Kvelden før, til godt over midnatt, satt vi bare og koste oss med å være på tur langs norgeskysten, så langt nord som en kan komme i landet vårt. Vi var veldig fornøyde med at vi underveis hadde forlenget reisa med hurtigruta, og ikke gå i land i Tromsø.
Etter å ha køyet sov vi oss gjennom anløpet i Øksfjord. Men vi hadde satt vekking på klokka halv fem. Vi ville ha med oss anløpet i Hammerfest. Da hadde vi kommet til Finnmark.
På vei inn til Hammerfest passerer vi øya Håja.
Melkøya er ei øy og et industriområde i Hammerfest kommune, og ligger like nordvest for bysenteret til Hammerfest. Her er et stort anlegg for prosessering av flytende naturgass fra petroleumsfeltet Snøhvit. Dette kan vi lese om i Store norske leksikon.
Hammerfest regnes som Norges og verdens nordligste by, av byer som har mer enn 5000 innbyggere. Honningsvåg ligger lengre nord, men har færre innbyggere. Hammerfest ligger på Kvaløya og bindes sammen med fastlandet gjennom Kvalsundbrua.
I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste ettersom bydelen Fuglenes er en del av det som markerer det nordligste målepunktet i Struves meridianbue. Kort fortalt er Struves meridianbue et prosjekt for nøyaktig å bestemme jordens form og størrelse som foregikk mellom 1845 og 1855.
Nordgående hurtigrute ligger i Hammerfest i 40 minutter og vi gikk til køys igjen. Vi sov i halvannen time før vi sto opp og var klare for en både rikholdig og god frokost.
Mellom Hammerfest og Nordkapp, ytterst på Havøya ligger Havøygavlen vindpark. Min personlige mening er at det er enda en naturødeleggende og skjemmende utbygging.
På vei inn til Havøysund møter vi sørgående Havilla Kystruten.
Havøysund ligger også på Havøya, som er forbundet med fastlandet med den nesten 300 meter lange Havøysundbrua. Fiskeværet har i underkant av tusen innbyggere. Ettersom hurtigruta bare har femten minutters liggetid her blir det ikke tid til å gå i land. Men vi skulle komme landeveien tilbake senere under turen vår. Havøysund er nemlig endepunktet for en av de 18 Nasjonale turistvegene i Norge, faktisk det nordligste punktet på disse veiene.
I ti-tiden seilte vi gjennom Magerøysundet. Dette var et interessepunkt, som mannskapet på hurtigruta kaller det. Da går passasjerene gjerne på dekk og vi får informasjon om det vi opplever disse stedene.
Over høytaleren blir vi fortalt at før svømte reinen til karasjoksamene over Magerøysundet til og fra sommerbeite på Magerøya. I ettertid har jeg lest meg til, på nettsiden wiki, at dette har de gjort helt siden reindriftsamene gikk over til å bli nomader på 1600-tallet og fram til et par tre ti-år etter krigen. Fra da av begynte forsvarets landgangsfartøyer å frakte reinflokkene over. Etter at Nordkapptunnelen ble åpnet foregår det også flytting av rein med trailere over til Magerøya.
Vi nærmer oss Honningsvåg.
I Honningsvåg kan du kjøpe deg en organisert tur til Nordkapplatået, som ligger bare 33 km herfra. Den må bestilles på forhånd, og i følge Hurtigruta er det viktig å bestille billett tidlig. Vi tenker oss dit senere under reisa, så det står vi over. Honningsvåg ligger på Magerøya som har forbindelse med fastlandet gjennom Nordkapptunnelen.
Honningsvåg ble hardt rammet under 2. verdenskrig. I oktober 1944 fikk innbyggerne beskjed om tvangsevakuering. Byen ble lagt i ruiner, bare kirka sto igjen.
Hurtigruta ligger i Honningsvåg i tre og en halv time, så vi går i land og rusler litt rundt.
Vi følger Storgata, som går parallellt med Sjøgata, et stykke opp.
Etter å ha snudd går vi oppom en statue med navn "Skårungen" som ble reist i 1964. Det er Trygve Dammen som er opphavsmannen.
Vi går videre til havna, til en annen statue. På en plakat kan vi lese at St. Bernhardshunden Bamse kom til Honningsvåg i 1937. Eier var havnefogd Erling Hafto, som var havnefogd her mellom 1933 og 1968. Hunden var barnekjær og ungene i Honningsvåg hadde stor glede av den.
I 1939 var Hafto kaptein om bord i vaktbåten "Thorodd" som var stasjonert i Tromsø. Etter 2. verdenskrigs utbrudd forlot Kong Haakon VII og Kronprins Olav med følge Tromsø med krysseren "Devonshire" med kurs for England den 7. juni, og "Thorodd" fulgte etter med Bamse ombord. Under 2. verdenskrig benyttet fartøyet havnene i Montrose og Dundee (Skottland). Bamse ble maskot for den norske marinen i Skottland og bilde av ham, iført matroskrave og matroslue, ble sendt til nordmenn over hele verden, spesielt ved høytider som jul og 17. mai.
Bamse døde 24. juli 1944 og over 800 barn og voksne var i begravelse hans, som skjedde under full militær honnør i Montrose i Storbritania. I 2006 avduket Prins Andrew en statue av Bamse i Montrose, tre år før statuen i Honningsvåg kom opp.
Mens MS Nordkapp lå til kai i Honningsvåg gjennomførte mannskapet ombord en sikkerhetsøvelse. I tillegg til å øve på skipet blir livbåter også kontrollert, bla. ved at de ble satt på sjøen og prøvekjørt.
Mens vi lå til kai i Honningsvåg har det også kommet et cruiseskip til byen.
Et opphold i Honningsvåg på tre og en halv time, for oss som ikke ønsket å besøke Nordkapplatået, er lenge nok. Men etterhvert seiler vi videre, på vei til Kjøllefjord. Før vi kommer dit skal vi krysse ytterst i både Porsangerfjorden og Laksefjorden.
Under innseilinga til Kjøllefjord kan vi se steinformasjonen Finnkirka. Finnkirka ble gjennom flere århundre, helt opp til 1800-tallet, brukt som offersted av det samiske folk. Og for sikkerhets skyld ofret også andre sjøfarere der når de passerte. Finnkirka har også, fra tidenes morgen, blitt brukt som et viktig landemerke sjøfarende.
Helt siden 1500-tallet har Kjøllefjord vært handelssted og fiskevær for fiskere, samer og handelsmenn. Den lange fjorden gir beskyttelse mot det åpne havet, og Kjøllefjord har vært nødhavn for mange i årenes løp. Dette kan vi lese på nettsiden til Nordkyn. Kjøllefjord, som er kommunesenteret i Lebesby kommune, har mellom 800 og 900 innbyggere, noe som utgjør 70 % av de som bor i kommunen.
Vi er overveldet over hvor fint vær vi har hatt på hele seilasen fra Trondheim. Vi nærmer oss nå så langt nord vi kan komme i Norge, og Europa, og når vi er ferdig med Kjøllefjorden og er ute i det åpne Barentshavet ser vi tåka komme sigende langs land. I natt blir det ingen midnattsol.
I kveldinga passerer MS Nordkapp forbi Kinnarodden, det nordligste punktet på det norske og det europeiske fastlandet. Odden ligger på grensa mellom kommunene Lebesby og Gamvik. Vi vet jo at Nordkapp ligger enda lengre nord, men det ligger på ei øy, nemlig Magerøya.
Det var tid for den siste middagen på vår reise med hurtigruta fra Trondheim til Kirkenes.
Vi rekker så vidt å spise middagen vår før vi seiler inn Mehamnfjorden, og til Mehamn.
Mehamn har rundt 700 innbyggere og er administrasjonssenteret i Gamvik kommune. Som så mange andre slike små plasser i nord er det fiske, fiskemottak og fiskeindustri som er den dominerende virksomheten.
Vi har krysset Tanafjorden før neste anløpssted, Berlevåg, som ligger ytterst på Varangerhalvøya. Berlevåg, som er det nordligste tettstedet på fastlandet, har mellom 800 og 900 innbyggere.
En enslig person venter på hurtigruta på kaia i Berlevåg. Vi skulle komme tilbake til Berlevåg to dager senere, da landeveien.
Rett etter at vi forlater Berlevåg møtes nord- og sørgående hurtigrute. Mannskapet på MS Nordkapp oppfordret passasjerene om å gå ut på dekk, det skulle nemlig være konkurranse mellom oss og MS Nordlys om å ha den beste stemninga. Det ble spilt høy musikk, og det ble danset med norske flagg. Tror nok MS Nordlys vant når det var snakk om antall som møtte opp, men stemninga vant nok vi.
Det nærmer seg midnatt, men vi vil ha med oss Båtsfjord før vi går til køys. Vi vil ha med oss alt på denne fantastiske reisa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar