

Vi følger havnepromenaden videre fra Vippetangen og går langs Akershusstranda. Ved Akershus Festning står statuen til minne om alle som har gjort tjeneste i Fellesflåten 1510-1814 og Den kongelige norske marinen 1814-1945. Øverst på plaketten ved siden av står det:

For konge, Fædreland og Flagets Hæder

Gjennom fem århundreder

Akershus festning fra 1300-tallet.

Under vises to sider av gatekunsten "Time Out" av Atle Østrem (2015).

Ved Skur 33 ligger Skoleskipet Christian Radich til kai, en tremastet fullrigger fra 1937.

"High Up" av Martin Whatson (2015).

Med utsikt mot rådhuset i Oslo ligger D/S Børøysund, dampskipet som nå er bar. Skipet er landets eneste dampdrevne lokalruteskip som fortsatt har passasjersertifikat, med original dampmaskin og kullfyrt kjele. Børøysund ble fredet av Riksantikvaren i 2014. Skipet ble bygd ved Trondhjems mek. Verksted i 1908.

Kim "SinnSykShit" Larsen med tittel "Untitled" (2916)

Vi hilser så vidt på Tordenskjold i det vi kommer til Rådhusplassen. Statuen er fra 1901 og laget av Axel Ender. Vi er nå kommet til Pipervika, i Indre Oslofjord.

"Urban Zebra" av Martin Whatson (2015) finner vi på en vegg ute på Rådhusbrygge 2. Herfra ser vi over til Christian Radich og Akershus Festning.

Det nye Nasjonalmuseet ble åpnet i juni 2022 og har Norges største samling av kunst, arkitektur og design.

I retning Aker Brygge står et minnesmerke på Bryggetorget, laget av Kirsten Kokkin og avduket i 2013. Det er til minne om "Pelle-Gruppa, dens hjelpere, og de som falt for saken". Det var her ved Aker Brygge Pelle-gruppa gjennomførte skipssabotasjene sine. Statuen viser unge gutter på sykkel, to menn som løper med fane og gevær, og en kvinne som bærer en veske med illegale aviser. Mange navn er preget inn i statuen.

På Aker brygge står den store hesten "The Landing", utført av Tore Bjørn Skjøsvik.

I 1991 fikk Aker brygge en gave fra DnB Eiendom AS, ankeret til Blücher som ble senket i Drøbaksundet utenfor Oscarsborg Festning 9. april 1940.

Vi har krysset Most Stranden Brua, og beveger oss videre til Tjuvholmen.

Vi hadde gledet oss til å besøke Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen igjen. Dessverre var det stengt i flere uker ettersom de holdt på å sette opp en ny utstilling. Ved museet står "Moonrise, East, November av Ugo Rondinone.

Ved sjøsiden av Astrup Fearnley Museet er Tjuvholmen Skulpturpark. Der finner vi bl.a. White Snow Cake av Paul Mc Carthy.

Galleri Pushwagner, som ligger like ved Astrup Fearnley Museet, holdt også på å stenge for dagen da vi tittet inn. Så det var bare å fortsette vår vandring, der vi ser rett over til Tufteparken Filipstad, og Skur 13 som er fargerikt utsmykket.

Havnepromenaden fortsetter enda noen kilometer videre til Frognerkilen, men vi velger å avslutte vår vandring på promenaden her. Vi fortsetter derimot å gå gatelangs. Vi går tilbake mot Aker Brygge og ved Beddingen finner vi mer kunst, som "Ansikt" av Kjersti Wexelsen Goksøyr.

"Utferdstrang" av Marit Wiklund.

Trønderen Skule Waksvik (f. 1927) er ansvarlig for "Kvinnen på Bryggen" Det er samme kunstner som har laget statuen av en annen kvinne som står like ved.

På en av veggene på Rådhuset finner vi Fridtjof Nansen, og hans pass.

Langs sjøsiden av Rådhuset står seks store skulpturer etter hverandre. De forestiller arbeidere som var med å bygge Rådhuset. De er laget av Per Palle Storm.

Christiania Torv er en del av det første torget i Oslo. Midt på torget lå den eldste bybrønnen. I dag er den erstattet med fontenen "Christian 4s hanske", fra 1997. Den er utformet av Wenche Gulbrandsen.

Leif Juster har blitt dekorert av flagget til samene. Denne helga var det stor demonstrasjon i Oslo om Fosen-saken. Vi var så heldige å få gå i det store opptoget på lørdag.

Stortinget er Norges nasjonalsamling. Bygningen ble innviet i 1866, etter å ha vært under bygging i over fem år.

Stortinget har adresse Karl Johans gate, og øverst oppe i den lange gata ligger Slottet. Fra Stortinget går vi oppover Spikersuppa, en flott park langs byens hovedgate.

I 2020 ble det satt en opp en ny statue i Spikersuppa, "Cecilie - Kvinne med uhelbredelig brystkreft". Den er laget av Håkon Anton Fagerås. Dette er verdens første sådanne statue, og er ment å gi oppmerksomhet til, omsorg for og kunnskap om de med denne diagnosen. Og som kan føle at de blir stående i skyggen av fokuset på overlevende. Samtidig som statuen er et symbol for alle med brystkreft, portretterer den trebarnsmoren Cecilie som selv fikk påvist uhelbredelig brystkreft da hun var 42 år.

Arne Durbans statue fra 1958, Lekende barn, står også i Spikesuppa.

Vi fortsetter Karl Johan opp til det kongelige slott. Bygginga på det som er et av landets viktigste enkeltbygg startet i 1824, og det var Kong Carl Johan som la ned grunnsteinen. Slottet ble innviet av Kong Oscar I, i 1849, og eies av den norske stat. Det er hjemmet til Norges konge og dronning, og det er arbeidsplass for kongefamilien. Slottet er omgitt av Slottsparken.

I Slottsparken ligger Prinsesse Ingrid Alexandras skulpturpark. Den er skapt av barn og for barn. Til sammen er det 12 skulpturer her, som er valgt ut blant innsendte bidrag fra femte- og sjetteklassinger landet over. Fra hver region er det kåret 1-2 vinnere, og skulpturene er utformet av profesjonelle kunstnere i samarbeid med barna. Parken ble åpnet i 2016.

"Kanin i trøbbel" av Emma Hansen i 5. klasse på Ballangen skole (Nordlang).

"Jordas hånd" av Helene Breen Brudevoll i 6. klasse på Botne skole (Vestfold).

"Munnben" av Emma Sofie Nesse Torgersen i 6. klasse på Tysnes skole (Hordaland).

"Ansiktsløse mann" av Evald Møller Johansen i 5. klasse på Lilleby skole (Trøndelag).

"Roggbif" av Emilie Forsmo Bratberg og Kaisa Øksedal i 6. klasse på Slåstad skole (Hedemark).

"Mitt mot" av Christian Mathias Andresen i 5. klasse på Children`s Internationale School (Østfold).

Siden jeg så på nyhetene at det hadde kommet en diger edderkopp i Slottsparken var jeg sikker på at den ville jeg se. Den verdenskjente edderkopplignende skulpturen "Maman" fra 1999 ble utstilt i april dette året (2023), og vil være tilgjengelig for publikum gjennom hele sommeren. Den er nesten ti ganger ti meter og er laget av den anerkjente fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois (1911-2010). Edderkoppen er hennes mest ikoniske verk. Den ruver over bakken på åtte bein og bærer med seg en sekk med 32 egg.

Hennes Majestet Dronning Sonja av Norge står det på plaketten ved siden av statuen av vår spreke dronning. Den var en gave fra Den Norske Turistforening til hennes majestets 80-årsdag, 4. juli 2017. Den er utført av billedhugger Kirsten Kokkin.

Vi fortsetter i den fine Slottsparken og kommer inn i Dronningparken.

I det sørvestlige hjørnet av Slottsparken ligger Dronning Sonja KunstStall. For tiden var det en utstilling der, kalt Slottets Håndverk skapt gjennom 200 år.

Kroningskappe fra 1844-46, laget av hermelin, fløyel, silke og metall. Den ble opprinnelig laget til Dronning Joséphine. Ettersom hun ikke ble kronet i Norge, ble den første gang brukt av Dronning Louise i 1860. Deretter Dronning Sophie i 1873 og til slutt Dronning Maud i 1906. De svarte flekkene i pelsverket er haler av røyskatt, og hermelinen langs fronten er laget av dens pelsverk. 1500 skinn gikk med til kappen.

Tronstolen er laget av bladgull, tre og tekstiler. H.M. Kongen brukter denne tronstolen under den høytidelige åpningen av Stortinget hvert år. Gullet du ser på tronstolen i dag er laget av en forgyller for noen år siden, men laget med kredering under gullet er originalt. Stolen er restaurert og forgylt på nytt flere ganger siden den ble laget på 1800-tallet.

Buick Roadmaster fra 1939 er brukt under mange viktige hendelser, som hjemkomsten til Kong Haakon, Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha den 7. juni 1945 og signingen av Kong Harald og Dronning Sonja 23. juni 1991. I 2020 utførte en bilsalmaker vedlikehold av bilen.

Slottets vognsamling var svært variert for å dekke de ulike transportbehovene. Denne vognen, eller bagasjevogn, er et av de eldste hestekjøretøyene i Slottets samling. Opprinnelsen er ukjent, men en teori er at den kan ha vært med på flyttelasset til Kong Haakon og Dronning Maud fra København til Kristiania i 1906.

Uniformen ble skreddersydd til daværende Kronprins Olav i 1939. Det er marinens gallauniform, som er en uniformtype som blir brukt til parader og andre høytidelige anledninger. Uniformen ble blant annet båret av Kong Olav under Kronprinsesse Märthas begravelse i 1954 og i Kong Haakon VIIs begravelse i 1957.

Dronning Sonjas kjole fra 1991, og skisser på veggen bak. Dronningen, som selv er utdannet i kjole- og draktsøm ved Oslo yrkesskole, blir kalt "Gjenbruksdronningen", en hedersbetegnelse hun fikk på grunn av sin interesse for kvalitet, søm, ombruk og håndarbeid. I tillegg til å sy nytt arbeider skredderne ved hoffet med omsøm og reparasjon av eksisterende plagg.

Til høyre er Dronning Sonjas kofte fra 1969, en gave til dronningen fra Kautokeino kommune.

Til venstre er Prinsesse Ingrid Alexandras telemarksbunad fra 2019. Denne var konfirmasjonsgave fra kongeparet til prinsessen.

Et utvalg av Dronning Sonjas hatter, laget av modist May Aubert (1911-2005).

Dette bilde viser stallene der de kongelige hestene tidligere sto.

Sælekammeret i Den kongelige stall har en helt spesielle historie. Rommet sto klart i 1906, og var i bruk til hesteholdet ble avviklet i 1940. Da ble døren lukket og rommet glemt. Et selekammer er et rom der seletøy til hestekjøretøy oppbevares. Etableringen av selekammeret var en del av et større prosjekt for å utvide og oppgradere hele Den kongelige stall for 38 hester, både kjørehester og ridehester.

All informasjon fra Slottsparken og stallen er fra de gode informasjonstavlene rundt omkring. Langs veien ned fra Slottet luktet det fantastisk godt av syrin. Noe det forøvrig også gjorde mange steder rundt om i Oslo.

Aud Schønemann står på sokkel utenfor Oslo Nye Teater, eller rettere sagt på en krakk. Statuen er laget av Nina Sundbye. Hun forestiller vaskekjerringa Lilly Hansen fra komedien "Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe". For den rollen fikk Schønemann kritikerprisen.

22. juli-senteret var et sted vi ville besøke under vårt besøk i hovedstaden. Underveis trengte vi mat, og prøvde på London Pub. Da kjøkkenet der ikke var åpnet enda prøvde vi oss hos Per på Hjørnet, som viste seg å ikke ha kjøkken. Vi så ikke så nøye på navnene på disse spisestedene, det først da vi oppdaget den regnbuefargede Rosenkranzgata etterpå at vi koblet stedet til terrorhandlingen for ett år siden, i forbindelse med pride markeringa, der to mennesker ble drept.

Det var veldig tøft å oppleve 22. juli-senteret. Det er helt ufattelig å forstå at terrorangrepet 22. juli 2011, som drepte 77 mennesker, de fleste ungdommer, kunne hende. For tiden bygges et helt nytt permanent 22. juli-senter som skal være ferdig om et par år.

Utenfor Oslo Domkirke er det også et minnesmerke over 22. juli 2011. Etter terrorhandlingen vokste et blomsterhav etter at tusenvis av mennesker la ned blomster utenfor domkirken, og i dag kan vi se "Jernrosene". På "Jernrosene" sin hjemmeside kan vi lese at dette ble et kunstprosjekt som ble initiert av smedene Tobbe Malm og Tone Mørk Karlsrud til å starte et prosjekt der smeder fra hele verden skulle smi og sende roser i smijern. Prosjektet vokste og snart ble også etterlatte, overlevende og andre berørte invitert inn i smia for å snakke sammen, bearbeide sorgen og smi egne roser til prosjektet. Ca. 900 roser fra hele verden ble laget, og er et symbol på det folkelige engasjementet og solidariteten i etterspill av terroren. "Jernrosene" er et minnesmerke av folket, for folket.

Oslo Domkirke, på Stortorget, sto ferdig i 1697. Kirken er landets rikskirke, og benyttes av kongehuset og staten ved offisielle begivenheter som vielser og gravferder.