Vi nærmer oss slutten av vårt opphold i Nord-Makedonia, men først skal vi ha to overnattinger i landets hovedstad, Skopje. Hit kom vi etter fine dager i Ohrid, hvor vi hadde mange utflukter med mye inntrykk.
Skopje ble rammet av jordskjelv i år 518 e.Kr. Byen ble gjenreist og vokste raskt. I 1689 ble Skopje brent ned til grunnen på grunn av en koleraepidemi. Fra 1392-1912 var Skopje en del av det osmanske riket. Deretter var byen serbisk, og fra 1945 hovedstad i den jugoslaviske delstaten Makedonia. Da Jugoslavia ble oppløst i 1991, og Makedonia selvstendig, ble Skopje hovedstad i den nye staten. I 2019 ble landets navn endret til Nord-Makedonia. Informasjonen er fra Det Norske Leksikon.
Tidlig på morgenen den 26. juli 1963 ble Skopje rammet av enda et jordskjelv, målt til 6,1 på Richters skala. Over 80 % av byen ble lagt i ruiner og mer enn 1070 mennesker omkom. Om lag 4000 ble skadet og over 200 000 ble hjemløse. En internasjonal hjelpeaksjon bidro til å bygge byen opp igjen.
På vei hit fra Ohrid hadde vi vært innom byen Bitola og vi hadde besøkt en vingård. Nå hadde vi sjekket inn på hotellet i Skopje, og vi bestemmer oss for å gå en liten tur i nærmiljøet. Vi går mot Kunstbroen som ligger et par minutters gange fra hotellet vårt. Skopje er delt i to av elva Vardar og det er flere broer over elva. 29 bronsestatuer på Kunstbroen viser landets viktigste kunstnere, musikere, forfattere og malere. 14 av statuene står på hver side på broen, og en står i midten. Den 83 meter lange og 9 meter brede broa er ett av mange prosjekter av Skopje 2014. Prosjektet er finansiert av regjeringen med formål om å gi byen et løft, i tillegg til å lokke flere turister til byen. Derfor er mye av det vi ser på vår vandring av nyere dato, med unntak av basaren. Nå bygges det også mer jordskjelvsikkert.
Statuen som står på midten av Kunstbroen er av brødrene Miladinov, kjent for sine samlinger av bulgarske folkesanger. Statuen er fra 2017.
Etter en god natts søvn, og frokost, er vi klare til å være med reiselederen på en byrunde i Skopje. En utmerket lokal reiseleder som møtte oss på flyplassen da vi kom til nabolandet Kosovo, og som skal følge oss til samme flyplass ved avreise. Reiseselskapet har valgt å fly til/fra Pristina fordi det er billigere enn å fly til Skopje.
Første stopp er bare noen få minutter fra hotellet vårt. Zena Borec er en liten park, også kalt Kvinnelige Krigere, som skal hylle kvinners ånd og styrke gjennom historien, og til kvinners motstandskraft.
Monumentet Falne Helter Av Makedonia ble avduket i september 2012. I front er statuen av Prometheus, som tok flammen fra Gud og ga den til menneskene. I starten var Prometheus naken, men etter mange protester fikk den senere sitt lendeklede. Dette er et minnesmerke over partisankrigere som kjempet for Makedonias frihet under og etter andre verdenskrig, i tillegg til Kosovo-krigen fra 1998 til 1999.
Under ser du minnesmerke over den første plenumssamlingen til ASNOM (Antifascistisk samling for Makedonias nasjonale frigjøring) i slutten av andre verdenskrig.
Dette monumentet er dedikert til de seks grunnleggerne av IMRO (Internasjonal Makedonsk Revolusjonær Organisasjon) i 1893.
Et par minutters gange fra Zena Borec-parken ligger Porta Macedonia. Triumfbuen er imponerende med en høyde på 21 meter. Den sto ferdig i 2012 etter å ha blitt bygget for å feire 20-årsjubileet for Republikken Makedonias uavhengighet.
Når du går rundt Triumfbuen ser du kunstverk som skildrer øyeblikk fra Makedonias historie.
Andre siden av Triumfbuen. Der får vi øye på en plakett med et kjent ansikt. Henne kommer vi tilbake til.
Vi har ikke gått mange meterne før vi ser enda en minneplakett som handler om den kjente nonnen. Denne står der fødestedet til Mor Teresa lå, men huset ble ødelagt i det store jordskjelvet i 1963. På plaketten står hennes egne ord: Verden hungrer ikke bare etter brød, men også etter kjærlighet.
Høydepunktene her i sentrum av Skopje ligger tett, og det er bare et par minutter å gå fra Triumfbuen til vi står på Makedonia-torget. Dette er det største av slike torg i Nord-Makedonia er på hele 18500 m2.
Alexander den Store-statuen (356 f.Kr - 323 f. Kr.) ble reist i 2011 og skal, med sin høyde på 14,5 meter, være den største statuen i verden av den Makedonske kongen. Statuen har nå skiftet navn til Kriger Til Hest etter at Hellas har protestert. De mener at Alexander, selv om han er Makedonsk, er deres ettersom han er født i det som den gang var en del av nåtidens Hellas. Sokkelen statuen hviler på er 10 meter høy, og står midt i en fontene. Dermed blir hele konstruksjonen 24,5 meter høy.
Disse tre husene på Makedonia-torget var de eneste som sto igjen her etter jordskjelvet i 1963.
På vei til Steinbroa har vi på høyre hånd statuen av Goce Delchev (1872-1903) som var en viktig makedonsk-bulgarsk revolusjonær og som bl.a. var aktiv i det osmanstyrte Makedonia. I dag regnes han som en nasjonalhelt i både Nord-Makedonia og Bulgaria.
Steinbroa som skal ta oss over elva Vardar, til den gamle delen av Skopje, er antatt å være 500 år gammel. Den er bygget på et fundament fra det 6. århundre. Dens egentlige navn er Dusan-broen, oppkalt etter den serbiske keiseren Dusan. På 1600-tallet ble folk henrettet på denne brua. Steinbroa har blitt ødelagt og reparert flere ganger.
I det vi er nesten over Steinbroa ser vi, på høyre side ned på Karpos-torget og en statue av de to bysantinske helgen-brødrene St. Cyril og St. Methodius. De var kjent for å ha skapt det glagolittiske alfabetet og la grunnlaget for slavisk lesning. Vi hadde også sett en statue av de to teologene og misjonærene i Ohrid. Her i Skopje har de et universitet oppkalt etter seg.
Nedenfor statuen av brødrene St. Cyril og St. Methodius, nærmere elva, står statuen av Karpos, en opprørsleder fra 1600-tallet. Her ble Karpos henrettet av osmanerne, og dette store gågateområdet har fått navn etter han. Stedet blir også kalt Opprørs-plassen.
Rett fram fra Steinbroa ser vi Fontenen Olympia, oppkalt etter mor til Alexander den Store. Fontenen har flere store skulpturer som representerer mødrene fra Makedonia. Jeg mener å huske at guiden vår sa at alle statuene her forestilte Olympia, men dette kan jeg ikke garantere. Men uansett forestiller alle en mor på forskjellige stadier, fra å være gravid, ammende og at hun holder den stadig voksende gutten i sine armer. Fontenen Olympia er en av fire statuer på dette nybygde torget. Fontenen blir, som mange av de andre fontenene i Skopje, opplyst med farger når mørket senker seg.
Rett bak fontenen av Olympia, også på Opprørs-plassen, står enda en fontene, med Filip II som var far til Alexander den Store. Dette er en av fire fontener som ligger her på det nye Karpos-torget som er en del av oppussingsprosjektet som heter Skopje 2014. Nederste del av statuen viser Filip, hustruen Olympia og den unge sønnen Alexander den Store. Over står far og sønn og øverst ser vi kong Fillip med knyttet hånd.
I det vi går videre fra Filip II-fontenen beveger vi oss inn i gamlebyen og den gamle basaren i Skopje. Ved inngangen til basaren ligger Nasjonalgalleriet i Nord-Makedonia. Bygget er fra 1400-tallet og var opprinnelig et tyrkisk bad. Det ble restaurert og omgjort til Nasjonalgalleri i 1948, og i dag er badehuset en del av galleriet. Taket på bygget har 13 kupler, og det er 15 rom i badehuset.
Så er vi i inne i basaren hvor det har vært handel siden 1200-tallet. Dette er en av de største av slike basarer på Balkan. Det er trangt her, med moskeer, butikker og mange kafeer overalt. Selv om basaren har blitt ødelagt flere ganger gjennom tidene er den i dag slik den var under det ottomanske riket og fram til 1912. Den berget stort sett under det store jordskjelvet i 1963. Det er i dette området det bor flest tyrkere i byen.
Vi går inn en porten til Kurshumli An. Dette var på 15-tallet et vertshus hvor handelsreisende overnattet, og stedet hadde stall for flere hundre hester. I dag inneholder stedet et museum over Skopje gamle basar, i tillegg til å være kunstakademiet for Skopje Universitet. Stedet ble sterkt ødelagt under jordskjelvet i 1963.
På bildet under ser du Murat Pasha-moskeen.
Vi forlot den gamle basaren og tok oss igjen mot Steinbroa. Derfra går vi langs elva Vardar, i retning Kunstbroa. Dette er også en del av Karpos-torget. På bilde under passerer vi Sivilisasjonenes Bro, og har Det Nasjonale Arkeologiske Museum på venstre side.
I det vi kommer til Kunstbroa og ser til venstre ser vi en frittstående halvsirkelformet søylegang, med statuer mellom søylene. Du ser gjennom søylegangen på Mor Teresa-plassen med den nasjonale Opera og Ballett på høyre side og den Makedonske Filharmonien med sitt ovale tak til venstre. Området her heter Mor Teresa-torget.
Vi snur og går den korte veien tilbake til Sivilisasjonenes Bro og går over den tilbake til den nyere delen av Skopje. Dette er en av tre fotgjengerbroer vi passerte over Vardar-elven. Sivilisasjonenes Bro ligger mellom Steinbroa og Kunstbroa. Broa feirer blandingen av kulturer i regionen og har nesten 30 statuer av historiske personer, både fra Makedonia og resten av verden. Broen, som nylig ble pusset opp, har en flott belysning på natta. Midt på broa står en fontene med en høyreist kvinne. Vi ble fortalt at hun var synsk og tok opium for å se både fortid og framtid.
Utsikt fra Sivilisasjonenes Bro over elva i retning Kunstbroen. Det ligger flere skip her som inneholder restauranter, i tillegg til at noen også skal ha overnatting.
Vel over Sivilisasjonenes Bro ser vi tilbake på Det Nasjonale Arkeologiske Museum.
Nå er vi tilbake ved det første stedet vi besøkte på vår vandring, nemlig Zena Borec-parken. Rett ove gata for parken ligger landets Parlamentsbygning fra 1938.
Parlamentsbygningen er ikke vårt mål, men et veldig godt besøkt museum som ligger like ved, nemlig Mor Teresas Minnehus, som ble åpnet i 2009.
Mor Teresa ble født i 1910 i sentrum av Skopje. Vi har lengre oppe her i innlegget sett en minneplakett der hennes fødested lå, bare noen få minutters gange herfra. Minnehuset er bygget der en katolsk kirke lå fram til jordskjelvet i 1963. I denne kirken ble Mor Terese døpt en dag etter fødselen, og fikk navnet Agnes Gonxha Bojaxhiu. 18 år gammel forlot hun Skopje og dro først til Dublin i Irland, deretter til Kolkata i India hvor hun ble resten av livet. Her var hun en del av en irsk nonneorden, og det var her hun tok navnet Teresa. Her jobbet hun blant fattige. Selv var hun utdannet lærer. Mor Teresa fikk fredsprisen i 1979. Hun døde i 1997, og i 2003 gjorde Pave Johannes 2 henne til helgen.
Museet har en fotoutstilling som starter i Skopje på begynnelsen av 1920-tallet, da Makedonia fortsatt var en del av det osmanske riket. Målet for utstillinga er å følge Mor Teresas liv fra barndommen her i Skopje gjennom årene som misjonær helt til hennes død og helliggjørelse. Ellers er det en rekke av hennes personlige ting utstilt, i tillegg til en kopi av fredsprisen.
Minnehuset inneholder også et lite kapell hvor prester fra den katolske kirke holder gudstjenester.
Mor Teresas Minnehus var siste stopp på denne byvandringen ledet av vår makedonske reiseleder og guide. Høydepunktene i sentrum av Skopje ligger tett, og denne rundturen med så mange opplevelser er bare på litt i overkant av 3 km. Vi avslutter med felles lunch.
Etter lunch er det bare å rusle litt for seg selv i denne flotte byen. Og på kvelden har reiseselskapet planlagt hvor vi skal spise middag. Det er veldig behagelig å gå til dekket bord, tre ganger om dagen, frokost, lunch og middag, der andre har bestemt hva du skal spise og drikke. Denne kvelden var det restauranten Stara Kuka som ventet på oss. Denne siste middagen på turen var som alle andre middager, utmerket.
Vi hadde to kvelder i Skopje, og selvfølgelig var vi ute og opplevde litt av byen i mørke. Bildene under er fra disse kveldene.
Kunstbroen, som ligger rett ved hotellet vårt.
Vi går videre langs elva Vardar og til Sivilisasjonenes Bro. På andre siden av elva ser vi Det Nasjonale Arkeologiske Museum.
Den tredje av broene i kort avstand fra hverandre er den gamle Steinbroa.
Like før vi kommer til Steinbroa står et monument over Gemidzije, en gruppe makedonske patriotiske anarkister som kjempet for et fritt Makedonia. De var velstående studenter fra et gymnas i Thessaloniki. Makedonia var på den tiden en del av Hellas. I slutten av 1903 saboterte de en fransk dampbåt som lå for anker og sprengte den i luften. De plantet også dynamitt under den osmanske banken og kuttet byens strømnett.
Makedonia-torget.
Som flere av fontenene i Skopje er fontenen med Alexander den Store-statuen lyssatt med farger på kvelden.
Vi har hatt fantastiske dager i Nord-Makedonia. Dette er vår fjerde tur med reiseselskapet. Første turen gikk til Madrid og Cuenca i Spania, så sto Alassio i Italia (inkl. Nice i Frankrike og Monaco) for tur. Og i fjor gikk turen til Tiblisi i Georgia og Jerevan i Armenia. Alle med mange flotte og interessante utflukter. Men denne turen vi nå har vært på er nok den aller beste. Ikke minst på grunn av det hyggelige reisefølget, i tillegg til maten og drikken. Nå må jeg skynde meg å si at jeg ikke er sponset av Vitus Reiser.
Dette siste innlegget handler om dag 7 i Nord-Makedonia. Men jeg startet egentlig med kvelden før, etter at vi hadde kommet til Skopje. Nå avslutter jeg med dagen etter, og et par bilder på vei til flyplassen i Pristina, etter at vi har passert grensa til Kosovo. Det aller siste bildet er de veiene vi har kjørt i Nord-Makedonia, fra vi passerte Skopje på vei til Ohrid (veien på vestsiden) og derfra tilbake til Skopje.
