Nice i Frankrike.

 Det er travelt på en organisert tur med reiseselskap, noe som passer oss godt. Det blir mange opplevelser av slikt. Allerede dagen etter at vi var i Genova var det tid for nok en tur, denne gangen til Nice. Ettersom vi nå skal fra Italia til Frankrike måtte vi passe på å ta passet med. Guiden Alice fortalte at det kan være streng kontroll mellom landene her. Denne dagen gikk det greit. Noen syntes nok at det ble i meste laget med busskjøring. Denne strekninga, som vi brukte en time og førti minutter på, hadde vi kjørt da vi kom fra flyplassen på vei til der vi bodde i Alassio. I tillegg hadde vi også kjørt mye av samme rute tur/retur da vi besøkte Monaco tre dager tidligere. Selv vi, som liker godt å oppleve landskap fra buss, syntes det ble litt lite nytt å se. Vi skulle jo også kjøre den samme strekning enda en gang når vi skulle tilbake til flyplassen i Nice ved hjemreise. 

På vei inn til sentrum i Nice stoppet bussen på Mont Boron, på østsiden av byen, der det er en fantastisk utsikt over byen og litt av den franske rivieraen. 

Vi har vært i Nice to ganger før, i tillegg til et kort opphold da vi var på vei til vandretur i Provence. Her har vi likt oss godt, vi synes det er en passe stor by, i tillegg har det vært kort reisetid ettersom det er direkterute fra Trondheim. At det er fint å feriere her er det mange som har oppdaget, Nice er den byen etter Paris som er mest besøkt i Frankrike. 

De første som bosatte seg fast i Nice var grekere som kom fra Marseille rundt 350 f.Kr. Byen lå slik til at den gjennom tiden har vært viktig for maritime styrker. Lenge tilhørte Nice Italia, men fra 1860 har den vært fransk, bestemt ved folkeavstemning. Tidligere var Nice, som nå er den femte største byen i Frankrike, en fiskerlandsby. Nå er det det ikke mange fiskere igjen. 

Bussen satte oss av sentralt nede ved strandpromenaden, Promenade des Anglais. Deretter ble det en felles vandring rundt i byen med vår egen guide, Alice. 

Nice mest kjente hotell er Negresco, et eksklusivt hotell som ligger langs Promenade des Anglais. Hotellet er fra 1912 og har navnet sitt etter han som bygde det. I 1957 ble hotellet solgt til familien Augier, og Jeanne Augier (død i 2019, 95 år gammel) sørget for en enestående kunstsamling som alle kan komme inn og se. Ellers er hotellet fullspekket av luksus, og er langt utenfor vår økonomi. På Frankrikes nasjonaldag i 2016, ble Negresco brukt som feltsykehus etter lastebilangrepet på strandpromenaden som drepte 84 mennesker og skadet over 400. 

Place Masséna er det mest kjente plassen i Nice. Det første vi legger merke til på torget er Fontaine du Soleil fra 1956. Midt i fontenen står den syv meter høye marmorstatuen av solguden Apollo, en statuen som førte til stort opprør i Nice da den kom. Vanligvis så trekker Apollo solen over himmelen med fire vogner, men her er de fire vognene plassert på den greske solgudens hode. Folk reagerte også på at Apollo hadde for stor manndom. Dermed ble manndommen redusert med meisel.  

Som jeg har skrevet fra et tidligere besøk i byen så er det er på Place Masséna folk samles. Torget ligger mellom det nye og det gamle Nice. På Place Masséna starter Boulevard Jean Jaurés og en må over denne veien for å komme til resten av torget. Her skal en være forsiktig for her svinger trikken, og den går også midt over resten av Place Masséna, som er den største delen av dette torget. Her er det syv statuer av menn som kneler på ti meter høye stolper. Verket, som har tittelen "Conversation à Nice", ble plassert der i 2007 og er symbol på de syv kontinentene. Når det er mørkt lyser mennene opp i forskjellige farger. Det kan vi ikke se nå på lyse dagen. 

Vi rusler videre, nå ned mot stranda. 

Opéra de Nice fra 1882.

Vi går inn i gamlebyen i Nice, La Vielle Ville, og kjenner oss igjen enkelte steder fra forrige gang vi var her. Sist hadde vi bedre tid til å utforske byen, men gatene er like smale og husene like fargerike. Denne dagen var ikke felleslunch med i reiseprogrammet, så vi fem som reiste sammen spiste også lunch her. 

Place du Palais de Justice.

Vi tar en drikkepause på Place Rossetti hvor Cathédrale Sainte-Réparate de Nice ligger. 

Promenade du Paillon går gjennom en lang park som strekker seg fra Place Masséna, som jeg har skrevet om lengre oppe i innlegget, til Musée d`Art Moderne et d´Art Contemporain (MAMAC). Nederst i parken, rett ved Place Masséna ligger Fontaine Miroir d`Eau. Dette er et stort vannspeil hvor 128 vannstråler og 576 punkter med tåke kommer opp av bakken når du minst aner det. Vannspeilet dekker et område på nærmere 3000 kvadratmeter som er dekket med 2 cm vann. På kvelden, når det er mørkt, blir vannstrålene flerfarget. Nå var det ganske så stille her, men da vi besøkte Nice forrige gang var det et yrende liv her. 

Det nærmet seg slutten på besøket i Nice og reisefølget, som nå har hatt tid for seg selv i byen, møttes der vi ble satt av bussen noen timer tidligere. Når gubben og jeg summerer opp dagen er vi glade for at vi har vært her tidligere, og at vi da hadde god tid til å utforske byen. Du rekker ikke mye på noen få timer. 

Mens vi ventet på bussen som skulle ta oss tilbake til Alassio ruslet vi litt på strandpromenaden og tok en titt på Monument du Centenair. Monumentet er til minne om at Nice ble en del av Frankrike.