Viser innlegg sorter etter datoen for søket rennebu. Sorter etter relevans Vis alle innlegg
Viser innlegg sorter etter datoen for søket rennebu. Sorter etter relevans Vis alle innlegg

fredag 24. september 2021

Ekkertinden i Sunndalen.

 Dette er den mest utfordrende turen vi har gått. Den eneste turen vi kan sammenligne med er Svarthetta i Rennebu kommune, Men det er fire år siden vi gikk der, og vi var sikkert litt sprekere da. Den gangen gikk vi opp fra den innerste setra i Svartådalen, noe som gjorde stigninga tyngre enn den ordinære ruta fra Jøldalen. 

Ekkertinden ligger i Gjøra i Sunndalen, dalen som ligger mellom høye fjell på begge sider. Vi  kom kjørende ned Rv 70 fra Oppdal og etter ca. 30 km tok vi av der et skilt viste vei til Vollan camping og Vollaseter. Deretter fulgte vi Vollavegen litt over halvannen km til vi kom til en informasjonstavle ved Vollan gård. Derfra var det bare å belage seg på en tur som regnes som krevende, også på UT.no sine sider. Det er flere stier opp til toppen av Ekkertinden enn den vi valgte, og du kan også gjøre dette til en rundtur, ikke tur/retur som vi gjorde.


På denne turen må du huske å ta med vann ettersom det ikke er muligheter til å finne det før du er på Vollasetra. Så er det bare å ta fatt, og stigningen startet med det samme.



Selv om det er bratt er det fin sti som går i tett skog til vi kommer til skoggrensa, da åpner landskapet seg. 



Etter halvannen time var vi kommet til Vollasetra hvor vi tok en god stopp. 

Setra litt lengre opp er Langbakksetra.  





Junior, som var en av turfølget, hadde på forhånd sørget for at vi kunne koke kaffe underveis. I tillegg til litt mat gjorde det susen. Vollasetra er en selvbetjent DNT-overnatting som har sengeplass til hele 23 stykker. Plassene er fordelt på to senger i Selet, seks i Eldhuset, tre i Øyabua og flest sengeplasser i Fjøset med 12 plasser, fordelt på tre rom. I Eldhuset, Selet og Øyabua er det kokemuligheter. Det finnes også et proviantrom i Selet, så det er mulig å kjøpe seg litt mat dersom en bestemmer seg for å overnatte på sparket. En natt her anbefales virkelig. Historien til Vollaseter går så langt tilbake som til 1860 og ble drevet av Vollan gård til 1954. Da flyttet de seterdriften til Langbakksetra som kan sees på et bilde over her. I 1996 tok Kristiansund og Nordmøre Turistforening over setertunet Vollasetra. De fire bygningene var veldig forfalte, noen nesten helt kollapset, og de ble restaurert tilbake til så nært de originale som mulig. Stedet ble åpnet for vandrere i 2000. Vollasetra er et fint sted å gå om dersom en skal inn i Trollheimen. 



Vollaseter ligger på 750 moh. Herfra kan vi se over dalen, og på andre siden av fossen, høyt oppe, ligger enda en seter. Det er Liabøsetra som ligger på 925 moh. Vi befinner oss i Møre og Romsdal, mens Liabøsetra ligger i Trøndelag, i Oppdal kommune. Dit er det mulig å følge en sti herfra. 


Etter en god pause var det greit å fortsette vandringa oppover. Landskapet åpner seg, og det blir etter hvert noe lettere å gå.  

Vi ser oss tilbake ned på Vollasetra. 











Det var meldt vekslende vær denne dagen, og etter hvert kom noen mørke skyer. Heldigvis slapp vi regn, noe som kunne ha gjort nedturen utfordrende. 



Etter nærmere 5 kilometer, så godt som rett opp, er vi på toppen. Den viser seg å være flatere enn en kanskje skulle tro. 



1000 meter rett ned til Gjøra og elva Driva. Nærmere den stupbratte kanten torde ikke jeg å gå. Magesuget kjentes godt. 






Når en står på kanten av stupet forstår vi hvorfor Ekkertinden er kalt Sunndalens svar på Preikestolen. En skal være varsom med å gå for nært kanten ettersom det skal være en del løse steiner der. 



Det begynte å blåse en del mens vi var på toppen, men vi fant le slik at vi fikk spist resten av matpakkene våre. Etterpå var det bare å ta fatt på veien ned igjen, samme veien som vi kom opp. Første del, som ikke var så bratt, gikk greit. Men fra Vollasetra og ned var det ille, selv om jeg brukte alle knep jeg hadde lært for å skåne knærne best mulig. 





Med utsikt i retning Gråura.



Dagens tur fra Vollan Gård til Ekkertinden. 

onsdag 24. februar 2021

Vandring gjennom Jøldalen til Svartådalen, og topptur til Svarthetta.

I 2017 ble det endelig tur i Trollheimen, fra parkeringa før Jøldalshytta til Svartådalen. Veien, som er bomvei, går fra Grindal i Rennebu til parkering på Kleva, fire km før hytta. Med oss på turen innover dalen hadde vi kjentfolk i området. Juniors svigerfamilie har nemlig en fantastisk fin seter der Svartådalen starter. Denne var også målet vårt denne dagen. Det regnet så det var bare å ta på seg regntøy. 

Jøldalshytta. 



Det er veldig kjekt å ha privat guide gjennom Jøldalen.





Etter litt over 10 km, der Svartådalen starter, slutter seterveien. Vi er ferdig med dagens vandring. Over brua, på høyre hånd, ligger Søstuggusetra. Den har tilhørt gården Sørstuggu på Grindal i Rennebu, i generasjoner.


Utsikt mot Svartådalen. 


Vi hadde brukt føttene for å komme til setra, en brukte traktor, mens ungfolket kom ridende. 




Fiske måtte selvfølgelig prøves i Svartåa. Trollhetta i bakgrunnen.



Vi hadde noen trivelige dager på Søstuggusetra. Mest avslapning, men en tur opp på Svarthetta, eller Svarthøtta som den også kalles, måtte vi få med oss. Fra setra hadde vi fin utsikt mot toppen. 


Vi gikk fra Søstuggusetra, og det var bratt til tider. Selv om det var midt i juli lå det snøfonner underveis. Det ble mer og mer steinete jo nærmere toppen vi kom.  





Utsikt mot Jøldalen.


Utsikt mot Trollhetta. Og langt der nede, litt til høyre midt på bilde, skimter vi Søstuggusetra.




Det gikk egentlig veldig greit å komme seg opp til toppen som ligger på 1548 m.o.h. Svarthetta er et grensepunkt mellom kommunene Rennebu, Rindal, Surnadal og Oppdal, og er det høyeste fjellet i Rennebu. 


Det er en fantastisk fin utsikt herfra. På ut.no sine nettside kan vi lese at vi ser mot Nerskogen, Rennebufjella, Snota, Blåhø, Storlifjellet, Neadalssnota og selvfølgelig Trollhetta. 










Vi la nedturen litt til høyre for der vi gikk oppover. Det kan du se på kartet under. 






Det gikk greit ned fra fjellet også. Til venstre midt på bilde under ser vi igjen setervollen på Søstuggusetra.


Fine dager på Søstuggusetra var over. Det regnet godt da vi gikk innover så fotografering var ikke enkelt. Derfor måtte det bli noen bilder på turen tilbake til bilen også. Veien vår videre skulle gå til Grimsdalen i Innlandet fylke hvor en ny vandring ventet. 





Vår vandrerute. Det grønne merket er parkeringa på Kleva ved Jøldalshytta, mens det røde er Søstuggusetra.


Kjøreruta vår hjemmefra til parkeringa før Jøldalshytta.